Da kan jeg jo oppdatere litt, siden det har gått nesten et år siden sist. Chumlee som for noen måneder siden var en søt, liten bomullsdott, er nå blitt et svært beist og en bølle.
Han sikler, røyter og stinker. Og jeg skal ikke gi ham creds for å være den aller skarpeste kniven i skuffen. Men han er veldig snill da og omgjengelig. Når han ikke tramper meg ned i ren og skjær glede.
Chibs, min andre hannhund på to år, til venstre. Beistet Chumlee på ett år til høyre.