Leaderboard

Samtidig er det veldig mange, meg selv inkludert, som har begynt med hundesport fordi de begynte å gå kurs med en problemhund. Det er ikke bare dårlige utfall og håpløse eiere.

Det er derfor denne instruktørutdannelsen er så utrolig viktig - at den inneholder pedagogikk og læringsteori i tillegg til kunnskap om hund. Fordi veldig ofte er eieren en del av problemet, og uansett er det eieren du skal trene, ikke hunden. Derav min ofte gjentatte kommentar om at det spiller ingen rolle om du er verdensmester, det betyr ikke at du er god til å lære fra deg det du er verdensmester i. Jeg har gått kurs hos flere mesterskapsvinnere i ulike idretter, og lært mer av flinke lærere som ikke har vunnet noe nevneverdig selv. Det er ikke alltid medaljene som teller.

Jeg kjenner til en hund som ble omplassert fordi den var så vanskelig å håndtere i passering. Voksen hund. Han bet eier i passering av andre hunder. Fordi den fikk kjeft for å utagere. Den hunden i nytt hjem har ikke vist antydning til å bite og blir trent ordentlig i passeringer. En av våre knurrer om man prøver å flytte på han når han har lagt seg et sted. Han har ikke noe i mot å bli klappet, men om du viser tegn til å ville flytte på han med hender, så knurrer han. Han har alltid blitt respektert, så det har ikke blitt noe mer enn det. Men jeg ser jo for meg at han kunne markert seg sterkere dersom han ikke ble hørt. Så jeg tenker ikke umiddelbart at en hund er farlig generelt fordi den markerer seg, men jeg tenker absolutt at den har lite å gjøre i en familie som ikke respekterer språket og som har lært hunden å måtte bruke så sterkt språk i utgangspunktet. Spesielt ikke i en barnefamilie, der barna nok heller ikke har lært å respektere hunden. Det kan gå galt.

Ut i fra Rufs sin beskrivelse så kan denne hunden være helt normal og frisk, og ikke snakk om en problemhund. ALLE hunder kan forsvare seg når de blir utsatt for "vold," i allefall viljesterke/sta hunder. Jeg er ikke motstander av å avlive hunder med store adferdsproblemer, for noen hunder vil aldri kunne bli bra. Men knurring på eiere som "tar" hunden er jeg forsiktig med å dømme, rett og slett fordi jeg ikke stoler på at de behandler den ok frem til knurringen starter.

Å jobbe med problemhunder, eller i og for seg å ha folk med hunder på kurs generelt, handler svært lite om å faktisk trene hund, men om å jobbe med eier. 90% av jobben er å jobbe med mennesker. Du må forklare deg på en måte så folk forstår og du må argumentere for metodikken og framgangsmåten på en slik måte at folk skjønner og er villig til å legge inn innsatsen. Folk flest vil ha en rask løsning, og gjerne en løsning som innebærer minst mulig innsats fra deres egen side. De kjøpte seg ikke hund for å jobbe med hund, de kjøpte seg hund fordi det er et koselig tilskudd i familien. Å jobbe med utfordrende atferd hos hunder krever også en del tekniske treningsferdigheter som vanlige familiehundeiere ikke har i fingrene. Det er derfor mye mer krevende for en vanlig familiehundeier å håndtere utfordrende atferd enn det er for oss som har jobbet med hund i flere år og har en helt annen interesse for feltet. Så for min del handler det om å finne løsninger for eiere som er gjennomførbare med de tekniske ferdighetene de har, gi de en forståelse for hvorfor atferden oppstår og hva som må til for å få den bedre og gi de oppgaver som oppleves overkommelige. Og noen ganger må man stikke fingern i jorda og snakke litt realistisk om prognoser og framtid. For noen hunder er såpass skada mentalt (uten at det er eiers feil) at det egentlig er en lost case. Hvert fall når du er småbarnsfamilie, skulle ha et koselig tilskudd til familien og bor midt i byen.

Det er ganske sprøtt at hunder er så sinnsykt gode til å forstå oss, mens vi mennesker, som er mye mer intelligente, ikke skjønner noen ting. Det verste jeg vet er når folk blir sjarmert fordi hunden smiler fra øre til øre, når den egentlig er kjempestresset fordi treåringen gir den en bjørneklem. Det er veldig sjeldent jeg ser youtube videoer om hunder, for jeg klarer ikke å la vær å lese kommentarene. Men altså, godbiter. De har en 4 år gammel hund, og gidder ikke bruke godbiter for å redde livet til hunden... Også blir de overrasket når maktbruk fra mennesker blir møtt med advarsler og selvforsvar fra hunden. Det er så trist.

Det er jo det som er så trist. Opprinnelig var LP sporten som skulle være for "alle" hunder, og tilogmed i dag er det egentlig meningen at man skal vurdere presisjon og prestasjon ut fra rasens kapasitet. Men det gjøres jo ikke. Og så kom rally, som skulle være for alle. Nå blir det stadig mer presisjon der også. Jeg håper det ikke blir alt for ille der, men er spent og urolig for hva jeg kommer til å møte på om jeg noen gang kommer tilbake i hundesport. Jeg er ikke på FB, men fikk hundesport i dag, og ble bare trist av å se bc-landslaget i lydighet.

Jeg håper de avliver hunden, enkelt og greit. Så brutal er jeg blitt etterhvert etter å ha sett hunder som tilslutt "utav det blå" biter og må avlives- eller eiere som har en hund som gjør livet vanskelig og utfordrende. Hvis du ikke er villig til å jobbe med det- avliv. Og hurra til de som vil og kan jobbe med det- men hvis ikke- vær ærlig med deg selv og gjør det beste utav situasjonen. Jeg har ligget syk i en uke og er mektig lei, vinteren er kommet og jeg vil ut å leke. Ellers vurdere jeg ny valp, fundere på hva lydighetsnorge egentlig ville med den posten de la ut, og funderer på om jeg egentlig vil feire jul...

Ja, man burde ikke være hundeinstruktør og tro at man skal jobbe med hunder. Hovedjobben er voksenopplæring, rett og slett. Og det å lære noen hva de har gjort feil når det gjelder et så ømtålig emne som barn eller hund er mye vanskeligere enn å lære dem fag.

Da er vi kommet til den mørkeste måneden i løpet av året. Snart snur sola, Heldigvis!! ? _____________________________________________________________________________________________________ Naboen vurderer å avlive sin 4 år gamle hund. Fordi den knurrer, og hun vil ikke ha en hund som knurrer (for hun mener at knurring = aggressiv) Og når hun tar hunden fordi den knurrer, så har den bitt. Den har bitt henne, og den har bitt sønnen (som er 12 år) - dvs bitt og glefset flere ganger. De har heldigvis hatt besøk av en adferdsterapaut som har forklart dem at de må respektere hundens språk, ungene MÅ la hunden få være i fred når den ber om det. osv Naboen syns at terapauten som var på besøk var veldig flink. Men hun orker ikke all denne godbit-styret han viste dem, og han forslo også at de kunne kjemisk kasterer han for å se om det kunne hjelpe. Og det ville hun ikke, for da mente hun at hunden ville bli lat og nekte å gå på tur ? Men naboen vil ikke ha en hund som knurrer... ? Jeg blir stadig overrasket over hvor dårlig mange hundeeiere forstår hunden sin. (mens de forventer at hunden skal forstå dem helt og holdent)