Emilie

Dansk svensk gårdshund? Hvis det er viktig at hunden skal kunne fungere med andre hunder, så ville jeg holdt meg unna alle terriere, egentlig.

Mulig det. Men jeg må jo si at jeg har hund til stor glede, selv om det også innebærer mye frustrasjon, sorg og ulempe å ha disse dyrene. Likevel, jeg har dem jo i all hovedsak til glede. Jeg ville ikke kalt det noe annet.

Joda, det er også en mulighet, litt avhengig av klumpens struktur. Men det kan være forstyrrende det også. Fikk tatt nålebiopsi av en kul på hunden, da hun var relativt ung. Da med mistanke om at det var en væskefylt cyste.

Men hvis hunden da ikke er "til glede", men til ulempe der den befinner seg, hvor hyggelig er det da å være hund?

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen. Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri.

Storpuddel (tispe) eller mellompuddel vil jeg si passer kriteriene dine bra. Jeg opplever dem som ukompliserte, intelligente hunder med litt drive, men samtidig ikke noen voldsomme behov utover gjennomsnittet. Bortsett fra pelsstellet da, men der kan du jo bare ta barbermaskinen fatt som du skriver.

Jeg synes det fungerer veldig bra. Jeg har blitt engasjert i og lært å bli svært glad i min "nye" rase. Samtidig så tenker jeg hele tiden på at jeg vil tilbake til hjerterasen og det stikker litt hver gang jeg møter på individer av den.

Hvis du trener den opp gradvis, så vil jeg tro det skal være uproblematisk. Vær som sagt obs på overoppheting. Og vær eventuelt klar med skånsom nedkjøling ETTER joggeturen. Og selvsagt, hold den slank!

Er man alene i ringen, ja. Er det andre der som kan bli forstyrret, nei. Altså, under kvalitetsbedømmingen så er det jo i utgangspunktet greit, siden de andre hundene da eventuelt står på vent. Men jeg synes det er både upraktisk og forstyrrende, både det å bruke sånt selv eller å måtte gå i ringen med andre som gjør det.

Jeg tenker akkurat det samme. Det her handler ikke om at Norwegian plutselig har begynt å bry seg så veldig mye om dyrevelferd. Det handler om at Norwegian garderer seg mot for eksempel negativ publisitet og eventuelle søksmål. Men jeg er så enig, jeg ville aldri fraktet hunder som cargo, hvis det da er i et miljø som er så "ukomfortabelt" at det er høy risiko for at brakyhunder stryker med. Selv om min hund hadde hatt normal snutelengde. Der brakyhunder kanskje dør, er det neppe spesielt hyggelig for normalskallede hunder heller.

Sjekket for diabetes?

Ja, men nå klipper jeg ikke over nerven da. Og det blør ikke fra mine hunders klør. Nå finnes det veldig lite belegg for å tro at hunder med korte klør har smerter. Det du presenterer er ren synsing. Det som derimot ikke er synsing er at FOR lange klør kan gi smerter, være direkte skadelig og til sjenanse for hunden. Jeg starter fra jeg får valpen i hus med å holde klørne korte, så korte som mulig. Og ja, jeg legger "æren" min i det, for jeg har sett hvor plagsomt og sjenerende lange klør kan være. Men nei, jeg klipper ikke så blodet spruter, allikevel klarer jeg å holde klørne korte med gode klipperutiner fra dag én. Verre er det ikke. Hadde klørne på mine hunder vært dritlange, så hadde jeg naturligvis ikke klippet dem like korte som på bildet, hvis det innebar at jeg måtte kutte nerver og blodårer. Jeg kan ikke ta utgangspunkt i det jeg ikke vet noe om. Men jeg kan ta et utgangspunkt i det som faktisk er et kjent problem for mange, svært mange, hunder.

Man kan skrape tannstein selv med en tannsteinskraper i metall. Gjør man det slik vil emaljen på tannen bli ujevn og ripete. I disse ripene/furene vil det lettere legge seg plakk, som siden omdannes til tannstein. Hvis man fjerner tannstein under narkose hos veterinæren, vil tennene poleres etter "skraping" med ultralydscaler. Polering må i likhet med ultralydscalingen, gjøres under narkose.

Det er sannelig ikke lett å gjøre noe riktig. Enten så skal man behandle hunden like forsiktig som et spedbarn, hvis ikke får man tilsnakk. Eller så får man beskjed om at "sånne hunder" (som jeg har), skal kun gå i pigghalsbånd. Det er interessant hvordan folk har så lav terskel for å legge seg oppi fremmedes hundehold, kontra for eksempel melde fra til BV om man mistenker neglisjering/mishandling av barn. Selv om det til og med er påbudt ved lov. Jeg har ikke fått tilsnakk enda, men jeg har hele tiden en forventning om at det vil skje en dag, for når jeg korrigerer hundene mine, så gjør jeg det jo nettopp for at de ikke skal få lyst til å gjenta den atferden som nettopp ble korrigert. Og det gjør jeg når jeg må gjøre det. Min yngste skulle en gang hoppe frem og regelrett ta en forbipasserende. Jeg kan IKKE ha en hund på 90 kg som skal hoppe frem i tide og utide og ta folk. Både meg og hunden endte opp på bakken i en kamp jeg ikke hadde tenkt å tape. Han har ikke villet ta noen etter det. Det er sikkert ulike triggere inne i bildet, alderen hans spilte sikkert inn osv osv. Men du har ikke mye feilmargin å gå på med en sånn hund. Har man en hund på tre kg er det sikkert litt enklere, siden skadepotensialet er så mye, mye mindre.

Takk forresten