Thea

Det kan hjelpe å væte noen kluter eller tauleker med vann og legge i fryseren en stund, det er godt å tygge på

Det har vært skrevet veldig kritisk om dette i media tidligere også: Problemet er vel at uansett hva som sies og skrives om dem, så er det en motehund og folk vil ha søte teddybjørner uten behov, som de tror de får. Så markedet er der uansett hva som står i Dagbladet

Vi er veldig fornøyde med Robur ? Mye bra ingredienser, ordentlig kjøtt, og ikke bare beinmel og sånt. Billigere enn Acana som de fikk før og begge hundene tåler det bra. https://vetzoo.no/robur-sen-single-protein-lamb-rice

De jeg syns er penest: toller, flat, welsh springer, jaktlabrador (spesielt de svarte), jaktgolden, aussie, langhårscollie (spesielt blue merle og tricolor), dalmatiner, riesenschnauzer, doberman, elghund (spesielt de grå), landseer, malamute. Noen eurasiere, men mange er så dårlig bygget at jeg klarer ikke synes de er så fine lenger. Minst fine: Mops, griffon, en del av de små rasene som har veldig kort nese, liten plass til tenner og hvor øynene blir uproporsjonalt store, utstillingsschæfer, chow chow. Jeg er også veldig lei alle doodlene/cobberdogene i nabolaget med eiere som glemte at det var hund de skaffet seg og ikke teddybjørn, så jeg blir sint av å se alle de teddybjørnene med "fleecepels" . Men det har mer å gjøre med hva jeg har lært å assosiere med utseendet ?

Collie ? Vokste opp med verdens snilleste, godeste collie, så de er spesielle for meg. Hadde vært gøy med en mindre hund også, f.eks. parson russell. De virker kule og aktive. Og barbet ser ut som artige hunder! Hadde sikkert vært gøy for samboeren å stille ut også.

Vi har to og trives med det. Skulle gjerne hatt tre. Men som Simira er inne på, kommer det veldig an på typen hund hvor mye jobb det er! Vi har to med veldig forskjellige behov og ønsker. Det er ganske slitsomt å gå separate turer og så videre, sånn at begge skal få en tur de blir fornøyde med. Noe blir jo lettere når de er så forskjellige også, eurasieren er ikke interessert i alle de tingene tolleren er interessert i, så det blir ingen konflikter av f.eks. pinnene eller ballene i hagen som tolleren eier. Men på enkelte områder tror jeg de hadde hatt mer glede av hverandre om de var likere. Tolleren vil helst ligge tett inntil, mens eurasieren vil ha avstand.

Jeg er vegetarianer, og det er samboeren også. Men hundene har ikke valgt å være det, så de får slippe det. De velger i aller høyeste grad å være kjøttspisere. Jeg tenker som så at landbruksdyr i liten grad slaktes på grunn av kjæledyrmat - de slaktes for å bli menneskemat og så går biproduktene til dyrefor - ting som beinmel, brusk og innmat det ikke er marked for som menneskemat lenger. Når dyrene uansett slaktes, er det bra at hele dyret blir brukt. Da kan like godt hundene våre spise det, i stedet for at de må spise vegetar-fôr mens biproduktene går til sement og biodiesel. Det er allerede mye som "bare" går til sement eller fyringsolje. De siste årene har det jo vært en trend med mer og mer kjøtt i hundefôr, typ Orijen og Acana. Det har blitt vanlig både med større andel kjøttproteiner og mer ordentlig kjøtt i stedet for brusk og bein. Og dette syns jeg er litt vanskelig etisk sett, for jeg syns det er bra at noen spiser biproduktene og at hele dyret blir utnyttet best mulig når de først skal slaktes. Samtidig vil jeg gjerne gi hundene mat av god kvalitet, med en god del "ordentlig" kjøtt og ikke så mye bein og brusk.

Tusen takk for svar!

Er det jeg tenker også, at vi skal jo leve med hunden resten av tiden også, og de andre hundene her skal også leve med den hunden. Så det er viktig at det er en som passer i familien, og hvor det er størst sjanse for at det går bra med tre hannhunder sammen, og da tenker jeg at en retriever sannsynligvis vil passe best inn. Jeg har vel vært innom de fleste raser ? Men som Simira sier ser man retrievere like ofte i de høye klassene som bruksaussie eller groenendael av brukslinjer. Og siden vi enn så lenge bor i et tett befolket nabolag med naboer på alle sider av huset, og gatene er fulle av unger, hunder i bånd, løse hunder langs fortauet, sparkesykler, syklister, skateboardere, turgåere, folk på rulleskøyter osv, skulle tro det var parade i blant, så vil jeg veldig gjerne ha en hund som ikke har noe særlig skarphet eller nerver som kan skape trøbbel. Eurasieren her er heldigvis sånn skrudd sammen at om han skvetter av et barn som plutselig hopper fram til ham, så hopper han bare unna selv. Men det hadde vært et pluss om hund nummer 3 er en hund som sannsynligvis ser på verden som en fest og hvor alle er en potensiell ny bestevenn. Lite vokt hadde også vært et pluss, men det får gå. Har blitt litt overraska over mengden vokt på tolleren her og har jobbet mye med det. Virker som han har mer av det enn en del andre tollere. Vet ikke om det er noe mindre på jaktgolden eller om det er mye det samme? Vår toller er også veldig lite stressa i arbeid og det er aldri noe lyd mens han jobber, og det er utrolig fint. Har skjønt mange kan slite med stress og lyd, kanskje særlig jaktgolden? Leste noe om at sportslinjer på jaktgolden snart ikke egner seg for jaktprøver, fordi de er SÅÅ KLARE for jobb hvert eneste sekund av alle de timene på jakt, mens de egentlig burde slappet av. Der er jeg veldig godt vant, vår toller var veldig lett å trene til å ta det rolig i pausene. En annen ting jeg tenker på er mentaliteten. Noen tollere syns seler og kobbel er ekkelt, noen syns våte underlag er ekkelt, noen er redde for agilitytunneler, noen er skuddredde, noen er miljøberørte, noen er lite sosiale med fremmede... Innbiller meg sånt er mindre vanlig på jaktgolden? Etter det jeg har sett virker det også som man får litt mer av alt med en jaktgolden, og da også kanskje litt mer godbit-iver og lekelyst? Når det gjelder helse er det jo blant annet en del autoimmunt på toller, mens det på jaktgolden virker å være mer allergi, øreplager, HD og AD? Er det ca like god sjanse til å få et friskt individ om man gjør god research på forhånd?

Takk for svar og takk for råd! Føler dette blir en "kjøp bc"-tråd i stedet for om forskjellene på retrieverne ? Kanskje jeg må kapitulere. Jeg hører hva dere sier, men er det virkelig så umulig å få en fungerende jaktgolden? Jeg har sett etter kombinasjoner hvor det er resultater på begge sider av slekta, og der har jeg funnet mer blant jaktgolden enn toller. Er jo synd å måtte få seg en rase man egentlig ikke vil ha fordi ingen andre duger. Jeg syns det virker litt sånn med BC også som dere sier om jaktgolden, at satt på spissen får man enten en bra hund eller så får man det ikke? ?‍♀️ Har jammen sett mye forskjellig der også. Om jeg ender opp med det verste eksempelet av rasen vil jeg heller det skal være en jaktgolden enn en bc for å si det sånn ? Når vims og vokt og pubertal i årevis er det verste så tenker jeg det fortsatt er noe jeg vil takle mye bedre enn nerver og gjeting av barn, sykler og skygger. Jeg hadde en terv for 20 år siden som ikke var god i hodet og vil ikke risikere noe lignende. Jeg må jo revurdere om det virkelig ikke går, men syns det er rart om jaktgolden er så umulig å få til ting med også? ?‍♀️

Jeg har prøvd å falle for gjetere, for jeg ser jo at de og LP går godt sammen, men må nok innse at jeg er en retrieverperson! Har i dag en eurasier og en toller, og drømmer om en hund til om et år eller to. Aller helst vil jeg ha en av hver retrieverrase ? Men tenker at jaktgolden eller en toller til er mest aktuelt. Evt muligens jaktlabrador, men har skjønt at de kan være vanskelige å få tak i om man ikke driver med praktisk jakt? For kontekst: Jeg er glad i LP og rally, evt litt agility for gøy, og så blir det litt retrieverjakttrening for hundens skyld. Jeg ønsker å nå så langt som mulig i LP, minst LP3, gjerne fci3. Ønsker mye arbeidslyst, en hund som ikke er den vanskeligste å trene opp til fokus rundt forstyrrelser og en hund som går greit å trene opp til at både leker og godbiter stort sett er relevante forsterkere. Og selvfølgelig frisk hund med god mentalitet. Er ellers glad i lange turer i skogen både til fots og på kickbike, så en hund som liker å trekke er et pluss, men ikke superviktig. Er det noen som har erfaring med både jaktgolden og toller, som kan si litt om forskjellene?

En drømmevalp for meg er en valp som kommer fra linjer med lite sykdom, god mentalitet, gode arbeidsevner og funksjonelt eksteriør. Fra en oppdretter som bruker mye tid på å gi valpene den beste starten på livet og introduserer dem til mye forskjellig uten å overdrive. En valp som er litt gæren, med masse lek og futt og fart og arbeidslyst, som digger verden og syns livet er en fest.

Som Simira var inne på er det forskjell på trener og instruktør. Det ene ordet brukes stort sett for å beskrive noen som trener hund, mens det andre beskriver noen som trener mennesker. Jeg har f.eks. gått Canis sin ettårige klikkertrenerutdannelse og det er ikke noe annet enn en utdannelse hvor man lærer å trene hund. En instruktørutdannelse lærer deg (forhåpentligvis) å trene mennesker til å trene sin hund. Jeg ville ikke funnet på å holde kurs uten en skikkelig instruktørutdannelse. Jeg er helt enig i at det er et skummelt marked hvor folk kan påstå omtrent hva som helst uten å ha belegg for det. Så det er viktig å sjekke bakgrunnen til folk og se at de i det minste har en solid instruktørutdannelse i bunnen. Men det du nevner med personlig erfaring er heller ikke så lett å bruke som målestokk. Jeg har vært på kurs hos folk som har vært dyktige til å få konkurranseresultater med sine egne hunder, men som har slitt med å lære bort, og har slitt med andre raser enn sin egen. Jeg har også vært på kurs hos folk som på papiret ikke har mye av egne konkurranseresultater å vise til, men som derimot har vært ekstremt dyktige til å lære bort og har lært mange folk å bli gode til å trene hund. Det kommer også litt an på hva man trenger hjelp til. Hvis det var passering jeg slet med, hadde det ikke hjulpet meg noe om en trener var sabla god til å lære inn fci3-øvelser. Det vil muligens ikke synes så godt at en instruktør har hjulpet hundrevis av hunder med hverdagsutfordringer, men en slik instruktør kan være et bedre valg for den vanlige hundeeier enn en instruktør som har drøssevis av titler på hunden sin. Det du sier om at det er vanskelig å finne fram til gode instruktører er virkelig et kjempeproblem. Og så har man problemet med at de som "garanterer resultater" med den type problemer, ofte bruker metoder som frarådes av Mattilsynet og straffer vekk symptomene på den utfordrende atferden. Når den eieren da til slutt kommer til en dyktig instruktør, er problemet verre, tar lenger tid å fikse, er som å se på sakte-TV og er vanskelig å lage flashy reklamevideoer av. En ny hundeeier vil vel gjerne heller gå til noen som garanterer å fikse dette på en time ? Til spørsmålet til TS ville jeg sjekket ut Canis og Catch sine instruktørutdannelser, men det er fordi jeg klikkertrener. Så det kommer an på hva du er interessert i? Hva vil du ha ut av utdannelsen?

Helt enig i at hundene bør være velbygde. Men det er ikke slik at en dommer nødvendigvis setter opp de sunneste hundene. Dommeren dømmer etter en standard, og i standarden til golden står det at de skal være kraftfulle med bred skalle, kraftig snuteparti, kraftige kjever, kraftig, muskuløs, kort lend, med kraftige baklemmer. Når alt skal være "kraftig", så vil enkelte sette opp den kraftigste først. Som gir enda kraftigere hunder, som gjør dommerne vant til at de er enda kraftigere, som gjør at de setter opp enda kraftigere hunder... Og så blir det som i bildene i denne tråden, en helt enorm endring i utseendet. Og da blir rasene gjerne delt (enten offisielt eller uoffisielt) i jakt/bruks og showlinjer. Jeg håper de fleste seriøse oppdrettere klarer å se forskjell på bra eksteriør og dårlig eksteriør i egen rase slik at de klarer å se hva som er en bra kombinasjon. Selv om man kan se en trend om man stiller en hund mye, er ikke alle dommere enige om hvordan en bra hund ser ut. Og det er ikke alltid de har fokus på funksjonalitet. Enkelte ganger får man ikke mye tilbakemeldinger heller, så det blir ikke en skikkelig gjennomgang av eksteriøret. Ofte legges det også vekt på småfeil som ikke har noe å si for hunden. Her i huset har vi en champion og en som ikke er det, og han som ikke er det er definitivt best bygd, men han har litt mye krøll på halen. Han som er champion holdt på å ikke bli det fordi han har feil farge på snuta (og ikke fordi han har hårreisende dårlig front). Men han har jo så mye fin pels ? Han fikk forøvrig i kritikken på tre utstillinger etter hverandre, "lavt ansatt hale", "godt ansatt hale", "for høyt ansatt hale". Så det føles jo litt bingo med utstilling. Jeg skjønner godt at folk som har god oversikt over eksteriør ikke gidder å dra mange ganger på utstilling med jaktgoldenen sin, når dommeren ikke greier å være mer seriøs enn å skrive at hun ikke forstår hvilken rase det skal forestille...

Nå er LP noe litt annet i USA, men ut fra hundegrupper på nett syns jeg det virker som jaktlabrador og utstillingsgolden er de vanligste å se i LP der. Det med jaktlab har jeg stusset veldig på i det siste - at de virker så poppis til LP i USA mens jeg knapt ser dem her... I Norge har jeg inntrykk av at det nesten er vanskelig å få tak i jaktlab om man ikke skal ha dem mest til jakt. Om man skal ha hund til LP her til lands er det nok vanligere å gå for jaktvarianten. Har sett et par utstillingsgolden i LP her i Norge, men absolutt flere jaktgolden. På utstilling ser man naturlig nok mange flere av utstillingsvarianten, siden det er de som gjør det bra. Det er ikke så stas å dra på utstilling og få gult eller grønt gang etter gang. Jaktvarianten er stort sett mest innom for å få det de trenger for å utløse andre championater. For utstillingsvarianten er det også i større grad et avlsverktøy og det er stas å avle avkom som gjør det bra på utstilling.