Leaderboard

Det er mange grunner til å være - eller ikke være - medlem av NKK. Jeg sitter litt på gjerdet selv. Hunden er like registrert og renraset om du ikke er medlem, du har tilgang på stamtavlen og avlesning av helse- og prøveresultater. Du kan delta på utstillinger og andre aktiviteter, det koster bare mer per gang. Men, selv om man ikke konkurrerer så er det mange som er aktive i klubber, på treninger og sosialt, og da handler det jo litt om å støtte klubben økonomisk gjennom medlemskap. Så kan man jo se på det politiske. Selv synes jeg NKK har gjort MYE bra arbeid med den nye hundeloven (neida, den er langt fra perfekt, men det er mye bra progresjon) og arbeid rundt båndtvang og friområder, og hundehelse. Generelt er de en god opplysningskilde til godt hundehold. I utgangspunktet. Så er det dette med raseavl da. Nå er NKK kanskje programforpliktet til å støtte raseklubbene sine, ikke vet jeg, men denne rettssaken er det som tar fra meg lysten til å støtte NKK. Selv om de gjør mye bra med innføring av RAS og avlsverktøy så er det noen skylapper ute og går her også. Tidvis har jeg inntrykk av NKK som en pengemaskin basert på utstillingsaktivitet, og til dels er det nok det, men arbeidet de gjør er ikke udelt negativt. Jeg har sagt fra meg dommervervet og både bikkjer og jeg er pensjonerte fra hundesport. Personlig får jeg ikke noe mer ut av medlemskapet, men en liten del av meg vil støtte det bra arbeidet de tross alt gjør. Jeg var inne og tittet på nettsidene nå, og de holder visst på å pusse opp. På høy tid, kanskje de rydder litt på flere fronter?

Jeg stiller meg helt og holdent bak Simira, men vil bare legge til at hunden ikke bør omplasseres. Dersom du ikke klarer å få henne ut av sitt eget hode, så bør hun avlives fremfor å ende opp som kasteball i omplassering, og i verste fall ende opp hos noen som bruker makt i stedet for tålmodighet og omsorg. Jeg ville tatt henne med til adferdsekspert, og jeg ville vært åpen og ærlig om tankene mine rundt det. Snakket om beste og verste scenario med dem, og bedt dem om en ærlig vurdering selv hvis den blir hard å svelge. Og det med flokken tror jeg ingenting på, ikke når hunden har hatt det dårlig der. Mange tror at hunder har det best i flokk, men sånn er det ikke alltid, selv for huskyer. En erfaren hundeeier (eller trener) som aldri har eid eller jobbet med en ekstremt usikker hund er strengt tatt uerfaren på det området, og vil i de fleste tilfeller ikke ha nok kunnskap til å hjelpe.

Siden jeg er i mot planlagt blandingsavl, så støtter jeg NKK. Vi har behov for en sterk Kennelklubb, selv om vi kan være uenige i hva de gjør i blandt. Jeg har personlig ingen fordeler av å være med (ingen aktiviteter eller forsikring), men dogweb har blitt tilgjendelig for alle og har blitt bedre siden jeg først ble medlem. Ja, de representerer raseklubbene på godt og vondt, men der blir de som en advokat. De må forsvare, uansett hva de ansatte mener. Så når de støttet Cavalierklubben, så er det viktig å huske på at NKK har støttet den norske bulldogklubben i helsearbeidet klubben har holdt på med. Jeg støtter NKK fordi jeg vil at de skal ha penger til å utvikle nettsidene, dogweb, ha ressurser til å være en god advokat for hundeeiere i møte med politikken, og for at det skal holdes "store" utstillinger og konkurranser for folk i alle kanter av landet, inkludert Nord-Norge. Jeg ønsker at de skal ha ressurser til å hjelpe klubber som ønsker å jobbe med helseforbedring av rasen, og jeg har forhåpninger om at de skal klare å utvikle seg til å bli en god og trygg valpeformidler som folk kan bruke for å unngå smuglerhunder og useriøse oppdrettere. Når det er sagt: mange har veldig stram økonomi for tiden, og dessverre må mange av oss bortprioritere å støtte organisasjoner og veldedigheter vi tidligere har gitt finansiell støtte. Så selv om man støtter NKK sitt arbeide, så skal man ikke ha dårlig samvittighet for å prioritere egen økonomi.

Tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger og deling av erfaringer med hund. Det setter jeg stor pris på. Vi skal jobbe for at Kløver blir en tryggere og gladere husky.

Joda, det kan hende det finnes en perfekt eier et eller annet sted der ute, men hunden blir engstelig av å bli tatt på av sin eier selv etter 2 år, blir redd når eier kaster godbiter på gulvet, vil ikke leke, vil ikke trene, og har dårlig erfaring med andre løpshunder. Det er mye større sannsynlighet for at hunden vil få det dårligere av omplassering enn at det blir bedre.

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse?

Hvis du ikke har noen nytte/fordel av å være medlem i NKK, så er det vel bare å avslutte det medlemskapet? Min grunn til å være medlem av NKK og diverse andre hundeklubber er at hunden(e) er min hobby: Jeg liker å treffe andre hundeeiere, trene med dem, få tilgang til kurs hundeklubbene arrangerer m.m. Og så liker jeg å reise på stevner sammen med mine hundevenninner. Jeg får tilsendt medlemsblader, også fra raseklubben, og de liker jeg å lese. Min regning er på ca 1500,- i året. Og det er det absolutt verd for meg. Ellers er jeg glad vi har NKK. Som er klubben for oss med rasehunder. Og som sørger for at diverse aktivitet blir arrangert. Dogweb bruker jeg masse. Er glad for at raser, hunder, resultater, helse m.m blir registrert ett sted.

Det er ikke så lett å gi råd når man ikke har sett den spesifikke hunden. Jeg vil som de andre, råde deg til å ta kontakt med noen som kan hund, og da en som har erfaring med redsler spesifikt, i første omgang. Jeg vet ikke hvor mye det hjelper å høre om lignende tilfeller, men jeg kjenner selv til en huskymix som ligner på det du beskriver. En engstelig hund som helst holder seg på avstand fra folk og hunder. Kan til nøds lukte på når hun omgås folk mye, men trekker seg raskt tilbake. Liker ikke å leke, liker ikke kos. Selv om hun er en sky hund, er hun heller ikke noen problemhund. Hun er med på vanlige ting uten noe stress og kaos, slik som gjerne er tilfelle for hunder med store redsler. Hun er altså generelt engstelig, uten at hun reagerer verken heftig eller dramatisk i noen situasjoner. Hun har en eier som aksepterer henne for det hun er og ikke forventer noen revolusjonerende endring (for denne graden av skyhet er neppe helt kurerbart). Eier har mest fokus på å bygge en god relasjon og tillit. De gjør ofte ting som hunden liker, som i hennes tilfelle er å få gå løs eller gå turer i marka. Favorittgodbiter sitter løst, det belønnes mye for å bare være hos eier, inne og ute. Hun får også holde den avstanden hun trenger til folk og hunder, den valgfriheten er nok viktig for å bygge tillit til eier. At hun ikke liker kos, ikke vil leke og ikke er sosial med andre hunder og folk er jo ikke et problem for henne egentlig (mange hunder er jo slik), det er heller den engsteligheten som kan bli et problem om den blir mer alvorlig. Jeg har full forståelse for at mange hundeeiere verken ønsker eller har mulighet til å ha en slik hund. Jeg aner jo ikke om din hund er som den jeg kjenner, men hvis det er tilfelle tror jeg ikke valget ditt trenger å stå mellom å beholde eller avlive, hvis det viser seg å ikke fungere for dere. Både et hjem som kan akseptere henne slik hun er, eller et hjem med andre hunder som er trygge og stødige, kan fungere. Har din hund derimot større adferdsproblemer enn det jeg oppfatter, blir det nok mer komplisert å finne et nytt hjem.

Hvis en hund får oppgaver som ligger naturlig for den og den mestrer så bygger det selvtillit. Jeg tenker litt på hvordan aktiviteten deres er i hverdagen. Får hun trekke, får hun løpe? Selv om hun får nok mosjon i seg selv, så er det viktig at hun får bruke de egenskapene hun er avlet for og er vant til fra ung alder. Om hun er glad i å bruke nesen er søk ofte en god øvelse for å bygge selvtillit hos hunder, det er mye brukt i rehabilitering av hunder i USA blant annet. Dette er noe jeg anbefaler for "alle", men er litt usikker på om det vil passe husky best, som er avlet for å løpe, trekke og bære. Jeg ville sørget for at hun får løpeturer, og kanskje turer med kløv for eksempel. Nå er det dessverre ikke alle som har hatt hund i "alle år" som vet best. Jeg tenker at om en hund mistrives i en flokk så har den ikke noe vondt av å bli tatt ut av den. Det kan nok være hun hadde fungert bedre i selskap med én annen hund eller noen få, men jeg tror ikke at å skaffe en til nå er en god løsning. Jeg tenker at dere bør få en erfaren trener hjem til dere for å se på dette. På kurs er det mange hunder som skal tas hensyn til, og det er sjelden anledning til å gå i dybden på hver enkelts utfordringer. En trener kan også bare gi en vurdering hva som venter deg av arbeid for å få dette til å fungere, og gi deg et bedre grunnlag for avgjørelse enn en tilfeldig person på et hundeforum, som ikke har sett hunden det gjelder.