RDJ

Tynner litt i boksamlingen og selger unna litt bøker. Mye jakt- og fuglehund, mye brukshund og generell trening. En del rasebøker også, belgisk fårehund, boxer, wachtelhund og tysk jaktterrier. Er vel ikke så mange som er interessert i bøker på tysk, men tar disse med også i tilfelle noen kan få glede av dem. Kan sendes (Norgespakke 149,-), ved kjøp over 1000,- spanderer jeg frakten. Tar ikke med bilder siden mengden er så stor, men send gjerne forespørsel så får du bildene du ønsker ? Fuglehund, jakthund: Skogsfågeljakt med stående fågelhund, Helen Westerlund. 2013. 160s. (200,-) Gundogs – their past, their performance and their prospects, David Hancock. 2013. 240s. Innb. (120,-) Jagthundebogen, Carl Tabel. (dansk) 1975. 307s. Paperback (350,-) Jagthundens træning, Michael Sand. (dansk) 2006. 382s. Innb. (120,-) Retrieveren som apportør, Bratsberg-Karlsson m.fl. 2010. 128s. Innb. (200,-) Essential care in the field – a fitness manual for working dogs, Jackie Drakeford. 2007. 176s. Innb. (150,-) På tur med hund, Nina Skramstad. 2010. 192s. Innb. (150,-) Absolutely postively gundog training- positive training for your retriever gundog, Robert Milner. 2015. 146s. (100,-) Training the versatile gundog, Chuck Johnson. 2013. 240s. Paperback (120,-) How to help gundogs train themselves – taking advantage of early conditioned learning, Joan Bailey. 2008. 210s. Paperback. (120,-) How to have the best trained gundog, Joan Bailey. 2009. 118s. Paperback (120,-) Hundeliv – på jakt og hjemme. Thorbjørn Tufte. 2006. 170s. Innb. (180,-) Jakthunden – familiemedlem og jaktkamerat, Rolf Aarkvisla. 2003. 152s. Innb. (150,-) Harejakt, Olav Haga. 1995. 243s. Innb. (100,-) Harejakt, Olof Bäckström. 1988. 163s. Innb. (100,-) Elghunder og elgjakt, Kåre Vidar Pedersen. 2010. 217s. Innb. (200,-) Elgjakt – en praktisk innføring, Jon Erling Skåtan. 2009. 272s. Innb. (200,-) Rådyrjakt med hund, Kåre Vidar Pedersen. 2007. 159s. Innb. (150,-) Call of the hounds- an intimate look at lion and bear hunting with hounds, Del Cameron. 2016. 284s. Paperback. (150,-) Hunting laika breeds of Russia, Vladimir Beregovoy. Paperback. (150,-) Strike and Stay – the story of the Plott Hound, Bob Plott. 2007. 192s. (120,-) Jaktspisshunder, B.O. Johnsson og Rune Samuelsson. 1998. 128s. Innb. (180,-) Taxlexikon 2, Brita Söderberg og Anne Sylwan. 1978. 216s. (150,-) Hounds – hunting by scent, David Handcock.2014. 240s. Innb. (120,-) The Gamekeeper’s dog, John Cowan. 2017. 197s. Innb. (100,-) Hund/brukshund: Canine Cross Training – building balance, strength and endurance in your dog, Sasha Foster. 2013. 135s. Paperback. (100,-) Kulturkollisjonen mellom hund og menneske, Jean Donaldsson. 2007. 310s. Innb. (120,-) Boken om belgiska Vallhundar, Anne S. Fallesen. 2002. 351s. Innb. (200,-) Nye du er sjefen, Geir Nordenstam. 2005. 144s. Innb. (100,-) Din Hund, Sven Järverud. 1990. 201s. Paperback (100,-) Livestock Protection dogs, Orysia Davidiaw. 256s. Paperback (120,-) K-9 Bodyguards, Mike Harlow. 1995. 160s. Innb. (150,-) Schutzhund – theory and training methods, Susan Barwig. 1991. 251s. Innb. (100,-) Advanced Schutzhund, Ivan Balabanov. 1999. 256s. Innb. (120,-) Structure in action – the makings of a durable dog, Pat Hastings m.fl. 2011. 168s. Paperback (150,-) My life with boxers, Friederun von Miram-Stockmann. 1999. 333s. Innb. (150,-) Bouvier des Flandres – dogs of Flandres Fields, James R. Engel. 1991. 238s. Innb. (120,-) The Boxer, John P. Wagner. 1947. Innb. (350,-) Mentalitetsboken, Blixt og Svartberg. 2007. 288s. (120,-) Veien inn i dyrets sinn, Karen Pryor. 2012. 269s. Innb. (180,-) Valpen flytter hjemmefra, Linn Palm. 143s. Innb. (150,-) 100% Positiv hverdagslydighet, Arne Aarrestad. (tidlig utgave) (100,-) The world of fighting dogs, Carl Semencic - 200,- Pit bulls and tenacious guard dogs, Carl Semencic - 150,- Fighting dog breeds, Dieter Fleig (300,- ) This is the American Pit Bull Terrier, Richard F. Stratton (250,-) The book of the American Pit Bull Terrier, Richard F. Stratton (350,-) The world of the American Pit Bull Terrier, Richard F. Stratton (200,-) The truth about the American Pit Bull Terrier, Richard F. Stratton (300,-) Tyske bøker: Aufjauchset im Herbstlichen Bergwald – von Jagern und Leben mit Wachtelhunden, Kurt Puck. 2005. 216s. Innb. (150,-) Der Deutsche Wachtelhund, Rudolf Friess. 207s. Innb. (150,-) Der Deutsche Wachtelhund, Heinrich Hecker. 1990. 128s. Paperback. (80,-) Der Wachtelhund - Geschichte und Geschichten, Heinrich Hecker (red). 1992. 162s. Paperback. (120,-) Wachtelhunde – meine Freunde, Ernst Zecha. 2001. 157s. Innb. (150,-) Deutscher Jagdterrier – Das Rasseportrait, Hans Schindl. 1995. 240s. Innb. (180,-) Der Deutsche Jagdterrier, Bierwirth & Merle. 2011. 214s. Innb. (150,-) Der Jagdhundwelpe, Hans-Jürgen Markmann. 2014. 160s. Innb. (100,-) Der Gebrauchshund Jährling – sicher durch die Anlagenprüfungen, Carl und Uwe Tabel. 2014. 144s. Innb. (100,-) Die Ausbilding des Jagdhundes – mit modernen Methoden zum Erfolg, Anton Fichtlmeier. 2013. 256s. Innb. (150,-) Zeitgemässe Jagdhundeführung, Anke Lehne. 2014. 200s. Innb. (120,-) Auf der Schweissfährte – Ausbildung und führung des vielseitigen Jagdgebrauchshundes, Uwe Tabel. 2012. 144s. Innb. (150,-) Hatz Watz, Rudolf Friess. 243s. Innb. (150,-) Die Schweissarbeit – und die einarbeitung mit dem Fährtenschuh, Hans Borngräber. 496s. Innb. (300,-) Bewegungsjagden- Planung, Auswertung, Hundewesen, Helmuth Wölfel. 2003. 190s. Innb. (200,-) Deutscher Boxer – das Rasseportrait, Walt Weisse. 1992. 300s. Innb. (120,-)

Tåler det helt sikkert, men fortsatt uaktuelt. 220 mil hver vei er en unødvendig lang kjøretur når det går fly...

Hm, det hørtes jo ikke så greit ut. Valpen blir ikke 8 kg, men det er en risiko for at valp+"bur" bikker 8. Det er snakk om til sammen 3 timer på fly, fra nord til sør. Har svært lite lyst å sende en 8 ukers valp i lasterommet.

Hei, Er det noen som har erfaring med å hente valp med fly når valpen risikerer å havne på maksgrensen for tillatt vekt? Har sett litt på data fra andre oppdrettere av rasen som viser at valpene kan bikke 6 kg før 8 uker, og vesken til å ha valpen i har oppgitt vekt 1,75. Er 8kg- grensen absolutt, eller går det i praksis fint selv om vekten f.eks kryper opp til 8,5?

Veldig enig med de som skriver at jakthunder generelt er veldig ukompliserte mentalt. Etter egen erfaring er de tyske jakthundrasene generelt veldig sikre kort når det kommer til robusthet og nervekonstitusjon. Har to strihårsvorsteh nå som jeg ikke tror jeg har sett redde noen gang. ALT tas på strak arm.

Selve prosessen er jeg ikke bekymret for, det har jeg full kontroll på Jeg var bare nysgjerrig på en eventuell sammenheng mellom tidlig ressursforsvar og graden av ressursforsvar som voksen.

Mine tidligere valper har alltid vært utsatt for å få maten sin frastjålet av en eldre hund om jeg ikke fulgte med, da ingen har hatt noen særlig evne til bytteforsvar før de vokser litt til. Min nåværende derimot, er 4 måneder gammel, og får de noe godt kan ikke den eldre hunden engang nærme seg uten at valpen knurrer heftig. Ingen problemer med meg, så jeg har i utgangspunktet ingenting imot dette, men betyr så tidlig utvikling at jeg kan forvente et veldig heftig bytteforsvar som voksen? Noen som har sett noen sammenhenget med egne hunder?

Jepp, innlegget mitt over er nok både rotete og unyansert. Likevel ble det mer enn langt nok, og skulle jeg presisert alle unntak og unngått forenklinger hadde det blitt enda verre Det ble skrevet i full fart. Er godt veldig godt kjent med teorien rundt konseptet klikkertrening i ulike varianter, men kjenner naturligvis ikke alt. Positiv trening utenfor klikkerfilosofien er jeg ikke godt kjent med. Jeg er ikke en god klikkertrener. Etter å ha gått en god del kurs som tar for seg hverdags- og konkurranselydighet med klikkertrening, er inntrykket mitt at "aktive" øvelser er enkle å få til, men at folk oftere har problemer med å dempe forventninger i forstyrrende miljøer når man trener positivt. Det er ikke ment som noe angrep på hverken klikkertrening eller andre positive metoder, innlegget mitt var rett og slett ment som et råd til trådstarter på den løsningen jeg selv valgte etter å ha hatt problemer med å kontrollere en "klikkervalp".

Om dere har bestemt dere for å gå 100% positivt er nok kanskje ikke mitt svar så hjelpsomt, men jeg vil gjerne komme med noen tanker likevel. Den første valpen jeg hadde, skulle jeg også oppdra 100% positivt. Det førte, som du selv sier, til en valp som måtte ha oppsyn hele tiden så lenge den var våken. Og våken var den til den selv bestemte seg for å sove (noe som var ganske sjelden). Naturligvis finnes det gode og dårlige måter å takle valpetiden "100% positivt" på, og ikke minst kommer eiers erfaring inn i bildet. Men mitt inntrykk av klikkermetoden er at selve oppdragelsen gjerne tar lenger tid enn med andre metoder. Lydighetsøvelser og alt dette går kjempelett, da vi ordner situasjonene slik at det vi har å tilby alltid er motiverende for hunden. Når man så kommer inn og skal slappe av, så er gjerne det å frese rundt på stuegulvet mer spennende enn både pølsebitene vil tilbyr og ikke minst det å slappe av. Og det er jo her mange møter vanskeligheter. Tilsvarende kan man gjerne se på det å gå fint i bånd. Fot (som i lydighetsøvelsen) lærer gjerne hunden tidlig, men det å gå fint i bånd tar kanskje mye lenger tid om man skal kjøre 100% positivt. Mye av dette kommer naturligvis også an på hunden, selv har jeg jakthunder som ofte synes at verden utenfor er uendelig mye mer interessant enn eieren. Jeg fikk et lite wakeup call da jeg traff igjen oppdretteren av valpen min etter 1 år. Han hadde beholdt en valp selv. Min hund var lydig og grei, men alltid i helspenn. Skulle han sitte under forstyrrelser så satt han og dirret og bare ventet på hva som skulle komme. Oppdretterens valp var gjennomgående avslappet og rolig. Gikk fint i bånd, la seg ned og slappet av når ingenting skjedde, og var i det hele tatt veldig rolig når hun ikke var på jobb. Jeg tror at klikkertrenere, i alle fall uerfarne slike, har betydelig større problemer med å styre hundens motivasjonsnivå i ulike sammenhenger. Når man alltid skal konkurrere med andre forsterkninger med å tilby noe som er ENDA bedre, så vil man i vanskelige situasjoner (som da kan være ting som å lære en valp å være rolig inne) skape hunder som går høyt i drift når de i stedet burde lært å slappe av. I fjor gikk jeg et klikkervalpekurs, og da instruktørens 1-årige hund ikke hadde noen antydning til å gå fint i bånd selv, så ble dette inntrykket forsterket. Jeg sier ikke at dette er feil eller ille på noen måte, jeg sier bare at for den gjengse hundeeier er det viktig med en hund som kan SLAPPE AV, og da er kanskje ikke klikkermetoden det enkleste verktøyet å lykkes med. Jeg gav opp ren klikkertrening med denne hunden, og nå 4 valper senere har jeg en helt annen tilnærming. Alt av innlæring fungerer fortsatt fint etter klikkermetoden, men jeg lærer alltid hunden tidlig at enkelte ting skal gjøres kun fordi jeg sier det. Blant annet gjelder dette å være rolig i alle ulike situasjoner. Valg av metode er jo i gjerne i stor grad ideologisk, og jeg har full forståelse for at dere vil fortsette med metodene dere bruker i dag. Samtidig så tror jeg at dere vil kunne gjøre deres egen hverdag mye enklere , og få bukt med utfordringene deres mye kjappere, om dere lærer valpen "nei".

Valp er kommet i hus her også. Desidert enkleste valp jeg har hatt. Hun slapper av over alt. Hjemme i stua... I båten mens vi trener den voksne... På kontoret... Når vi må trå til på lageret i ferieavviklingen... Og når vi nyter kvelden etter en dag med maling... I det hele har jeg ganske mye sovebilder ser jeg

Paringsklar tispe engelsk/gordon setter Tara er en blanding mellom engelsk/og gordon setter. Dette et utpregete jakthunder som ER veldig allsidige, like god på både stor fugl, og ryper. Siden hun er blanding, er leve alderen høyere og ingen hd og annen sykdomer slik som kommer fra innavl. Tara tar stand på flua på veggen og er en utmerket familie hund med et veldigt bra lynne. Hennes mor er premiert champion. Jeg søker en gordon setter til parring, event engelsk setter.

Jeg bryter inn med et teknisk spørsmål jeg også. Jeg har etter et par måneders venting endelig fått den målsydde dragselen til strihåren min. Dog mistenker jeg at de to regulerbare stroppene som går over ryggen er for lange i forhold til de som går under buken. Jeg har kortet dem inn så mye det går, men det virker fortsatt som om de er veldig løse når hunden står med lett drag i selen og med hodet parallellt med ryggen. Jeg har bare brukt denne type sele på et par hunder før, og egentlig aldri tenkt over dette. Jeg begynte først å undersøke fordi hunden har en tendens til å bli veldig krum i ryggen når hun begynner å dra på, og det er omtrent umulig å holde henne i trav. Hun vil helst gå i galopp samme hvor sakte det går. Kan dette være tegn på at selen ikke er som den skal? Uten sele traver hun fint, men ønsker helst å slippe å kjøpe en sele til for å teste... Har mast litt på selgeren allerede pga et produkt som manglet i forsendelsen, så vil helst unngå å kontakte ham dersom alt er som det skal.

... Og jeg tror dette ofte går motsatt vei også, at folk som ikke liker å skrive gjerne ikke svarer på mail, men foretrekker telefonsamtaler. Både på hundefronten og gjennom jobb så har jeg kontakter hvor jeg vet at jeg må bruke mail for å få kontakt, mens andre må jeg ringe fordi de ellers aldri svarer. Har ikke noe med om folk er positivt eller negativt innstilt den som tar kontakt, folk er bare forskjellig skrudd sammen Så om jeg var i trådstarters situasjon, hadde jeg ventet en ukes tid og så forsøkt en telefon. Da bør det ikke oppfattes som mas iallefall

Etter å ha stått på liste på 4 dachskull hvor 3 tisper gikk tom og den siste kun fikk èn tispevalp, gav jeg opp og kjøpte en annen strihårsrase i stedet Her er i alle fall krabaten som skal hentes i begynnelsen av juli:

Det blir en innehund, så lydnivå i betydning varsling er nok ikke noe problem. Men dette henger jo igjen litt sammen med det mentale slik jeg ser det, en hund som varsler når det faktisk kommer folk er ikke noe problem, mens en hund som føler den må varsle fordi det knirker i huset når det blåser skikkelig er noe annet... Hunden må kunne gå løs, men pelsstell er ikke av betydning. Blir det en rase som krever en del stell så er ikke det noe problem. Edit: Vokting med alvor bak vil vi nok unngå. Vi bor i nærheten og kan alltids hjelpe til med håndtering av slikt, men i prinsippet er nok en "happy-go-lucky"-rase det som gjelder.