Jeg kjenner jeg er veldig utolmodig..
I hele dag har jeg omtrent hatt tlf i hånda! da jeg lå i badetkaret ringer tlf og jeg spretter ut som lynvingen! Det var et 32 nr, det iiiiler i magen
Jeg tar den, får med meg en halvsettning, det eneste jeg hørte var barnehage! "Desverre" var det ikke riktig barnehage, altså den jeg gjerne vil ha svar fra, men en barnehage jeg er ringevikar for som lurte på om jeg kunne jobbe i morgen, koselig barnehage så veldig hyggelig skal det bli i morgen! Dog ikke den barnehagen jeg ville ha tlf fra.
Da klokken bikket 18.00 var alt håp for tlf denne dagen borte. Jeg sender en melding til referanseperson nr 2 å spør om barnehagen har ringt han. Nei, ingen har ringt. Håpet synker til knærne. Prøver å ikke tenke på det, men gir opp etter ca fire sekunder. Svak som jeg er sender jeg en mail til barnehagedamen og hører om hun har kommet til noen beslutning, forsikrer om at jeg ikke liker å mase men at jeg er veldig spent (hvor bra dette er for å få jobben aner jeg ikke, men jeg trenger ro i sjela!)
Etter en veldig lang halvtime får jeg mail tilbake på at hun desverre ikke har fått tak i referanseperson nr 2, men skal prøve igjen i morgen. Jeg sender da meld til referanseperson 2 at "I morgen skal du ha tlf på deg hele dagen og da den uansett".
Er det fortsatt håp? Jeg håper at om jeg hadde vært uaktuell så hadde hun sakt det bare i stedet for å drive å ringe referanser, hadde jeg vært uaktuell så trenger hun vel ikke drive på slikt?
Jeg skal aldri søke en jobb jeg vil ha igjen, takler ikke presset kjenner jeg!