Leaderboard

Jeg kjenner flere hunder med kroniske mage- og hudproblemer som ble helt friske av å bytte til råfor, så det kan jo kanskje være verdt et forsøk.

Det varierer veldig. Og det varierer veldig hvor imøtekommende og "nybegynnervennlige" klubber er. Som rallydommer har jeg vært rundt i en del klubber og det er ganske tydelig hvem som legger til rette for de som "bare har hund" og de som er aktiv i sport generelt.

De jeg kjenner med trekkhunder bruker å gi faste måltider de også, så det er ikke bare vanlige familiehunder som spiser faste måltider. Det finnes selvfølgelig folk som har mat fremme hele tiden (sånn som leieboeren din), men det er ikke anbefalt. Og siden denne hunden har problemer med å bli helt stueren så er det viktig å ta grep for å endre rutinene. Dere vil ikke klare å trene han av med uhell dersom tarmen er så full at han MÅ på do. Det må endring til i matrutinene for å fixe problemet. Både for hunden sin del, men også for dere. Når man kommer inn i rutinen selv, så er det veldig raskt og enkelt å lage til mat 2-3 ganger i døgnet. Det er mye triveligere å bruke ekstra tid på måltidene enn å bruke ekstra tid om morgenen til å fjerne avføring! Mitt forslag er å se på forsekken hvor mye produsenten anbefaler at hunden spiser ut i fra vekten hans, og del det på tre. Så gir du frokost, middag og kvelds. 3 måltider gjør at overgangen ikke blir så stor for hunden. Det kan godt hende den vil ha noen uhell fremdeles frem til ting får stabilisert seg. Etter et par uker kan dere gå ned til 2 måltider om dagen: frokost og middag. Dersom dere ser at hunden blir tynnere eller tykkere når dere følger den anbefalte mengden, så justerer dere bare litt på mengen etterhvert. ?

Den tid jeg trente lp og lignende, var det alltid en overvekt av hvite damer i alderen 40+ som var aktive. Resten var yngre hvite kvinner. En og annen mann og ikke-etnisk norsk nordmann (blir dette rett mon tro, adoptert i alle fall). I jakthundmiljøet er det omvendt hva gjelder kjønnsfordeling, ellers likt. Hvorfor kan man jo lure på. Helt ankedotisk, noen av mine bekjente som er innvandrere, er redde for hunder eller har ikke kultur for å holde hund som kjæledyr. De som har hund, har hund som turkompis og kjæledegge, i likheten med majoriteten av etniske norske. Som bringer meg til en anne faktor jeg vil tro har betydning: jeg opplever det ikke som så veldig stor interesse for hundesport i Norge generelt, selv innad hundeklubbene er det etter min erfaring flest folk som er der for å sosialisere, venne hunden til andre hunder og/ eller delta på ringtrening.

Så fint at du er observant på dette! Jeg tenker det høres ut som hun har utbytte av leketreff, men gjerne mer med likesinnede når det gjelder løping, og ikke så mye nærkontakt og "bryting". Ganske forventet og normalt for den type hund. Jeg har også en som liker/likte å løpe, men mistrives med de som leker ved å løpe inn i hverandre og bryte hverandre i bakken. Jeg ville droppet de lekesituasjonen hun ikke trives i, det bare øker risikoen for en ubehagelig opplevelse. Har ikke myndeklubben litt treff og sånt i Oslo? Ellers vil jeg anbefale deg å sjekke ut hundeklubber og treningsgrupper. Du trenger ikke å drive aktivt med noen hundesport, men bare det å være rundt andre hunder som er under kontroll og ikke trenge å leke med dem er god trening. Nå nærmer det seg slutten på utetreningene, men Oslo og Omegn Dressurklubb har foreksempel treninger på Brekke flere kvelder i uka. Jeg tenker at dersom du får litt treff med likesinnede hunder for lek, og dropper hundeparkene, så kommer du langt. Hun høres trygg og fin ut ellers, som whippet gjerne er.

Dette høres slitsomt ut. Og jeg tenker at når du selv har tenkt tanken så har det gått ganske langt. Hvordan er han i hverdagen? Får han/greier han aktiviteten han trenger? Har han apetitt og livsglede? Du skriver "han har blant annet"... er det mer enn det du lister opp der? Jeg tenker slik at om hunden må gå på dyr og krevende behandling resten av livet for å ha det ok så er det kanskje ikke verdt det. Og da tenker jeg ikke bare på pris, men livskvalitet både for ham og dere. Diaré og oppkast kommer vel fort av IBS, som han aldri vil bli frisk av, men som kan stabiliseres med riktig behandling. Kronisk øyebetennelse er gjerne nettopp det, kronisk. Eksem kan kanskje holdes i sjakk, men må alltid følges med og behandles ihvertfall i perioder, hvis det ikke var utslag av noe spesifikt. Høyt stressnivå og nervøsitet vil forverre diagnoser som IBS og eksemen hvis den er kronisk. Dette er noe dere og dyrlege må vurdere i samråd, men jeg tenker at det er greit å gi slipp når hunden har såppas mye så tidlig i livet.

Bra du ikke kjefter! Å kjefte på en hund for at den har uhell inne er aldri lurt, enten du er til stede eller ikke. Hunden kan ikke noe for det, og dersom du er ordentlig uheldig vil den den bli redd for å gå på do når du ser det. Er en del som har opplevd å få hunder som bæsjer bak sofaen og andre steder fordi de ikke vil gå på do foran eier. Men å la mat stå fremme til alle døgnets tider er sannsynligvis synderen dersom hunden gjør dette når eier er hjemme også. Det vanligste er at voksne hunder får 2-3 oppmålte måltider ut i fra ønsket vekt på hunden. Da lar man skålen stå fremme med mat i ca. 15 minutter, og så fjerner man skålen fram til neste måltid, uansett om det er mat igjen. Å gi hunden mat til faste tider har flere fordeler. Det bygger sterkere bånd mellom hund og eier, det gir oss kontroll på vekten til hunden, det er mindre sjangs for at den blir matlei, og ikke minst: hunden vil ha behov for lufting på faste tidspunkter. Å gå rundt å småspise hele dagen (og natten) fører til flere uhell. Og du har helt rett i at hunden alltid skal ha friskt vann tilgjengelig!