denne tråden føltes litt som et hån. For ca 5 minutter siden tråkket jeg rett i vannskåla da jeg skulle fôre hunder (ja de får mat midt på dagen da vi går den lange turen først). Den står foran fôrkassene da det er eneste stedet den ikke er i veien, men jaggu er den det alikevel.
Dyrlegen hadde ingen problemer med å avlive min syke og tidvis sinna hund, selvom han ikke hadde noen diagnose og vetn vi var hos aldri hadde sett hunden før.
Jeg glemte saksa mi! Haha.
Dette må vi gjenta, virkelig koselig dag og masse koselige folk! Ikke var det noe skummelt å gå i ringen heller, og jeg ble ikke engang skuffet over å være sist (slik jeg kan bli på utstilling = supersur)