Leaderboard

Switch har blitt røntget, og resultatet ble så fritt som det går an å bli A på hofter, 0 på albuer og rygg u.a. Deilig å vite at vi kan gå i gang med litt mer belastning både i hverdagen og på trening uten å ta noen ekstra hensyn (utover det man tar pga. alder). Det er første gang jeg har røntg så raskt etter ett-årsdagen, men jeg tenkte at på en såpass "liten" stor hund, så var det ikke så farlig. Ellers merkes det at det er varmere i været og at kveldene er lysere. Det blir mer tid til trening, tur og kos ute. Vi benytter hagen aktivt, hundene leker og herjer og jeg har pakket fram cavalettiutstyret jeg bestilte meg i vinter etter at vi deltok på cavaletti-kurs. Lenge leve impulsiviteten ? Etter to gode økter med cavaletti på Blitz, takket hun for seg og mente vi hadde gjort nok den dagen. Så da vi gikk tur senere gikk hun bare å vimset en meter halvannen unna meg og syntes egentlig vi bare kunne gått tilbake til bilen. Hun har altså blitt så lat på sine voksne dager ? Ja, eller trening synes hun har blitt kjempegøy og det er skikkelig vanskelig å vente på tur. Så hun blir ganske sliten mentalt av treningen, når hun i tillegg til å jobbe selv også må jobbe med impulskontroll når det ikke er hennes tur. Oscar er den mest utfordrende å trene. Han går så fort opp i frustrasjon og stress. Så oppgaven må være enkel nok til at han ikke blir frustrert, og kontrollert nok til at han ikke går opp i stress. Begge deler ender i bjeffing nemlig ? Switch er bare enkel og grei. Han venter stort sett på tur (viktig å lade batteriene når man har sjansen) og han gjør som han får beskjed om. Vel er Switch utrolig trivelig å trene med, men han har også helt siden han var liten vært utrolig flink til å lese andre hunder. Han har fra naturens side et veldig ydmykt språk og er veldig opptatt av at andre skal synes han er grei. Så han har fått lov til å gå sammen med mindre hunder, små valper og har blitt brukt som sosialiseringshund på to valpekull fordi han er såpass forsiktig som han er. Er valpen aktiv og trygg, så gir han gass men er den forsiktig og redd så er han rolig, gjør seg liten og gjør det han kan for å vise at han er trygg å hilse på. Og da blir jo mammahjertet litt rørt da. Som da en liten valp på bare 1 kg. kom innom oss fordi den trengte sosialisering på trygge hunder, da den var så redd, så redd for både folk og hunder. Og den går fra å bjeffe og gjemme seg til å invitere Switch med på lek i løpet av en 10-15 minutters tid. Se så søte sammen ❤️ Ellers har jeg hatt med meg Blitz på frisbeegolf. Det er mannen sin aktivitet og jeg synes det er greit å bli med av og til. Og så synes jeg det er praktisk å benytte anledningen til å lufte hund i samme slengen. Hvert fall Blitz, som er rimelig enkel og grei å ha med å gjøre. Jeg syntes hvert fall å huske at hun var rimelig uproblematisk å ha med sist jeg prøvde. Jeg hadde riktignok glemt at mannen min hadde kasta en del frisbee med Blitz i fjor sommer og at hun nå hadde gått fra "bryr seg ikke" til "DEN kan jeg hente! ?‍♀️" Så da først frisbee'en ble kasta, kasta også Blitz seg fram i båndet og slapp et halvhysterisk hylebjeff for å si i fra om at "SITTER. FAST!". Så det ble noe mindre bedagelig enn jeg hadde sett for meg. Men whippeten har på sine eldre dager blitt veldig grei å ha løs. Hun går ikke bort til folk, ikke til hunder og hun gjør sin greie. Og det var visst greiere å bli bedt om å la være å hente frisbee når hun bar løs enn i bånd. Når hun bare kom over det første sjokket over at hun ikke skulle hjelpe til, så fant hun ut at hun egentlig bare syntes det var vanskelig å ikke løpe etter frisbee'ene jeg kasta. De andre fikk være i fred. De gangene hun ikke greide å styre seg, løp hun ut, henta og bare fint inn uten å tygge (og så fikk vi ha en av de ikke-så-redd-for-frisbee'ene, just in case).

Vi hentet denne gutten på fredag. ?

En tohjulstralle vil nok hjelpe det også altså! Men ja definitivt enklere med en slik. Det vil variere fra utstilling til utstilling, men man finner alltids en løsning på det. De er jo sammenleggbare så de tar ikke så mye mer plass enn du ville gjort uten.

Absolutt! Jeg er på jakt etter en slik selv. Selvom jeg bare har 1 hund så må du plutselig gå et stykke og har du med bur og stol, kanskje til og med stoler til deg og noen andre så blir det litt å bære på etc. Anbefaler noe med gode hjul, for du vet aldri hva slags underlag du må over for å kommer til utstillingsområdet. F.eks NKK kristiansand i år så var det rimelig grov pukk mellom parkering og hallen pga ombygging. Jeg har en kropp som ikke er 100% heller så skal lite til for å trigge en migrene etc. Så når jeg får skatteoppgjøret så blir det innkjøp av tralle.

Dersom den andre parten kan vise til å ha stått for vesentlige deler av hundeholdet, gjerne da både økonomisk og med andre ressurser bør det være mulig å få medhold i dette hvis man kommer i retten. Hund skiller seg ikke fra andre formuesgjenstander, eksempelvis vil ofte en bils verdi ende med å bli delt dersom begge har bidratt likt i bilholdet.

Det er viktig å tenke over at hund og psykiske lidelser kan gå begge veier, akkurat som graviditet og valp. Ja, mange opplever at hunden har en positiv innvirkning, men for noen blir hundeholdet en negativ tilleggsbelastning som ikke gjør dem friskere. Man får ikke nødvendigvis en stødig og frisk hund når man kjøper valp, og er man en av de uheldige, er veien kort til dårlig samvittighet og økt følelse av utilstrekkelighet og mislykkethet selv for folk uten psykiske lidelser. Har man en psykisk lidelse vil dette kunne ha en svært negativ påvirkning på sykdommen for noen. I tillegg har man et annet problem rundt dårlig samvittighet for at man ikke får gitt hunden nok (som er et kjent problem særlig i småbarnsperioden), som kan sende noen ned i en negativ spiral. Så ja, man kan få en positiv effekt og mye glede av en hund, men risikoen for mye sorg og negativt stress er også tilstede. Å tenke at man enten "vil forbli syk uten hund eller frisk med hund" blir litt overforenkling i svart-hvit tankegang mener jeg, da tar man ikke hensyn til alle de triste, kjipe tingene som kan skje i et hundehold og som vil redusere livskvaliteten til eier mens man har hunden. Hvordan man vil reagere om hundeholdet ikke blir som man håpet, er noe man bør tenke over og kanskje også drøfte med andre.

Hva med noen av onlinekursene til hunomhund? https://hunomhund.no/tjenester/kurs/ (Læring 1 og/eller hundeeier kan være et bra sted å starte) Alternativt den nye boka hennes (HUND) som kommer i disse dager? Valpeboka (VALP) som kom i fjor fikk veldig mye skryt I tillegg tror jeg disse bøkene kan være nyttige for han: Jessica Manns "Blygerhundar" veldig godt (lettlest og gir masse gode tips om aktivisering og relasjonsbygging), Lili Chins "Doggie language" er superfin (gode illustrasjoner, lettforståelig), og Jane Killions "When pigs fly" gir en lettforståelig intro til trening av hund basert på frivillighet/operant adferd.

Ja det fikk vi endelig bekreftet i dag ?

Handler dessverre mye om tilfeldigheter hvor vidt dette går bra eller ikke. 1. Får man en enkel graviditet eller får man mer omfattende plager? 2. Får man en enkel valp eller en som er krevende? Noen valper tåler helt fint suboptimal trening og sosialisering, andre ikke. 3. Bor man til slik at man kan slippe rett ut i hundegård på dårlige dager? 4. Har man en hundeinteressert og kompetent partner som kan ta deler av ansvaret hvis nødvendig? 5. Hvor mange valper og unghunder har man hatt? Hvor mye erfaring man har på baken betyr en god del. Uansett er ikke valpeperioden den mest krevende perioden i hundens liv, det er unghundperioden. Dere må vurdere om dere orker en hormonell hund i verste alder mens babyen er liten og krever mye av dere. Man kan være uheldig og få et barn med kolikk eller annet som gjør det hele ekstra krevende, og man kan få en hund som i denne perioden har diverse uønsket adferd på grunn av hormoner. Valpen vil ikke være voksen i hodet før den er rundt 3 år, så dere vil ha en hund som er i den mest krevende perioden av livet samtidig som dere har et barn i sin mest hjelpeløse periode av livet. Man skal selvfølgelig tenke på egen helse, men å få et barn er ekstremt krevende og uten sidestykke. Det er en enorm omvelting i livet. Dette blir deres første barn slik jeg tolker det, det er noe helt annet enn når man får andremann og vet mer om hva man går til. Jeg vil også si at det er fundamentalt forskjellig å få en valp under graviditet og småbarnsperiode når man har lang fartstid med hund, man har hatt mange valper og unghunder, trent dem selv, har en kompetent, hundeinterresert samboer og i tillegg bor på gård, og å være en vanlig hundeeier. Å sammenligne seg med f.eks Maren Teien er dumt å gjøre, de aller fleste har ikke samme grunnlag eller livssituasjon. Det er ikke sånn at man ikke bør kjøpe valp under graviditet eller småbarnsperioden, det kan være en veldig fin tid å ha valp og unghund på fordi man har mye fritid. Men får man en krevende graviditet og/eller et krevende barn, man ikke bor så bra til eller ikke har et kompetent nettverk å dele byrden med, kan det bli veldig stressende å skulle håndtere og trene en hund i tillegg. Når man kjøper en valp aner man ikke hva man får, i verste fall får man en mentalt dårlig hund eller en hund med helseproblemer som vil kreve mye av dere. Et alternativ du kan vurdere er å overta en uproblematisk voksen hund som går overens med barn, da vil dere få et mye mer forutsigbart hundehold framover enn om dere velger valp.

Er sunnmøring jeg også? Blir nok å dele mange bilder av henne??

Ta kontakt med avlsrådet i raseklubben for å få hjelp. Hvis ikke chihuahuaklubben svarer så kanskje miniatyrhundklubben kan hjelpe. Det å velge en lett tilgjengelig hannhund på et forum eller Finn kan få dårlig utfall hvis dere ikke gjør det nødvendige forarbeidet. Dere bør sette dere inn i kravene både til NKK og raseklubben for å avle fram sunne, friske hunder, og hvilke helsetester som må gjøres. Hvis dere ikke vet hvordan dere velger en hannhund som passer til deres tispe og linjer så bør dere be egen oppdretter eller avlsrådet om hjelp. Det er viktig å velge hunder som utfyller hverandre på gode og dårlige egenskaper, og det er viktig at begge hundene er friske og sunne. Lykke til!