Leaderboard

Enig, synes det høres helt normalt ut ut i fra hva som har kommet frem, og det å fjerne/sikre alt man er redd for eller som valpen kan skade seg på, og samtidig ha mange forskjellige leker tilgjengelig er en fin måte å kunne senke skuldrene litt. Mange tror at en normal valp er rolig mellom organisert lek og turer dersom de har fått rett mengde aktivitet, men sånn er det ikke. Det er en grunn til at folk sier det er slitsomt med valp, og det er fordi de små kan være en håndfull selv når alt går bra, og det er sånn de lærer.

Jeg tror nok verken valpen er under- eller overstimulert, jeg. Holder heller en knapp på at det bare dreier seg om naturlige variasjoner i energinivået hos valpen. Noen dager er valper rolige og enkle, andre dager er de fulle av energi og f*enskap - det er helt normalt. Selv valpesikrer jeg en del av huset og så får valpen styre på som den vil der med leker, tyggesaker og annet morsomt (pappesker ol). Da kan valpen styre aktivitetsnivået sitt selv, uten at det blir et problem for meg at den har en aktiv dag når jeg må gjøre andre ting og ikke kan følge med på den.

Jeg har drevet oppdrett i mange år. Det er ikke alltid det blir vellykkede paringer ved første forsøk. Sjekk at tispa er myk nok bak, ellers kommer ikke hannen inn. Selv om hun står, trenger det ikke være rett dag. Ser dere skal prøve igjen i morgen. Det er viktig at de får god nok tid til lek og bli kjent, så plutselig går det veien. La dem holde på for seg selv en stund, så går det bra. Bichonrasene er stort sett lette å få til paringer på. Her har vi holdt på i flere timer med lek og prøveparinger. Plutselig så henger dem. Sier igjen, la dem få tid på seg.

Jeg ville vurdert skinnbiter og tørket hud, rett og slett. Det er ingen leker som holder ordentlig. Jeg har kjøpt ekstra solide leker til svigerdachsen, og de holder maks en time...

Allerede 3 mnd. gammel, selv når valpen ønsker å snu? Jeg synes at en så ung valp fremdeles skal få lov å styre turlengde/fart selv, så godt det lar seg gjøre.

Når det gjelder hvor smart en rase/hund er, så er ikke det noe jeg ville lagt vekt på. Smarteste/dummeste hund kåringer handler ikke om intelligens, det handler om førerfokus kombinert med arbeidsvilje. Det høres enkelt ut med en hund som er så smart som en BC, men det man ofte glemmer er at disse hundene krever mye mer fra eier enn tur. Når det gjelder innlæring av triks, så vil de mest intelligente hundene lære ting fort, men de kan også lære feil mye raskere. Personlig synes jeg disse er vanskeligere å jobbe med fordi jeg ikke er så flink til timing, også må man drive med mental trening resten av livet. Det er behov som må dekkes på lik linje med tur, ellers har de det ikke bra, og noen kan utvikle problemadferd. Sta/trege hunder er enklere for meg personlig. Ja, innlæring tar mer tid, men dersom jeg bommer på timingen noen ganger, så gjør det ingenting. Og når hverdagslydigheten er på plass, så sitter den. Da er hunden "ferdig" trena, også kan jeg lære den triks når/hvis jeg føler for det. Tur, kos og lek vil dekke behovene og gi hunden det livet den ønsker og fortjener. Alle raser kan lære triks, til og med min (som er regnest som verdens nest "dummeste" rase). Jeg ville lagt mye mer vekt på andre ting, som pelsstell, størrelse, bjeffing, jaktinstinkt (om det er viktig å kunne lære den å gå løs), hvor egnet de er i barnefamilier, energinivå og mosjonskrav. Dersom rasen krever 2 timer tur + mentaltrening, så krever den det når man har baby og småbarn også, eller bytter jobb hvor det blir mer pendling og mindre tid.

En stødig aussie i sentrum er nok ikke et problem, men å få tak i en stødig aussie kan være et problem. Jeg tenker kanskje det er den største utfordringen med aussie, at en del hunder har dårlig mentalitet. Det er en del stressproblematikk og nervøse hunder, - utagering mot andre hunder, redsler for folk og annet, sliter med å finne ro osv. Deretter har rasen også litt utfordrende egenskaper som vokt, altså at de passer på ting og ikke slipper folk i nærheten, og gjeting, som ofte er vanskeligere for ferske eiere å håndtere enn en del andre egenskaper. Slike egenskaper, og spesielt om man er uheldig og får en hund med mentale problemer som nevnt først, blir ekstra belastende å leve med i urbane strøk der det skjer svært mye og hunden trigges ofte. Ellers er jo et liv med aussie, og lignende hunder som ble avlet for å samarbeide med fører og utføre en jobb, og raser som dachs, veldig ulikt. Aussie er en mer krevende hund, de krever at du bruker mer tid på å trene med dem og å aktivisere dem. De har en annen væremåte og andre egenskaper som gjør dem til vesentlig mer hund å håndtere i hverdagen. Dachs (utstillingstypen) og malteser er selskapshunder. Så lenge de får turer er de rolige og enkle hunder som er fornøyde med å bare henge rundt deg. De er gjerne med på lange turer og å trene enkle triks selvfølgelig, men de trenger det ikke slik en aussie gjør.