Emilie

Ja, det er jo ikke akkurat en liten hund, riesenschnauzeren heller. Takk for det, håper virkelig det går bra for lillegutt her også!

Jeg vil anbefale deg og kanskje vise litt mer forståelse for at ikke alle deler samme synspunkt som deg. Og det gjør dem ikke dumme og kunnskapsløse. Hva vet du egentlig om hva andre har lest og studert? For alt du vet kan man sitte på akkurat den samme "kunnskapen" som deg, men det betyr ikke at man er enige eller deler de samme verdiene. I mitt hus er det straff som gjelder hvis en hund velger å utvise drittal atferd. Det kan være alt fra verbal irettesettelse, til biting i øret (ja, så sadistisk og ond kan jeg være, selv om sistnevnte skjer ytterst sjelden så er det verdt å nevne det, da dette også går innunder spekteret). Jeg har hatt noen hundre hunder innomhus etter hvert, jeg har ikke sett at noen har tatt skade av fysiske korreksjoner som kommer fra meg. (Derimot det de kan ta skade av, er fysiske korreksjoner fra hverandre, men det er en annen historie) Nå har jeg som Birgitte, tydeligvis hatt griseflaks, siden hundene mine er lydige, lykkelige, glade og snille. Eller jeg mistolker dem vel, med min kunnskapsløshet?

Etter en grov veterinærtabbe så må Cujo nå amputere en av de midterste tærne på bakfoten. Inngrepet er ikke risikofritt og veterinæren som skal operere ham (ja, vi har skiftet veterinær etter tabben), mener at siden det er en av de bærende tærne som skal fjernes så kan det oppstå komplikasjoner for belastning på foten. Det er det ytterste leddet i tåen som må bort da det har smuldret fullstendig opp. Noen som har erfaring med amputasjon av tær hos hund? Jeg er så bekymret for lillegutt, han er jo allerede godt over 60 kilo.

Nå var vel kanskje 2ne sin kommentar en påminnelse om at det er en graverende forskjell på en voksen hund og et to år gammelt barn. Edit: jeg mener - siden noen andre her trakk paralleller mellom hund og barn.

Nina, følelser og ikke fakta? Jeg har jobbet som avløser over flere år og gått jordbruksskole, og jeg er ikke videre imponert over norsk husdyrhold. Det er ikke bøndene sin feil alene. Så lenge vi spiser kjøtt har vi alle et ansvar og det er vanskelig å overleve økonomisk som bonde når kravene ikke står i stil til inntekten.

De har hatt det som jeg skrev, omtrent slik. Men godt nok til å holde seg AKKURAT innenfor lovverket, og lovverket er dessverre bare ikke godt nok. Ingen av bygningene jeg har jobbet i har vært oppført etter år 2000, dermed er det lov til å tjore dyrene, og helt vanlig praksis. Å få bygget om fjøs til løsdrift er steike dyrt, og ganske få bønder får gjennomført dette, da det ikke er lett å få støtte til slike prosjekter sånn uten videre. Grunnen til at det blir færre tradisjonelle fjøs og fler løsdriftsfjøs, sånn statistisk, er utfasing - som Raksha sier. Se over.

Nei, det trenger man ikke. Jeg forstår heller ikke hvorfor du presiserer dette da jeg aldri har påstått at det er noe man TRENGER å gjøre. Om du ikke tok poenget, jeg nevnte pissing, bjeffing og annen uønsket atferd, som noe den vanlige hundeeier sjelden aksepterer. Verken mer eller mindre. Jeg nevnte ingen ting om hvordan man burde forholde seg til slike utfordringer, i dette innlegget. Det er festlig at du må fortelle meg at hunder har hjerne da, nå vet jeg det også. Som tidligere nevnt er ikke straff en motvekt til læring, og etikk er et ganske diffust begrep. Jeg mener det er etisk forsvarlig å trykke bikkjen i bakken om den ikke hører etter, slik Huldra beskrev tidligere i tråden. Jeg mener også det er etisk forsvarlig og smelle hånden i bordet eller gi bikkjen et klaps over snuten hvis den forsyner seg derfra, og jeg har ikke problemer med å gi den en flat hånd over hodet hvis den driver og hopper/klatrer på meg uten at jeg har bedt om det. Siden du mener hunden ikke lærer av straff eller hva du nå knotet ned, så synes jeg det er merkelig at jeg har så lydige bikkjer. Men de er nok bare superredd for meg, ordentlig fælt har de det, siden jeg når som helst kan finne på å bli voldelig og straffe dem! Alt dette her har ingen ting med at jeg ikke "gidder" å lære bikkjene mine opp etter "etiske" prinsipper, det går på at jeg har hund på min måte og etter mine prinsipper. Har man problemer med å forstå det, så ville jeg gjerne ønsket å vite hvorfor, men det er det jo ingen som klarer å svare på. Jada, men jeg liker å leve som en gris. Eller kanskje ikke. Men uansett så vil jeg ha muligheten til å kunne gå fra ting/mat hvor og når jeg vil, i MITT eget hjem. Jeg straffer da hundene mine, for stjeling av mat på bordet, og så er problemet løst her...

Ingen av fjøsene jeg har jobbet i (melk), har vært løsdriftsfjøs. Kyrne står fasttjoret. Grisefjøsene jeg har besøkt har vært sånn omtrent på linje med det første bildet til Lola. Og avfeie at Norge har alvorlige problemer hva gjelder dyrevelferd hos produksjonsdyr, er i beste fall naivt.

Alt dette er naturlig for mennesker også. Så lærte vi at stjeling medfører sanksjoner. Det er uproblematisk å lære hunden det samme, hvis man er sånn passe oppegående. Nå er det mye som er naturlig for hunder, men som man ikke aksepterer. For eksempel pissing i hele huset, jage bevegelige objekter, bjeffe når man er ensom, makulere ting and so on.

Biff på bordet i ni timer? Den hadde nok gått i kjeften til hunden uansett hadde den lagt ute og kost seg så lenge.

Jeg er ikke dum. Selvsagt vet jeg dette, og selvsagt er det målet med "straffen" (er det fortsatt lov å bruke det begrepet?), at hunden holder seg unna maten no matter what. Så igjen, hva er da problemet? Å time straff og belønning er alfa og omega når det gjelder oppdragelse og trening.

Og hvor stor er egentlig den risikoen?

Neivel?! Så hunden lærer ikke at hvis den forsyner seg av mat fra bordet, så får den en klaps over snuten? Den skjønner ikke tegningen?

Vanskelig å få ordentlig sitat på mobilen. Hvorfor bør man ikke ta hunden fysisk når den gjør noe galt. Jeg forstår jo at det er fint å kunne unngå det, men om man ønsker å gi hunden klar beskjed ved tydelige regelbrudd og den ignorerer andre ikke-fysiske tilnærmelser.

Hvorfor ikke?

Hvis jeg føler at det er nødvendig så kan jeg både nappe i øret, klype i lysken, riste i nakkeskinnet eller strupe hunden. Det betyr ikke at det er hverdagskost, men det betyr at jeg faktisk gjør det om bikkjen oppfører seg rævva nok. Men som nevnt hunder er utrolig forskjellige. De fleste jeg kjenner til, inkludert mine egne, tar et strengt nei til etterretning uten protester. Jeg hadde derimot en som stakk av, for øvrig en hund jeg kjenner godt, og som jeg VET forstår innkalling. Da jeg fikk tak i ham dro jeg hunden kraftig til meg og ble svart med å bli bitt. Den hunden fikk seg en tur i asfalten kan man si, og han stakk ikke av flere ganger. Tvert i mot hadde vi noen veldig fine uker sammen i ettertid.

Chihuahua. Vil ikke ha, fordi det er altfor smått for meg å håndtere i en klønete hverdag. Men for ett par år siden hadde jeg en chi til omplassering, og det var faktisk noe av det søteste. Ja, også sankt da. Synes de var ganske ekle og lite tiltalende før. Uatletiske, stinkende og slappe. Nå kan jeg knapt leve uten en.

Jo, det bare virket som om noen trengte en påminnelse om at moderatorne ikke får betalt for den jobben de gjør.

Ok, det er mange raser jeg IKKE kunne tenkt meg, og det er vel helst fordi det er veldig få raser jeg i utgangspunktet kunne tenke meg i det hele tatt. Men selvsagt har jeg noen som stikker seg ut: Dobermann: det er for mye mas, for mye piping, sære spisevaner, generelt for skarp, men samtidig uselvstendig. Det vil si, hvis jeg skal skjære alle over en kam. Jeg kjenner til trivelige dobere, og jeg har også klart å bli glad i enkelte, men en rase for meg? Nope! Bearded collie: fordi jeg ble skikkelig bitt av en, og etter det har jeg bare fått avsmak. Jeg har blitt bitt av hunder senere også, men det var bare noe med det ekle blikket på den bikkjen, og hvordan han bare tygget seg inn i hånden på meg. Og dessverre var han en bearded collie. Beagle: har blitt skadet av beaglebjeffing da jeg jobbet på hundepensjonat og fordi jeg ikke noen gang ever kommer til å trenge en drivende jakthund. Golden retriever: hatt alt for mange konflikter med individer av den rasen. Særlig den der: "hvis du roper så har jeg i hvert fall IKKE tenkt og komme." Jada, individuelle forskjeller, men når de individene er så mange som langt forbi 20, så ble jeg en av disse som stigmatiserer hele rasen. Ja!

Bolla begynner jo å få lange bein jo! Men sånn søthet tror jeg nok det ikke går an å vokse av seg

Hmm, er det bare jeg som ikke har lagt merke til noe graverende personhets, slapp moderering og usaklige diskusjoner? Egentlig ser jeg ikke helt problemet sånn generelt. Etter å ha deltatt i diskusjoner på andre fora, så er sonen et av de mer trivelige, inkluderende og fine stedene jeg har vært innom. Samtidig er det ikke noe dikkedikkpreg her heller. Moderatorne gjør en god og ikke minst FRIVILLIG jobb som gagner alle her inne. Så hvorfor ble enkelte så vonbrotne nå helt plutselig? Saklige diskusjoner er fint det, og saklige diskusjoner med litt temperatur er enda finere - synes jeg. Det får i alle fall meg til å tenke litt mer over hva jeg argumenterer for/mot og hvorfor. Mulig det bare er meg, men jeg tror det faktisk kan være litt sunt. Det er sunt å bli engasjert.

Jeg pleier å bruke ordet "belønning", for det betyr nettopp, belønning.

Synes det skinner litt igjennom at god oppdragelse og god MH bør gå hånd i hånd? Det er i så fall IKKE tilfelle. Noen av de hundene som gjør de aller beste MH'ene i bruksøyemed, er ofte hunder som har fått relativt fri oppdragelse.

Hey! Du er da ikke den eneste her på sonen som har sagt du har en skrapbikkje. Schæferen her er vel neppe noe annet hun heller. Fordi hun er hjertebarnet mitt setter jeg henne på en pidestall, men at hun er elendig sammensatt mentalt og teit bygget, har jeg aldri avskrevet, tvert i mot. Og sankten er så funksjonell at han skader seg omtrent i det sekundet jeg tenker nettopp den tanken (men mulig han bare er ekstremt klønete og at det har med kapasitet i hodet og ikke kropp å gjøre, som om det skulle være bedre). Jeg vet hvilke hunder jeg har og legger ikke skjul på det. Men nå har jeg ingen avlsplaner i nærmeste framtid heller. Jeg ville bare gi deg konkurranse mtp hvem som har størst skrapbikkje

I nabolaget her er det settere, storpudler og shibaer som strener forbi, sånn stort sett. Ser også en del golden og labrador her for øvrig.