Emilie

Chicklit

Usj! Jeg heller mer og mer mot allergi, særlig siden det åpenbart klør og siden det har blitt bedre, før det så har blitt verre. Skal hunden omplasseres, vil nok biopsi være og foretrekke.

Selvsagt Jeg har sett hunder med ulike hudgreier, men dette som jeg har tatt bilde av her kunne jeg ikke kjenne igjen.

Men pleier det å klø?

Ingen ting mellom tærne i hvert fall. Vet ikke om det må være det da, for at det skal være furunkulose?

De er ikke harde, og de kommer og går litt. Men de klør åpenvart veldig, og hun har vondt når vi tar på dem.

Mer bilder fra de siste ukene. Cujo har fått være (kunst)utstillingshund, har kommet i avisen og har i tillegg blitt trykket på forsiden av den siste utgaven av Bernhardposten.

Som sagt, dette har jeg veldig lite greie på. Men jeg vil tippe det er en allergisk reaksjon på ett eller annet. Det er en dobermann.

Veterinæren har foreløpig kommet til kort, men om hunden får leve (lang historie) vil det nok bli tatt flere prøver. Inntil det skjer, er det noen som kjenner igjen disse vablete byllene:

Nå så jeg for meg det siste der, pluss bikkjer som eter det. Herlig!

Oh. yes. jeg forstår det. Og det er veldig store forskjeller. Jeg har en veik hund som hadde sluppet, bare om noen ved et uhell hadde tøtsjet snuten hennes under kamp. Doberdamen som delvis bodde her, for en liten tid tilbake, ville nok heller dødd enn å slippe ballen eller tauleken sin. Og da mener jeg virkelig heller dødd. Hun klarte ikke å styre den biten, helt tydelig. Kjeften låste seg - mentalt.

Altså, THC'en tas jo opp i blodet, så at det skal komme ut igjen via avføring, så voldsomt konsentrert at det går an å bli ruset på det, enda en gang, ville jo være litt merkelig? Men jeg har ikke så god peiling da, synes bare det hørtes veldig rart ut.

Mulig jeg er litt dum altså, men hvordan er det mulig for en hund å bli høy, etter å ha spist menneskedritt? Det kan jo ikke være særlig konsentrert. Så, har de spist en halvkilo med møkk eller?

Ja, det er jo et godt spørsmål!

Les gjerne det jeg skriver videre i tråden, du.

Æsj, ikke ta sorgene på forskudd liksom. Nå når jeg leser gjennom svarene deres, så sitter jeg her og sipper allerede. Mange fine ord!

Jeg må jo bare erkjenne at schæferen er ti år, og jeg kommer ikke til å ha henne veldig mye lenger. Det vil bli et problem. Den hunden er som et vitalt organ for meg. Jeg vet det er dumt å ta sorgene på forskudd, men jeg tror det kan være fornuftig å forberede seg. Selv om hun er en hund, så er det lite jeg kan gjøre med følelsene mine. Jeg er mer knyttet til den HUNDEN enn det jeg noen gang kommer til å være med en rekke mennesker. Jeg pratet litt med en fagperson når det kommer til psykologi, og han mente at den sorgen over å miste en hund, er for mange minst like sterk, som å miste et menneske som står deg veldig nært. Kanskje også sterkere. Derimot var det heller få som ville klare å forstå dette, med tanke på at tapet var av et dyr, og ikke en person. De ordene skremte meg altså. Jeg har jo en hund til, men det blir litt som å påpeke at selv om du mister den ene, så har du jo alltid en ekstra forelder, for eksempel. Dessuten har schæferen vært med meg på alt siden jeg praktisk talt var et barn. Og da snakker vi alt. Gjennom skolegang, flytting, nye arbeidsforhold, traumatiske hendelser, sykdom, død, enda mer flytting, enda flere nye jobbsituasjoner, hunder som kommer og går, venner som kommer og går and so on, listen er veldig lang. Så hva gjør jeg når klippen i livet mitt forsvinner?

Ja, selvsagt. Jeg lever i en Disney-boble.

Nope, det skjer ikke, det skal jeg ikke ta fra henne. Jeg irriterer meg heller over nabokattene og har hundene ofte ute (nabokattene er redd for hundene), isteden for å ty til vold mot dyr, som oppfører seg som dyr.

Akkurat det var det vel i hvert fall noen som forsvarte. Det kom noen ord om at det var forståelsesverdig om bonden drepte i forbannelse over hundeeier. Jeg synes nå faktisk ikke det er åkei.

Hva mener du nå? Hvorfor vi lærte å avlive og slakte dyr da jeg gikk på jordbruksskole? Eller hvorfor man avlivet dyr hvor veterinær var så langt unna at det ville være inhumant å vente til veterinæren kom til stedet? Tingen er den at av alle de gangene jeg har avlivet (i hovedsak fjærkre og kaniner) eller vært vitne til avliving, så har det en sjelden gang blitt gjort tabber, selv når det ikke skulle skje. Poenget var at hvis man slår for og drepe, så bør man virkelig vite hva man driver med. Og NEI, jeg har ikke sympati for hundeeieren, ei heller bonden. Dyrene derimot har jeg vondt av, sauene OG hunden som ble slått til døde. Mulig jeg har misforstått, men slik jeg leste det i artikkelen første gang framsto det som om bonden dengte til hunden for å drepe den. Nå som jeg leser andre artikler om saken, så står det jo presisert at slaget var for å få hunden til å slippe. Dette forårsaket hundens død, uheldigvis. DET kan jeg ha forståelse for, selv om jeg ikke kan forstå hvorfor bonden ikke grebbet tak i hunden når han likevel var så nærmt. På den annen side, jeg har skilt noen hunder oppigjennom, jeg er ikke redd for å bruke de midlene jeg har for hånd, deriblant også løvang som kjepp, da jeg var alene en gang, og jeg er ganske sterk. Likevel har jeg aldri drept og for øvrig heller ikke skadet en hund. Det jeg heller ikke forstår er at folk forsvarer at det er greit å slå i hjel i sinne med hevn på hundeeier som motiv. DEN tanken er horribel.

Og da burde det kommet tydeligere frem i artikkelen at drapet var et uhell og ikke berettighet.

Jada, jeg forstår at det er veldig forferdelig å bli bitt av en hund på 10-15 kilo, kontra det å drepe den med en pinne.

Trolig, eller utrolig, han hadde i alle fall full sjans til å treffe hunden med en kjepp/pinne/staur/vedkubbe/tre/what ever. Var ikke mindre treffsikker enn det,

Rett er ikke alltid rett, og omvendt. Å ha retten til å avlive en hund betyr faktisk ikke nødvendigvis et det ER rett. Og er det likevel et godt alternativ, å avlive bikkjen altså, så er ikke metoden uvesentlig. La oss ta et eksempel, det er forskjell på et nakkeskudd og det å bli steinet i hjel. Det er forskjell på å bli avlivet med et skudd og det å bli slått til døde med en kjepp, eller hva pokker fyren hadde for hånden. Ja, med mye kraftigere slag, enn med en arm, for øvrig. Utrolig at han var så treffsikker med sin forlengede arm, men så hjelpeløse med sine egne hender.