Jeg skjønner veldig godt at det blir vanskelig når en av dere ikke er hundemenneske, og gikk med på å få av hensyn til partneren. Det kan være hardt, og er dessverre en ganske vanlig årsak til konflikt. Det er så lett å bli frustrert og skylde på hverandre. Det er ingen sin feil at hunden er engstelig, men du trenger at samboer hjelper deg nå.
Men jeg tror ikke dette kan fikses med at samboer bidrar litt halvhjertes nå og da. Hunden må forvente at samboer skal gi mat og tur, og for at hunden skal forvente det, så må det bli fast rutine. Det er ikke snakk om at han skal gjøre det hele hundens liv, det er snakk om noen måneder for å skape bånd mellom han og hunden. Hvis hundens problemer er dypere enn at dere ser bedring da, så er adferdsspesialist neste skritt.
Når det gjelder spesialisthjelp, så anbefaler jeg at dere snakker sammen først. Det er dumt å bruke penger på det hvis ikke samboer er villig til å følge opp, og jeg blir overrasket hvis en adferdsspesialist stiller lavere krav til samboer enn mine små tips. ?