Det lurer jeg også på. Er på jakt etter hund nummer to, og vurderer japansk spisshund av flere grunner. Det eneste negative jeg noensinne har lest om den er at den kan finne på å bjeffe en del, men det kan man jo forsøke å regulere selv. De jeg har kommet i kontakt med som har japansk spisshund har ingenting negativt å si om rasen, og anbefaler den på det sterkeste.
Jeg har en standard dachs fra før, og den passer også til alle kriteriene dine, med ett unntak: den kan være sta. Lærer forsåvidt raskt, men det er ikke alltid den gidder å gjøre det du ber den om. Min lærte raskt hva han hadde lov til og ikke når vi er inne, så der har vi hatt få problemer. Til gjengjeld kan vi ikke ha han løs ute enda fordi han ikke kommer når vi roper hvis det skjer noe mer spennende. Enkelte dager er han superflink, andre dager er han helt håpløs (derfor er langlinen genial). Men med tålmodighet kan man nok lære dachsen det meste. På den positive siden er de utrolig sterke og utholdende, elsker turer og å gå i skog og fjell. De er kosete og stortrives på sofaen så lenge den har fått tur, de elsker mennesker (min gjør, men har hørt at de langhårete kan være litt skeptisk til fremmede) og de har personlighet i bøtter og spann. Som mange har sagt før meg, du får mye hund for pengene, selv om bena er korte. Pelsstell er ikke krevende, og de røyter ikke så mye.