jlkm

At det har gått mye politikk fremfor vitenskap i dette er det nok liten tvil om. Bland politikk og meget sterke følelser, og man har en litt kaotisk suppe som resulterer i blant annet ulovlig jakt og en del "galskap" som du linker til. Det er noe med det, å få røykt ut gamle og inngrodde holdninger og fordommer. Så lenge man på begge "sider" av debatten har mennesker som polariserer etter beste evne og fokuserer mer på egen vinning enn selve saken, vil vi neppe komme noe vei. Forutinntatte holdninger man ikke er villig til å lempe på underveis i prosessen er vel noe av det skumleste, men det er nok av det her.

Men dette må da være mulig å gjøre noe med? LItt jobbing med hundene, riktig trening, så skulle det problemet være løst. Men der finnes andre løsninger også, masse muligheter. Jeg liker spesielt godt denne; Norsk kvit. En håpløst ødelagt skapning nesten helt ute av stand til å ta vare på seg selv i utmark. Gammelnorsk sau derimot, det hadde vært noe å satse på. Men så begynner de å regne på kroner og øre skal du se, og da ryker den kjapt. Ja, så sannelig. Ser ut til at de har gjort en kjempejobb der, det er jo bra! Men det forundrer meg stadig, at man helt unnlater å snakke om det faktum at den skandinaviske ulvebestanden er altfor liten. Man snakker om bestandsmål som er så lave at man nesten kan garantere innavl og elendighet. Gi meg et 4-sifra antall dyr i Skandinavia, så kan vi begynne å snakke om levedyktige bestander.

Spennende tall, hvor har du dette fra? De er ganske spesifikke. Såvidt meg bekjent er alle anslag på ulvens bestand i Skandinavia svært usikre, typ 150 - 320 dyr. Store spenn og stor usikkerhet, men felles for alle anslag er at de forteller en historie om en bestand som høyst sannsynlig ikke er langsiktig bærekraftig uten menneskelig inngripen. Det skulle være mange, mange flere før vi kunne påstå at her er en levedyktig ulvebestand i "våre" skoger. Forøvrig har jeg store problemer med å svelge at ulvens tilstedeværelse (eller fravær) utgjør et slags enten-eller for sauenæringa her til lands, slik det gjerne blir fremstilt. Rundt 2 millioner ulldotter blir sendt til skogs hvert år uten tilsyn, og av de drøye 100 000 dyrene som tapes hvert eneste år går en forsvinnende liten andel til ulven - rundt 1 %. Mesteparten går seg fast og dør av sult, blir syke eller dør av andre mer eller mindre naturlige årsaker. Det ansvaret bør ligge på dyreholder og ikke på ulven. Hvordan ulven har endt opp som "den store stygge ulven"? Jo, det tror jeg vi nesten utelukkende kan skylde på gamle og godt inngrodde holdninger, fordommer og eventyr. Ulven er en nyttig syndebukk, men den utgjør på ingen måte noen betydelig fare for sauenæringa på landsbasis. Forøvrig er alle de store rovdyrene en viktig del av vår natur. Fjerner vi dem, legger vi til enda en vekt på den delen av vektskåla som allerede bikker feil vei. Det biologiske mangfoldet vårt eget livsgrunnlag bygger på er i ferd med å ødelegges av menneskets brutale og destruktivt dominerende tilstedeværelse, og dette gjelder enten du er sauebonde eller kafegjenger i byen. Og ellers vil jeg bare sitere noen gode bekjente, jeg synes de sier det godt; Rovdyrkonflikten har stått i stampe i en mannsalder. Vi tror det er på tide å forlate konflikten og tenke nytt. Kunnskapen om, og opplevelsen av det mektige i naturen er en ressurs for oss alle. Rovdyr kan faktisk bli en merkevare for lokalsamfunn. Vi kommer ikke utenom dem, la oss heller røyke ut våre gamle myter og fordommer og gjøre plass for de tanker som gjør våre fire store – og sjeldne – bidragsytere til vår fauna både velkomne og uunnværlige. Muligheter, ikke begrensninger! Sånn i all enkelhet

Hm, da har jeg jo et navn. Takk og bukk (For all del, er interessert i alles eventuelle meninger om rasen. Og kanskje, tanker (erfaringer, helst) om det å importere hunder fra land som Romania på egen hånd - om det noensinne skulle bli aktuelt. Jeg mistenker at det ikke blir det, men ble så fascinert av dette dyret..)

En rolig og stødig vokter er blant en del annet noe av det jeg ser etter se Men vet du sånn omtrent hvor i landet denne oppdretteren finnes? Har googla litt uten å komme noen vei.

Se http://www.royalcanin.no/breeds/dog-breeds/fci-group-1/romanian-mioritic-shepherd-dog Er det noen som kjenner til denne? Eventuelt, finnes det slike i Norge - og aktiv oppdrett? Vi bare undersøker, altså. 3-4 års perspektiv, da har vi fått det som vi vil. Et lite bruk i skogkanten, et par sau og noen bikkjer. Har en Old English Sheepdog og kommer nok til å fortsette med flere av samme "ulla", men det hadde vært moro å bryne seg på andre raser også. Så sitter jeg her og surfer Youtube, og kommer over dette rumenske beistet. Ser jo ut som et herlig utyske! http://youtu.be/KygX0K8ORO4 En større og "hvassere" OES, kanskje? Er det noen som i det hele tatt har kjennskap til disse, er jeg mer enn interessert i all relevant info!

Ok, jeg har egentlig lagt fra meg dette, men må bare skyte inn en liiiten sak. Selvfølgelig er det forskjeller på en hund og et barn, å påstå noe annet bryter med de flestes logikk. Men på visse områder er de ikke så ulike. Senest heromdagen ble vi presentert en spennende artikkel på forskning.no, der man blant annet kunne lese at måten hunder fungerer sosial-kognitivt på, er på nivå med småbarn i alderen seks måneder til to år. Det er ikke så mye du kan forklare ettåringen heller med ord, og om ettåringen går og stjeler mat i kjøleskapet er nok ikke din første innskytelse at den må "korrigeres" fysisk. Merk - ettåringen, ikke tolvåringen. Såh.

Så er vi inne på det vanskelige med dette, nemlig nyansene og gradsforskjellene og hvor grensa faktisk går. Skal vi være vanskelige nå så kan vi si at ja, det er greit med vold - men innenfor en viss grense. Eller vi kan definere vold slik at det må en viss mengde ubehag til før man havner innunder den kategorien. Som jeg prøvde å si lenger opp her - straff din hund omtrent som du ville straffet din ettårige sønn, så holder du deg stort sett innenfor hva som bør regnes som akseptabelt og lovlig (i den grad jeg har skjønt samfunnet jeg lever i riktig). Dette altså om du på død og liv ønsker å kalle det straff og å bevisst bruke det verktøyet aktivt (de fleste gjør det i større eller mindre grad mer ubevisst, noe du jo forsåvidt nevner selv). Er vi så vriene, at vi må diskutere dette? Det blir jo vanvittig dillete. Se Utilitarisme. Definisjonen av vold er ikke "min". Den er det den er, men mange har en tendens til å glemme at definisjonen av vold er litt videre enn bare seksuelle overgrep og fysisk vold mellom mennesker. Jeg tror ikke du egentlig er så fryktelig uenig i definisjonen av vold, men hva som kan sorteres inn under den definisjonen. Hvor går grensa, hvilken grad av ubehag må til før det kan kalles vold - og blir galt? Jeg er helt enig i at dette med 100% positiv trening har blitt et litt misforstått begrep som misbrukes i stor skala og sånn sett er litt vanskelig å henge seg på for tiden (det samme gjelder straff). Kanskje må man innse at det er vanskelig (som før nevnt) å få til dette settet med voldsomt detaljerte og altomgripende regler for hvordan hunder skal oppdras og trenes - som det virker som mange prøver å skape. Igjen tillater jeg meg å sammenligne det med barneoppdragelse. Vi har litt av samme problemet her, selv om det nok er mer tydelig hvor grensene går for hva som er akseptabelt. Det skyldes nok ikke stort annet enn at menneskesamfunnets syn på hunder (og dyr generelt, forsåvidt) er i endring for tiden, i takt med at vi stadig lærer og forstår mer av hvordan disse skapningene faktisk er skrudd sammen. Du vet, det er ennå folk som bruker strømhalsbånd i treninga. Det er mange år siden vi slutta å bruke slike midler i barneoppdragelsen, men det går altså den veien for dyrene nå - heldigvis. Forskjellene er veldig mye mindre enn hva man til nå har trodd, viser det seg. Vi kan drive på og krangle om tåkete begreper, eller vi kan kalle en spade for en spade og innrømme at vi (de fleste av oss) bruker en viss grad av fysisk og psykisk ubehag - men er uenige om hvor grensene går for hva som er akseptabelt. Det er ingen korte, enkle svar her. Jeg akter å bruke resten av kvelden på taco og familiekos. Ha en fin kveld

Tja og nja. Eller nei og nei. Først og fremst så har trådstarteren selv definert straff slik på spørsmål på første side her: Jeg har fulgt med på denne tråden, og jeg sitter igjen med et helt bestemt inntrykk av at det enkelte legger i ordet "straff" er ting jeg glatt definerer som voldshandlinger. Å rykke i båndet eller å ta i nakken til hunden gjøres nesten utelukkende for å "korrigere" den gjennom å tilføre et visst ubehag, da med det for øyet at den skal lære noe av det. Så har dette begrepet "straff" utviklet seg til å bli noe veldig ubestemmelig som ingen egentlig helt er enige om hva er for noe, og hvor grensen for rene voldshandlinger egentlig er så og si borte fordi begrepet i seg selv er helt i tåka. Det diskuteres jo side opp og side ned på forum som dette hva straff er og om det er greit eller ikke. Det største problemet med det, er at man prøver å skape et sett med veldig detaljerte, universelle regler som skal gjelde og fungere for alle bikkjer og alle mennesker. Det vil være nærmest klin umulig å få til, det burde du av alle være enig i. Fordi man ikke ser ut til å bli enige om hva begrepet "straff" er for noe i sammenheng med oppdragelse av bikkjer, tenker jeg det kan være verdt et forsøk å bryte det opp litt. For under begrepet "straff" mener jeg å finne sortert alt fra ren og skjær vold til helt nødvendige handlinger som egentlig ikke er annet enn relativt uskyldig inngripen i hundens gjøren og laden. Vold er relativt enkelt å definere. Ubehag, smerte og krenkelse. Fysisk og psykisk vold spenner hele veien fra grisebank til roping og skriking - minst. De aller fleste er enige i dette, og at dette er ting vi styrer unna. Ikke alle, dessverre (siden det ble nevnt - jeg har sett voksne mennesker banke både bikkjer og barn), men disse hører vel hjemme i en helt egen kategori. Selv om det kan virke tydelig og enkelt for den enkelte hva straff innebærer, og hvor grensen går for hva som er greit eller ikke, mener jeg helt bestemt at i en større sammenheng finnes her ingen åpenbar og vidtrekkende enighet rundt temaet. Så når noen spør meg om hva jeg synes om å bruke straff på hunder, risikerer jeg å svare på noe helt annet enn hva jeg blir spurt om - fordi selve begrepet er så fordømt utydelig og vi har så forskjellige oppfatninger av det. Man kan jo umulig svare enkelt på dette! De som gjør det, kan jo ikke ha skjønt omfanget av begrepet "straff" slik det blir brukt nå for tiden - omtrent som et samleord for absolutt alle handlinger som ikke kan sorteres inn under positiv-fanen. Men for å holde seg til saken, så er altså det jeg prøvde å si i børjan her, som vel har forsvunnet helt i alt tøyset, at jeg ikke vil tolerere at tilfeldige fremmede "straffer" min hund - om det nå er voldelig eller ikke. Siden man leiter med lupe etter kategoriske uttalelser man kan plukke fra hverandre, kan jeg innrømme at ja, det er rimelig kategorisk. Oppdragelsen av min hund tar jeg meg av. Tilbakemeldinger og innspill mottas med åpne armer, men ren inngripen uten mitt samtykke er ikke greit. Det gjelder bikkja, og det gjelder barna (siden nå det også var oppe). Samtidig, for å nyansere det kategoriske litt, så mener jeg altså at man ikke kan klandre et menneske for å dytte unna en innpåsliten hund. Det betyr allikevel ikke dermed at man er nødt til å legge fra seg alle forhåpninger om å få til å trene så nærme ett hundre prosent positivt som overhodet mulig, slik det kan virke som at enkelte mener innimellom når diskusjonen når høye temperaturer her. Dette ble jo veldig omfattende etter hvert, men jeg håper selvfølgelig at noen får et eller annet ut av det Borderen - du skal se vi er ganske enige om hvordan man trener og oppdrar hund, vi er bare ikke helt enige om alle begrepene

Selvfølgelig ikke. Det er heller ikke noe jeg har forsøkt å antyde. Mange former for straff som er i daglig vanlig bruk for hunder innebærer et visst fysisk eller psykisk ubehag eller i verste fall smerte. Det er per definisjon vold, og bør oppfattes som ulovlige handlinger. Så er det gradsforskjellene da. Hva er et ubehag, og hvor går grensa? Der er det nok like mange spørsmål som svar, og man kan diskutere seg grønn og blå uten å komme noen vei. Men for å ta det helt konkrete, nevnte eksempelet, vil jeg ikke tro at min hund vil lide noen nød om noen pent og pyntelig skyver henne fra seg om hun hopper på dem. Derimot, om de virkelig går inn for å skulle "lære" henne noe gjennom å med overlegg tilføre et onde for ondets skyld alene, blir saken noe ganske annet. Hvordan vi faktisk trener på dette blir jo noe litt annet, men du har selvfølgelig rett i at det kan defineres som en mild form for straff å bli dyttet unna, men det er vanskelig å definere det som voldelig så lenge ikke hensikten er noe annet enn å fjerne henne. Hva vi ellers gjør for å forhindre at hun hopper på folk? Tar forhåndsregler, og venter på at hun skal vokse av seg litt valpeoppførsel. Sånn i all hovedsak. Red: Det kan nesten virke som det har blitt en slags "greie" det, å påstå at man trener 100% positivt eller i motsatt fall - krangle med dem som påstår det og definere alle mulige former for inngripen som straff og negativitet. Ville det ikke være mye enklere om man bare innser at både mennesker og hunder er forskjellige, og at vi angriper ting litt forskjellig ut fra ståsted, erfaringer og kunnskap (alternativt mangel på kunnskap) og ta det derfra? Istedenfor å dille og dalle med hvem som trener mest eller minst positivt eller negativt og krangle om slike tøysebegreper som i utgangspunktet er verdiløse all den tid man ikke er helt enige om hva de faktisk innebærer?

Ikke stort annet enn at jeg aldri skrev at jeg forventer å ha ett hundre prosent kontroll på omgivelsene til bikkja til enhver tid, slik du fremstiller det som. De fleste skjønner at det er svært vanskelig å få til uten å ha dyret rundt beina dine alltid, det skulle nesten være unødvendig å påpeke. Ja, du vender og vrir på det. Ingen steder i dette antyder jeg at det å dytte bikkja ned fra seg om hun hopper på en, bør defineres som vold. Hensikten vil da ikke være å forårsake smerte eller ubehag for hunden, kun å fjerne skitne og ubehagelige labber fra egen kropp. Det må man forvente at folk vil gjøre i en slik situasjon, og det bør ikke oppfattes som ubehagelig eller overraskende for hverken meg som hundeeier eller for bikkja. Noe helt annet blir det som sagt, om vedkommende "offer" for hoppinga gjør noe ut over det å dytte dyret ned og la meg ta kontroll, og for eksempel foretar seg noe som åpenbart har til hensikt å forårsake et ubehag for dyret med det for øye å "lære" den noe eller å "oppdra". Først DA kan vi begynne å snakke om straff eller vold, og først DA vil jeg vurdere om vedkommende gjør noe galt. En jeg traff en gang trua med "kneet" om Gaia hoppet på ham. Løsningen er skremmende enkel; bikkja får enkelt og greit ikke hilse på vedkommende. Hadde hun mot all formodning hoppa opp på ham, og han hadde gitt henne "kneet", ville han kunnet forvente seg opplest ei skikkelig lekse og mulig anmeldelse, ja. Fordi jeg oppfattet dette "kneet" som noe som gjennom ubehag og smerte skulle lære bikkja å ikke hoppe. Idioti og faenskap, og det holder vi oss unna. Men så bra da, du diller nemlig veldig. La meg kalle dette oppklaring, og ikke moderasjon. Jeg prøver, om enn bare delvis vellykket, å skille mellom to ting her. La meg utbrodere enda litt; 1. Om en person uforvarende blir "overfalt" av min til tider i overkant glade hund, finner jeg det helt rimelig at vedkommende dytter henne fra seg om man synes det er ubehagelig. Deretter regner jeg med at vedkommende overlater ansvaret for hundens oppdragelse og trening til meg, lar meg komme med alle mine beklagelser og unnskyldninger, og lar hendelsen passere som et uhell. 2. Om en person uforvarende blir "overfalt" av min til tider i overkant glade hund, godtar jeg ikke forsøk på å skulle "lære" henne noe gjennom overlagte handlinger som har til hensikt å forårsake fysisk eller psykisk ubehag for henne. Da for eksempel det en del mennesker sverger til; å stikke et par fingre inn i sida på hunden, CM-style med tilhørende idiotiske "TSJ". Et kne i haka på bikkja, et slag, eventuelt unødig roping og skriking til hunden. Altså; overlagte handlinger som har til hensikt å forårsake ubehag eller smerte for hunden, i motsetning til det å ganske enkelt fjerne det hoppende beistet fra seg. Om du har problemer med å se forskjellen her, og ennå ønsker å påstå at det å dytte henne ned automatisk kvalifiserer som "straff" og en voldshandling i tråd med gjengs definisjon av vold, vil jeg tro du bare er ute for å kverulere og intet annet. La meg gjette på en kombinasjon av at jeg nok uttrykker meg uklart og at du leser teksten med en viss forutinntatthet. Stort klarere enn over her kan jeg nok ikke uttrykke dette, så du får tro hva du vil nå for min del RED: et par skrivefeil

Ok, jeg beklager, men den der var ment å skulle være en litt morsom kommentar. Men jeg ser jo det, ironi, sarkasme og humor fungerer fortsatt like dårlig på slike forum. På tide å huske det nå. Men les nå hva jeg skriver. Om du nå hadde meg i tankene når du snakka om at folk forventer 100% kontroll på hunden sin til enhver tid, så har du misforstått meg - eller jeg har forklart meg dårlig. Vel, jo, det var vel slik det utvikla seg nå. Fordi man ønsker å ha en viss kontroll på livet til kjæledyret. Og nei, jeg ser ikke på det jeg skrev som spesielt kategorisk på den måten du sier. Problemet er at du tolker og vrir det til det ugjenkjennelige, og at jeg ikke tok med absolutt alle eventualiteter i innlegget. Ja, utøvelse av vold (innenfor den definisjonen av vold jeg presenterte over her) mot min hund (eller meg for den saks skyld) vil nesten kategorisk vurderes anmeldt, og det har jeg vanskelig for å forstå om noen synes er spesielt merkelig. Den situasjonen du beskriver (hopping) er en av mange eventuelle situasjoner man kan komme opp i ja, og den er høyst aktuell for oss - vi har ei skikkelig hoppetusse. Men for det første; det er så vanvittig enkelt å begrense hundens muligheter til å hoppe på tilfeldig fremmede. For det andre; skulle det skje, mot all formodning, at hun hoppa opp på et fremmed menneske og vedkommende pent og pyntelig dytta henne ned igjen hadde jeg ikke hatt det minste problem med det. Hadde derimot vedkommende begynt å kjefte og smelle og gå inn for fysisk avstraffelse på grunn av dette, hadde jeg nok fyrt opp storslegga ja. Nei, bikkja skal ikke hoppe rundt på vilt fremmede, det er mitt ansvar, men om hun skulle gjøre det gir det ikke automatisk noen rett til å bli voldelig. Så kan du dille i vei som du vil om det å dytte henne ned er "straff" eller ikke, det akter jeg ikke å være med på. Så lenge det ikke er unødvendig vondt eller skremmende for henne bør det være helt i orden. I akkurat den situasjonen, altså. Og vær litt grei. Les hva jeg skriver. Les oppå linjene, ikke mellom. Det blir bare surr og misforståelser av slikt.

Så har du enten vært heldig eller ikke levd lenge nok. Sorry Men okei, la meg omformulere: Du forlater neppe barna dine i en barnehage uten at du føler deg rimelig sikker på at barna blir behandlet godt der og i henhold til dine krav til og meninger om barneoppdragelse. Eller er du helt ukritisk, så lenge det heter "barnehage"?

Igjen, åpenbart klønete forklart av meg ihvertfall. Du har selvfølgelig rett, det er umulig, din fordømrade kverulant (jiiz..). Innenfor rimelighetens grenser, selvfølgelig. Og jeg regner med - om du har barn - at du har et minimum av kritisk sans når det gjelder hvor du sender barna dine. Det samme gjelder for bikkja. Du forlater neppe barna dine i en barnehage der man er kjent for å banke barna. Like lite forlater jeg bikkja hos folk jeg ikke stoler på at enten deler vårt syn på oppdragelse eller respekterer våre meninger på området og handler deretter.

Nei, at der er en litt snedig selvmotsigelse der skal jeg være enig i.

..men det er ikke det jeg skriver? Eller sikta du til andre nå? Jeg tror forøvrig mange uttrykker seg litt klønete her, meg inkludert. Det man gjerne mener er at man ønsker å ha fullstendig oversikt over hva hunden sin blir utsatt for. Det betyr ikke nødvendigvis at man kategorisk er motstander av at andre gjør ting med hunden sin. Jeg er kategorisk motstander av vold, liker ikke bruken av ordet "straff", og velger å kalle det oppdragelse. For å si det slik, jeg (vi) ønsker å ha full kontroll på oppdragelsen av bikkja. Det betyr ikke at fremmede ikke overhodet får blande seg inn, men at fremmede ikke uten videre får komme til og gjøre som de sjøl vil uten at det er klarert på forhånd med oss. Noen ganger kan det jo være hensiktsmessig å involvere hvermansen, men da skal det skje på våre premisser.

Fy så mange kverulanter! Dette trenger ikke være veldig vanskelig. Jeg oppdrar min hund, og hvermansen har med å holde fingrene langt unna eller følge mine regler. Til gjengjeld presser jeg meg heller ikke på hvermansen med mindre han/hun helt tydelig ønsker det. Vold er uansett forbudt, ulovlig og forkastelig, så det skulle ikke være noen tvil om hva som er greit her. Eller hva? Vold, der det defineres som en handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake smerte, ubehag eller krenkelse. Enhver form for fysisk straff der hensikten er å påføre smerte eller ubehag bør defineres som vold, og er ulovlig. Forsøk på slike handlinger overfor min hund vil nesten utelukkende bli anmeldt. Og jeg vil altså heller ikke her skille mellom "et lett dytt i sida" med fingrene i CM-stil, og mer åpenbare voldshandlinger. Så lenge hensikten er å forårsake smerte eller ubehag, faller det inn i kategorien vold. Så kan man jo diskutere opp og ned og i mente om et "nei" er straff eller ikke og hvem som trener 100, 90 eller 75 prosent positivt (er det så fordømt nøye?). Vi sier stadig "nei" til Gaia, og stopper henne/forhindrer stadig ymse handlinger med nei og duh og slikt. Men, jeg mener at så lenge dette er innlært på "riktig" vis, og det for hunden ikke oppleves skremmende eller ubehagelig, så skulle det ikke være noen krise. Noen klarer det fint uten slikt, all ære til dem, men det må være lov å være forskjellige. Kjenn din hund, sier jeg, og glem alle forsøk på å definere universelle regler som gjelder for alle hunder. De er like forskjellige som oss mennesker. Om du på død og liv føler du må "straffe" din hund, så straff den omtrent som du ville straffet ditt ettårige menneskebarn, så holder du deg stort sett på riktig side av både loven og hva som bør være akseptabel behandling av dyret.

Gratulerer. Det du har oppdaget, er at hunden er en evig og uforbederlig opportunist som gjerne underkaster seg en god og tydelig leders krav og forventninger - men ikke uten at det er verdt det. Koster det mer enn det smaker, funker det sjeldent særlig bra. Lykke til

Og Gaia har litt av et navn å leve opp til. Jordens gudinne, alt og alles store mor etter et forhold med Uranus, selve himmelen. Flott bikkje

I utgangspunktet er ikke det noe negativt om bikkja synes det er kjekt å leke med båndet. Det bør derimot utnyttes En god slipp-kommando og litt trening så skal du se det går seg til. Som Hundeheidi, bruker vi også båndet som belønning (drakamp) når det trengs og vi ikke har annet dugelig innen rekkevidde. Poenget her bør være at det er DU som tar initiativ til leken og det er DU som belønner. Med tid og stunder vil dyret forstå at det ikke nytter å holde på med dette i tide og utide, og heller vente på at du tar initiativet. Gaia "belønner seg selv" innimellom (tar selv initiativ til båndlek) i ymse situasjoner, og da er det ikke annet å gjøre enn å be henne slippe og avslutte. Slikt går seg nesten alltid til om en bare er litt bevisst på hva man gjør

Nei, man må misforstå meg rett. Jeg har stor respekt for den jobben norske bønder gjør, og gremmes hver gang noen mener de syter for mye. Det jeg skrev over her, gjelder nok enkelte utskudd (som sagt, sjekk gjennom kommentarfeltene på nationen.no - der er en del ekstreme holdninger blant bønder også). Det vil jo (dessverre) alltid handle om lønnsomhet til syvende og sist, og her mener jeg den gjengse forbruker har et ansvar. Vi forventer å kunne mette halve slekta med fårikål for en femtilapp, samtidig som vi (evt mange av oss) mener bøndene burde bruke mer tid og penger på å passe på dyra sine. Der skurrer det litt hos meg. Det er ikke bare staten som skal sørge for disse, de opererer i et marked med forbrukere som suller rundt i halvblinde og kun har fokus på egen vinning og økonomi og ikke noe annet. Man prioriterer å bytte ut TVn en gang i året, heller enn å sette krav til maten man spiser. Forbrukermakta både kan og bør brukes, men da må forbrukerne våkne, og være villige til å betale for seg!

Dette er vel oppe til diskusjon med jevne mellomrom. Men dessverre kan det innimellom virke som at den jevne småfebonde er såpass bedagelig innstilt at man mener den eneste løsninga her er å utrydde rovdyra og sitter på gjerdet og venter på at staten skal ordne opp. (okei, satt på spissen, men det er så man kan sitte igjen med det inntrykket av og til. Det er bare å ta en runde på Nationen.no). Kun rundt 10 % av all sau og lam som går tapt på beite skyldes rovdyr. For all del, det er noen tusen dyr, men jeg mener man har blåst rovdyrproblemet langt ut av proporsjoner når det tapes ti ganger så mye dyr til helt andre ting. Det er nok ingen dårlig ide å få ansatt gjetere igjen, enten mennesker eller dyr/hunder. Problemet med hunden er at den kan vel vanskelig hjelpe sau som går seg fast i ulendt terreng. Det er alltid interessant å se at/om noen prøver med buskapsvoktende hunder, men jeg mener det er viktig å ha perspektivene riktig. Det er altså overhodet ikke rovdyra som står for mesteparten av sauetapet.. Red. Jeg har ikke rukket å lese gjennom greiene over her ennå, men kom til å lure på en ting. Er det slik at man med slike hunder bare slipper dem til fjells med sauen på våren og lar dem gå aleine? Eller må de faktisk passes litt på, hundene også? Regner med de må ha mat i ny og ne.. Jeg bare tenker, så kanskje kan det uansett være like greit å ansette folk til å gå på fjellet først som sist..

Apropos soving... (Fra da Gaia var yngre og søtere)

ida - problemet er ikke at det ikke fungerer på kort sikt. Problemet er at metodene for håndtering av problemhunder er uetiske, usikre og i noen tilfeller farlige, og de baserer seg på kunnskap og viten som langt på vei er tilbakevist og utdatert (da spesielt dominans- og rangstigetankene). Det var dette med å skille snørret fra barten. Jeg har ikke studert flokken til sjefen sjøl så veldig inngående, og det ville vært dumt av meg å påstå noe annet enn at han helt sikkert har en helt nydelig, velfungerende og flott gjeng med hunder hjemme. Ingen av dem trenger å ha vært utsatt for verstingmetodene hans, og jeg har ingen god grunn til å antyde at han mishandler dem. Allikevel ser jeg det som svært sannsynlig at mange av dem har blitt feiltolket av ham selv veldig mange ganger. Men det fungerer nok, og det er det som er så leit med hundene, de er ekstremt tilpasningsdyktige. MEN - at de er flinke til å tilpasse seg et liv underkastet en aggresivt dominerende tulling som misforstår dem på daglig basis, gjør det ikke til noe riktig. Det er fortsatt like feil, selv om det fungerer for eieren og ikke nødvendigvis er til fysisk ulempe for hundene.

Jeg tror vi kan snakke om etologi den dagen du har tilegnet deg et minimum av kunnskap på området, om det er sånn det skal være. Jeg tror jeg skal slenge meg på KarpeSkrotum her, jeg mener jeg også skulle greid å tyne en "mannevond" pitbull til apati og passivitet med det riktige utstyret tilgjengelig (typisk strup, munnkurv og strøm). Det vil da handle om å sette bikkja ut av stand til å forsvare seg, og å presse den så langt at den gir opp og går over i en lite ønskelig tilstand av hjelpeløshet og passivitet.