Glemte å nevne at sitt på avstand er en vanskelig greie. Han kommer alltid inn til meg. Nå har vi gått fra at sitt betyr (bråsnu og komme til mor) til at setter seg på avstand. Idag prøvde jeg for første gang sitt i fart (mot ball). Det fungerte! Det er ikke snakk om noe superrask reaksjon og han bruker tid og snur seg. Men da er vi jo på vei?
Ellers går båndtreningen supert. Nå trenger jeg omtrent ikke minne han på det i løpet av en tur. Han trekker ikke i flexi heller ( ja jeg liker flexi jeg, da får han lukte mye mer..)
Så prøvde vi å sykle i går, det var dritmorsomt!! Jeg var litt redd i starten, men han er så lett å kommandere, og han bryr seg katta om andre mennesker, syklister, joggere. Hunder er han interessert i men går forbi med overtalelse. Vi syklet bare 3 km og han var ikke sliten i hele tatt. Men han storkoste seg
Også er han fortsatt forbanna flott da