I går hadde vi besøk av en schäfer-tispe ved navn Tosca, som er 7 år gammel. (Ingen bilder, det er aaalt for mørkt her om kvelden!) Hun og Kuro lekte og koste seg, og Kuro var egentlig ganske sliten på morgenen i dag. Da jeg spiste frokost, satt han og prøvde å stirre meg i senk ("Få maten din'a... Få maten din'a... Stemmen hans er litt som en tegneseriefigurgutt. Ikke pipende og skjærende, men sånn lys og litt østkant-Oslo-dialekt. Haha.), og da jeg overså ham begynte han å pipe litt og la forbeina oppi sofaen. Etter beinbruddet har han nemlig ikke turt å prøve å hoppe opp, så det klarer han ikke ennå. Så tok han seg to runder rundt bordet, før han kom med forbeina oppi igjen, slik han gjør når han bare vil oppi for å kose, så da kapitulerte jeg og tok ham oppi til meg. Da la han seg inntil låret mitt og sovnet. Søte.
Ingen morgenfugl, den hunden der, altså.
"Kan'ke vi bare gå og legge oss igjen'a...?"
Som dere ser på innlegget over, så har Kuro vært på playdate med Euro og en japansk spisshund ved navn Balder! Kjempekoselig treff, ta en kikk innom albumet til Europia, det var kjempehyggelig! Kuro syntes MEGASTORE dalmatinerEuro var kjempeskummel, og hylte hver gang Euro kom borti ham med labben eller tok ham igjen, haha. Så da gadd ikke Euro mer, men løp og lekte med Balder istedet. Det skjønner jeg godt, Balder veier jo faktisk mindre enn ham nå og er lettere å kaste seg på, haha.
Vi slapp dem i nedre del av Nygårdsparken, og det gikk kjempefint! Kuro kommer på innkalling ( ), Balder not so much når det er noe spennende (ennå en annen hund...) i andre enden av parken.
Jeg merker at jeg tenker annerledes når jeg har hund. Plutselig skulle jeg PLANLEGGE om jeg skulle gå eller ta bybane til parken. Sånn siden Kuro aldri har tatt bybane før. Bybane tok han på strak arm, men hylte litt siden Balder tok den sammen med oss. Og tror dere ikke pinadø at en vilt fremmed mann ser kjempesint på ham og hysjer?! GJØR man sånn? Prøver å oppdra andres hunder? Jeg mener, jeg prøvde jo på min måte å hysje på ham ved å avlede ham og rose ham når han var stille, men det er ikke alltid like lett med en 3 1/2 mnd gammel valp... Og det hjelper HVERTFALL ikke å være streng og sint med ham, da blir han bare usikker og begynner å bjeffe. Jeg ble helt satt ut, jeg. Men heldigvis så gav Kuro seg med lydene ganske kjapt. Jeg tror ikke han registrerte denne mannen engang.
Uansett! Bybane gikk strålende, Kuro var litt redd og lekte ikke så veldig mye da Euro og den andre shibaen var med, men han og Balder fikk løpe litt til etter at de andre hadde gått, og da gikk det kjempeflott. Flinke søte lille vofs. Den andre shibaeieren kommenterte "Næmmen jøss, så sosial og kjælen han var, da!" med et kjempesmil.
Her kommer bildene Europia tok der Kuro er med!
Kuro og Balder susser litt på hverandre. Sjekk Balder da! "Tar du biiilde nåååå? Ta bilde daaa..."
Den andre shibaen turte nesten å susse meg i ansiktet! Kuro stikker hodet opp for å snuse litt fra mellom føttene mine.
Det ser jo nesten ut som om han kan å ikke trekke! Haha.
Nei'a mamma, ikke ansikteeeeet...
Blir ikke så mye krøll på halen når han synes det er skummelt!
Godis? godis? godis? godis? godis? Litt som måkene i Nemo. mine? mine? mine? mine?