Emilie

Ok. Hvor fort var det dette spredde seg? Det er jo på ingen måte umulig at det er skabb. Det KRYR av rev rett bak huset.

Men det har ikke vært noe håravfall, og hun eller han andre her, har ikke klødd seg nevneverdig. Kan det være skabb likevel?

Kjekt med syke hunder! Nå er det Venus som har fått seg en flekk med våteksem i lysken. Barberte området helt kort, renset og tørket godt. Det er nå to dager siden, og jammen ser det ikke ut til å spre seg likevel. Hun har ikke vært særlig plaget med våteksem (hatt det bare to, små flekker i løpet av livet sitt), men søsteren hennes MÅ skinnes hvert år, hvis ikke ser hun bare ut som en kjøttklump. Så - noen tips til hvordan jeg kan gå fram for å hindre videre spredning og behandle det som allerede er der?

Tusen takk for lykkeønskninger og for at dere delte deres erfaringer! Enda venter vi på operasjon, da kortisonen må være helt ute av kroppen før vi kan gjøre noe. Og tiden går veldig sakte for å si det på den måten

Nei, så da er jeg i min fulle rett til å BRØLE (les: spalteplass i en fylkesavis for eksempel) ut om ting som irriterer meg eller kunne gjort det; som unger som skriker mens jeg sitter på café (forbud mot unger i det offentlige rom), fuglene som vekker meg med fuglesang om morgenen (gud, de skulle vært SKUTT), folk som omtrent prøver å meie meg ned i fotgjengerfeltet (alle som kjører den strekningen skal fratas lappen), folk som bråker i gatene etter en tur på by'n (skjenkeforbud etter kl 18.00 om kvelden). Listen kan bli lang den, og jeg er jo i min fulle rett. Min fulle rett til å ønske kollektiv avstraffelse av en hel gruppe mennesker.

Det har jeg også.

Pleier alltid å snurre den av. Tar masse flått hvert år av hunder og katter, og hodet har aldri sittet igjen. Derimot, før jeg hadde teknikken for noen år tilbake, så satt hodet igjen mer enn en gang da jeg trakk dem ut.

Hvis en hund blir nærmest kokt under transport, bulldog eller ikke, så hadde jeg ikke vurdert å utsette mine hunder for samme påkjenning i hvert fall. Selv om de ikke har flate snuter!

Hehe, det der har jeg levd med de siste ti årene. Og det har ikke blitt bedre, for nå har jeg to som gjør det

Funker å hive de i et eggeglass eller lignende og helle noen spiseskjeer Antibac over den. La de ligge der og marinere seg noen minutter, SÅ kan man skylle dem ned i do.

Joda, men det er ikke en automatikk i det. Min tispe (som riktignok ikke har hatt egne valper) hadde en veldig fin oppvekst med null fysisk korreks da jeg holdt meg kun til positiv trening, eller hva man nå vil kalle det. Hun vokste opp med den gamle hunden vår, som aldri var hardhendt med henne. Likevel er hun ikke særlig trivelig med valper.

Jeg pleier ikke å sammenligne meg selv med en ulv. Jeg pleier ikke å sammenligne hundene mine med ulver heller, men med andre hunder. Når jeg leser gjennom svarene her, så ser det jo ut som om enkelte tror jeg har et personlig behov for å knøvle hunder. Det har jeg ikke, og jeg gjør det ytterst sjelden. Men ja, det har vært et par hunder som har blitt bedre kjent med asfalten under min varetekt - uten at jeg kan se at noen av dem har lidd noen nød, eller ikke forstått hvorfor jeg har gjort det. Merkelig det der.

Ja, da beklager jeg, at jeg ikke var tydeligere. Jeg har ikke tall, det er jo over mange år jeg har registrert det. En vanlig fellesnevner har vært at det er unge jyplinger som har fått det. Fordi jeg ikke får sitert deg på mobilen, vivere, så kan jeg jo bare tilføye at det er fint dette her med ulvespråket. Jeg har faktisk tatt en del slike bilder selv, men siden det føyer seg i rekken av selvskryt, i likhet med de "hundrevis" av hundene jeg har håndtert, så er det vel gjerne overflødig å nevne, i jantelovens navn.

Joda, ulvene er så snille og greie de. Det hender slett ikke at de bare tar og river hverandre i fillebiter, hvis det er en som ikke passer inn. Men igjen, jeg snakker ikke om ulver, jeg snakker om hunder.

Tja, jeg visste ikke at jeg måtte være så spesifikk for at folk skulle forstå, men det er vel bare jeg som har for høye forventninger. En hel haug/mange/flere/tosiftret - jeg vet ikke jeg - en del. Jeg har ikke tallene i hodet, jeg har ikke bokført dem. Ærlig talt så var det bare en erfaring jeg delte, og egentlig skulle jeg ønske jeg ikke hadde gjort det - siden jeg må forsvare det jeg har sett, som om det aldri fant sted, som om det var en vrangforestilling i mitt eget hode.

Javel, jeg får spørre bikkjene neste gang da, om de synes jeg tar dem urettferdig. Hva om det er den som blir lagt i bakken som bedriver bølleatferd - altså, at det er derfor den blir knøvlet? Men glem det, du har ikke sett det selv, så da har det ikke skjedd. Hvem har sagt noe om at knøvling er noe som forekommer hyppig? Har du misforstått eller?

Og? Poenget mitt var at jeg har erfart en hel haug med hunder som slenger andre hunder i bakken - mot deres vilje. Pleier ikke å se særlig pent ut forresten.

Kuer du barnet ditt?!

Ja, akkurat det tror nok jeg også. Også tror jeg at det er litt sånn, at når det har gått en noen, eller en del år, så går man lei, men fortsetter likevel. Når man jobber mye med hund, så er det helt naturlig å gå litt lei, for det som en gang var en artig hobby og avveksling i hverdagen er blitt jobb. Jeg kan ikke snakke for alle andre, men jeg har hatt perioder der jeg regelrett er DRITLEI alt som heter hund (utenom mine egne, men det er noe helt annet), etter å ha drevet med dette over lenger tid. Interessen har jo kommet tilbake igjen, men da har jeg først trengt en lang pause. Når det er sagt, både hjemme hos meg selv (med alle hundene jeg steller og passer) og ellers da jeg jobbet på kennel, kunne det ikke falle meg inn å slurve, å gjøre minst mulig eller la min egen utbrenthet gå utover hundene, men gleden har vært borte (så på den måten kan man jo si at det har gått utover hundene likevel).

Hvis man er en dårlig hundetrener og tar hundene både for ofte, for hardt og ikke minst urettferdig (disse tre henger veldig ofte sammen), så kan det nok påvirke hunden i negativ retning ja. Men nå er det heller ikke det jeg tror noen av oss her i denne diskusjonen gjør nevneverdig. Nei, man trenger ikke å studere en ulveflokk for å håndtere sitt hundehold på en god måte. Men jeg tror derimot ikke det er irrelevant å se hvordan hundene behandler hverandre.

Jeg ser at vi har ganske ulik erfaring når det gjelder dette med å bli lagt i bakken av, kontra det å legge seg ned frivillig.

Og så? Det at vi ikke er hunder er ikke ensbetydende med at vi ikke kan være fysiske vi heller, uten at hunden tar skade av det, eller ikke skjønner bæret. I min flokk er det også en god tone, med tydelige regler hundene i mellom. De er stort sett veldig greie med hverandre, men å stjele fra hverandre er ikke greit, og det hender jo. Skulle det først skje, blir det månelyst her, fra hundenes side, om jeg ikke skulle komme dem i forkjøpet. Cujo får også en kraftig irettesettelse (hardere enn jeg ville gitt), om han skulle komme i skade for å trampe på gamlehunden. Jeg har også til tider flere hunder enn mine egne her, og da gjelder det å holde tunga beint i munnen for å kunne opprettholde ro i rekkene. Mulig det er litt rasebetinget? Jeg har jo en del schæfere og mastiffsaker innom.

Eh, at hunder ikke oppdrar hverandre ved hjelp av "moderne" treningsmetoder. Og at god oppførsel innen flokken er et resultat av et til tider ganske fysisk språk?

Min erfaring med kennel/hundepensjonat, er at de fleste steder er som i artikkelen. Med litt variasjoner selvsagt. Der jeg jobbet var det ikke veldig annerledes, bare litt større og finere luftgårder og tepper til alle hundene - MEN kennel er kennel. Det er et oppbevaringssted for hunder, og mer enn det er det ikke. Det kommer jo litt an på motivasjon, kunnskap og økonomi hos innehaveren, men artikkelpensjonatet er heller regel enn unntak. Jeg setter ikke mine på hundepensjonat. Jeg reiser såpass lite uten dem, og jeg har mange som eventuelt kan hjelpe meg med pass, hvis behovet skulle melde seg. Likevel har Venus hatt noen opphold på arbeidsplassen min, noe jeg heller fikk en dårlig erfaring med.

Nei. Jeg har aldri angret. Kjøpte meg hund da jeg gikk på ungdomskolen. Henne har jeg fortsatt. Hun har aldri holdt meg tilbake eller gjort livet mitt komplisert som følge av hundekjøpet. Men det har nok mye med innstilling og verdier og gjøre.