Lilletroll begynte helt plutselig å stemple innom når han var ute og lekte med andre valper. Med begge forbeina, alt han klarte, i kneskålene. Hurra. Og så fant han ut at det var så gøy at jeg nesten falt, så da fikk han med leonbergeren, satte avgårde mot meg, og snek seg såvidt forbi beina mine - slik at hun kræsjet inn i knærne mine. Ævv.
Men i senga og sofaen er han kjempehensynsfull. Særlig i senga, der foretrekker han å ligge i fotenden, og hvis han kommer lenger opp, merker jeg det som regel ikke før jeg våkner av meg selv, for da har han lagt seg med ryggen inntil ryggen min.
Men jeg gleder meg noe vilt til valpehjørnetennene går, altså. Høhø. Ævve.