Tinkie

Det glemte jeg forsåvidt å si. Kuro får også innimellom trekke en del (sykkel, meg, fulle flasker med vann) og bære kløv på de kortere turene våre.

Sånn er min shiba også. Han tåler definitivt å bare få tisseturer, og det hender nå rett som det er at han bare får det. Ellers er han med på joggeturer når jeg jogger (litt opp og ned, skal ta det opp igjen nå), skogsturer gjerne en gang i uka, sykkeltur en gang i uka kanskje, tur med en hundevenn innimellom og ellers tissetur på 15-30 minutter morgen og kveld. Han får ikke så mye mental stimuli for tiden, men det er tydelig at han er mer enn tilfreds med å få brukt kroppen sin.

Wow, jeg har ikke vært innom her engang siden slutten av juni... Forrige joggetur var 22. juni. Jaja, sånn er det med magetrøbbel. NÅ er jeg forhåpentligvis igang igjen! Det ble en frisk 3 kms joggetur på 21 minutter, rett i overkant av 8,5 km/t i gjennomsnitt. Tatt i betraktning at det inkluderte bæsjestopp for Kuro og en skikkelig, skikkelig bratt og kjip oppoverbakke, er jeg ordentlig fornøyd altså! Regnet en del da, så det var veldig interessant å ta av seg toppen og se alle de våte flekkene på sports-bh-en. Og litt tilfredsstillende å vite at mesteparten var svette og ikke vann! Og naturligvis litt situps og slikt på yogamatte hjemme da jeg kom inn igjen. Fornøyd!

Nuvel, det er et imponerende drittvær her i hvert fall. Sånn siden du helt sikkert vil oppleve utrolig mye av trøndernaturen hvis du blir sendt opp hit på sykehus.

Å næmmen hællandussen så nydelig Lyra var da hun var valp da! :wub: Vi krysser fingrene her!

Du har ikke hatt dødskåt hormonhann, har du vel? :lol: En ting er å ikke prøve seg, en annen er å ikke bli stressa. Og hvorvidt det går eller ikke, varierer nok fra hund til hund, og er ikke bare avhengig av oppdragelse. Når NABOtispa har løpetid, er Kuro helt ødelagt og løper rundt og piper. Hvis han ikke får løpe rundt, ligger han rolig og piper. Og klynker, og hyler, og spiser ikke. (Nabotispa er sjærsten hans altså, så det er ikke en hvilken som helst tispe.) Da hjelper det ikke å fortelle ham at det ikke er lov, det eneste som nytter er å gå lange turer i andre områder enn der hun er, for å slite ham ut uten at han rekker å få sniffet i seg noe av løpetidlukten hennes. Jeg støtter Djervekvinnen jeg - prøv å finne pass til enten hann eller løpetispe i løpetidsperioden, det tror jeg er den beste løsningen

Naturligvis. Mamma og pappa bor vegg i vegg med farmor og farfar, de. Vi barna har alltid hatt utrolig stor glede av det, naturligvis, men det kan ikke ha vært bare moro...

Tydeligvis ikke... Uff, kinkig situasjon dette her altså, det er jo tross alt muligens noe som vil kreve livslang pleie, og da er det vanskelig å bestemme hvem som egentlig skal være ansvarlige for dette. Det er jo ikke vanskjøtsel fra tidligere eier som har forårsaket det heller, tenker jeg, liksom

Men hvis greia er at dette ikke går på deres forsikring fordi det dukket opp i karantenetiden, så virker det for meg som om det er noe som burde dekkes av Charlottes eller tidligere eier. Veldig dumt at ikke de hadde forsikring som bare kunne overføres til ditt navn...

Synes Baklidammen virker litt ålreit, står et par steder at det skal være gode muligheter for fisk der. Og siden jeg aldri har fått fisk før, så hadde det kanskje vært litt koselig. Er det fint der elleeer?

Jeg må innrømme at jeg heller en del mot Bymarka, dette er tross alt vår første telttur med hund og sånn, og da er det kjekt om det ikke er milevis hjem. Men jeg er fryktelig lite kjent! Forslag til fiskevann vi kan gå til, som jeg kan finne i kart?

Folkens! Jeg og sambis'n har lyst på en telttur i nærheten av et vann vi kan fiske litt i i løpet av sommeren. Det må være noenlunde mulig å komme seg dit til fots og/eller med buss, da vi ikke har bil. Vi bor på Ila. Noen som har noen tips?

Hvis valpen hopper opp, så gir dere den ikke noe oppmerksomhet før den har hoppet ned. Evt. ta et skritt unna så forbeina kommer ned på gulvet igjen, og så ros masse. En terrier må man ikke være streng med, man må være konsekvent. Det er to veldig forskjellige ting, og forskjellen ligger i at det å være konsekvent, bare betyr at dere opprettholder reglene dere har laget, ikke at han ikke får lov til noen ting. For eksempel synes jeg det er helt greit å ha hunden min oppi sofaen. Det betyr ikke at han er uoppdragen hvis han er i sofaen, for det får han lov til. Derimot får han ikke lov å hoppe opp i sofaen hos fremmede uten å ha fått tillatelse først - og DER kommer dette med å være konsekvent inn i bildet, da må han aldri få lov å hoppe opp i en sofa hos fremmede før han får lov. Når valpen piper, så må du gjøre en vurdering på om det er noe den trenger. Er den sulten? Tørst? Må den tisse? Hvis svaret på alt dette er nei, så bare overse pipingen, og når han blir stille, kan du belønne og finne på ting med ham. Men ikke la ham pipe og klynke seg til kos hele tiden, det kan bli slitsomt.

Hjemme hos meg fikk vi smake da vi var små, men jo eldre vi ble, jo mindre fikk vi smake. Jeg tror de har gått litt tilbake på den regelen med mine to yngste søstre som fortsatt bor hjemme. Jeg fikk ikke med meg alkohol, og jeg begynte å drikke som 17-åring. Det eneste mamma og pappa har trengt å forholde seg til av det, var da jeg ikke klarte å komme meg hjem fra kjæresten min dagen ETTER fordi jeg var så fyllesyk. Vi var på sommerferie i Hellas det året jeg fylte 18 - to måneder før bursdagen min. DA fikk jeg lov å drikke. Ellers var det null alkohol på meg hjemme før jeg fylte 18, og det samme gjelder for alle de andre barna. Men pappa sa da han kjørte meg hjem fra kjæresten at "Det er noe av det som er med å være foreldre. Man må holde igjen så lenge man klarer, og så må man bare la det stå til." Jeg kunne både ha kommet hjem full og ringt dem på fylla for å få hjelp, men det hadde fått konsekvenser. Klarer man ikke passe på seg selv, så får man ikke lov liksom. Og det er fornuftig i mine øyne. Jeg kjøpte ikke alkohol til den søsteren min som nå er fylt 18 annet enn til jul i fjor - én måned før bursdagen hennes. Til den andre søsteren min tror jeg faktisk aldri at jeg kommer til å gjøre det. Men lillebroren min, han kjøpte jeg til oftere enn jeg kjøpte til meg selv etter at jeg fylte 18 - han var halvannet år yngre enn meg og av typen som sto og "fiska", som han sa. Det syntes jeg var så innmari kjipt at da kjøpte jeg heller en sixpack til ham.

Da jeg var liten, husker jeg faktisk ordentlig godt at mamma lærte meg å hviske ting i øret hennes istedenfor å si det høyt. Husker vi så en veldig gravid dame i svømmehallen en gang, og da strakte jeg meg opp mot mamma og hvisket "Jeg håper hun er gravid, for hvis ikke er hun skikkelig tjukk!", og da fikk jeg ros for at jeg hadde vært så flink og hvisket det istedenfor å si det høyt. Men det er mulig sånt bare funket på meg fordi jeg var redd for å gjøre folk lei seg, da.

Du har lagt ut skuffende få bilder av Ares. *snurt*

Jeg er veldig glad du er så åpen om det, jeg, Nirm. Ikke bare fordi jeg er nysgjerrig på hele tematikken og det da er kjempespennende å få høre tanker, synspunkter og opplevelser fra en "insider", men også fordi jo flere som står frem med det, jo vanligere og mer ufarlig blir det for hvermannsen.

Kremfarget toller i vinterlandskap, det må jeg ha en gang i livet mitt.

Ja. Naboen sa virkelig at det hørtes ut som analprobing. :lol: Og altså, du har jo hørt et shibahyl, så du skjønner sikkert hva han mener. Men ærlig talt, man kan ikke SI sånn - og i hvert fall ikke til folk du ikke vet fornavnet på engang! :lol: Slem nabo. Han drev heldigvis og flyttet. Ja, jeg tror faktisk at nå har han funnet roen! Så nå kommer jeg til å holde igjen på det å flytte ganske lenge, kjenner jeg Hvis vi i verste fall trenger ny katt hver gang vi flytter, så kan vi ikke flytte så ofte

Her om dagen møtte vi på en nabo i heisen. Han hilste på Kuro, og spurte oss om vi bodde i 5B. Ja, sa i. Vel, han bodde i 4B, altså i leiligheten direkte under oss, og han kunne informere om at hunden hørtes ut som om han ble analprobet rett som det var, med høylydte skrik med bare sekunders mellomrom. Jeg døde litt inni meg. Var virkelig ikke separasjonsangsten blitt noe bedre? Jeg spurte litt mer for å prøve å finne ut når dette var - jeg mener, det er jo faktisk ikke så mange måneder siden vi fikk katt, og før det var det jo mye hyling. Men han var ikke sikker, og jeg gikk ut av heisen med vondt i magen. Etter det har sambis og jeg nærmest listet oss ut av leiligheten for å høre etter om han hyler eller ikke når vi går. Vi har ikke hørt noe, men likevel er bekymringen der for at han setter i gang etter at vi har dratt. I dag morges var ikke sambis kommet hjem fra kompisenes gamingnatt før jeg sto opp. Jeg dro på jobb og møtte ham på veien, da var han på vei hjem. Og da jeg kom hjem fra jobb, kunne han meddele at han hadde listet seg inn - og Kuro hadde ikke VÅKNET engang, for han sov så søtt på sofaen, bare 15 minutter etter at jeg hadde dratt. HURRA!

Nå begynte jeg også å grine, og jeg er på vei ut døra til jobb! Fysj og fy. Men jeg klarte bare ikke la være, se så utrolig LYKKELIG Putle ser ut på bildene av dere sammen! Ååååå :wub:

All dumping av dyr er forkastelig, uansett hva slags dyr det er snakk om. Men det var enda godt det var utenfor FOD og ikke alene ute i skogen, som Soppen sa.

Vi bor på Ila, men om du skulle være i nærheten en gang så kan vi gjerne møtes Jeg har en shibahann på snart to år. Han kan være kranglete med andre hanner, men han har godt språk og er leken og flink med valper som ikke er for engstelige av seg. Er de for engstelige, vet han ikke helt hva han skal gjøre med dem, men en normal labradorvalp vil han nok like kjempegodt.

Døh, ærlig talt, det kan da absolutt gå for shiba også det der.