Leaderboard

Unge hannhunder vil i større eller mindre grad preges av hormonelt stress. Og det stresset på toppen av det eventuelle "vanlige stresset" i mangel på bedre beskrivelse, kan fort føre til en mer hektisk unghundperiode. Så å kjemisk kastrere en ung hannhund som har diverse utfordringer og som har et stressnivå som gjør det vanskelig å nå inn, trenger ikke være en dum ide. Min erfaring er at unge hanner som gjerne stresser en del, ofte blir lettere å nå inn til når de får en kjemisk kastrering. Og så betyr jo ikke det at man trenger å kastrere hunden kirurgisk etterpå. I mange tilfeller kan hunden forbli intakt etter at chipen har gått ut, fordi den i større grad er moden og i stand til å håndtere hannhundedriftene sine. Det jeg leser her, er at du har en hund som maser på dere når dere slapper av. Han vil ha mat, oppmerksomhet eller at noe skal skje. Det tyder enten på at hunden ikke har god nok avknapp og at han synes det er vanskelig å finne roen selv og derfor finner på måter å aktivisere seg på (dette fordrer at han i bunn og grunn får nok stimulering). Eller at han er understimulert og jevnt får for lite aktivitet og derfor maser for at det skal skje noe. Du må huske at når du har kjemisk kastrert hunden, så fjerner du også hans store (og ofte intense) interesse for tisseflekker, hunder (kanskje det er tispe med løpetid?) og generelt lukter på tur. Og det betyr også at han får mindre mental stimulering (fordi omgivelsene byr på mindre stimuli for han). Unge hunder trenger ofte også å få frest i fra seg. Altså fått løpt seg litt slitne på den ene eller andre måten. Å bare gå tur i bånd i rolig tempo skaper ofte oppbygget "frese-energi" som må ut. Har hvert fall jeg opplevd i stor grad med mine hunder Jeg har selv en ung hannhund på 1 år, og han trenger mer jevnlig stimulering heller en mye om gangen. Hvis vi har gått langtur tidlig på dagen, så må vi finne på noe mer på ettermiddagen, hvis ikke terger han opp oss eller de voksne hundene hjemme. Det er ikke alltid så mye som skal til. En treningsøkt, en liten luftetur eller fresing i hagen. De dagene han har vært alene hjemme en arbeidsdag på dagtid, er han nesten ikke til å ha i hus når vi kommer hjem, før han har fått utløp for all energien han har ladet opp i løpet av natta og så dagen. Sånn er det å ha unghund Det roer seg etter hvert.

Da det viste seg at jeg ville få en valp med blå øyne, begynte jeg å søke rundt på nett for å se om det var noen åpenbare ulemper med hunder med blå øyne. Jeg kunne ikke finne noe særlig informasjon som tilsa at hunder med blå øyne klarer seg så mye dårligere enn de med brune, men at de kunne være mer lyssensitive. Jeg har selv blå øyne, så det kjenner jeg til. Ut det fant jeg igrunnen mer informasjon knyttet til dette med dobbel merle og helserisiko knyttet til dette. Da jeg fikk Switch, var det en annen BC eier som kommenterte at Switch myset en del i solen, og at det kunne være lurt med solbriller til han etter hvert. Jeg har etterhvert lagt merke til at han har noen utfordringer knyttet til lys/mørke (disse var tydeligst da han var valp) med at han f.eks. ikke så sving i tunnelen hvis det var sterk sol ute, så da løp han rett i veggen. Jeg oppdaget også at hvis jeg hadde oransj kjegle på rødt underlag, så kunne han ikke se kjeglen. Det oppdaget jeg helt tilfeldig på et kurs jeg gikk. Da jeg bytta ut kjegla med en gul en, så var det ingen problem. Jeg bestemte meg derfor for å kjøpe solbriller til han når han ble ish utvokst, og jeg var utrolig spent på tilvenningen! Switch synes det meste av håndtering er unødvendig og han mener veldig fort at jeg tvinger og da går han helt i lås. Så fokus på håndtering har vi hatt hele tiden. Første gang jeg tok fram brillene, så han på de som om det var et tortur redskap og nektet å komme i nærheten av de. Jeg tenkte at dette kom til å ta tid ? Med litt shaping og ren sladretrening så kunne han snuse på de, og med litt mer forsiktig tilvenning der han hele tiden hadde anledning til å trekke seg unna, så gikk det faktisk ganske fort. Fra han aksepterte at brille ble klipset på, trente vi ca. en uke med korte økter hver dag med brillene på inne (med klart glass i), deretter en kort 15 min tur i nabolaget og etter det har vi brukt de ved behov. Nå går han løs på fjelltur med de på og gjør ingen mine til å ta de av. Det virker ikke som han merker at de er på lenger. Et pluss er at han får en del oppmerksomhet av type "har aldri sett en hund med solbriller før" og han ser ganske stilig ut om jeg får si det selv. Fra dagens fjelltur:

Den eneste regelen er at hunden skal sikres som last. De legger seg ikke opp i om du bruker plastbur, stålbur eller ordentlig bilbur, det eneste de krever er at hunden ikke kan bevege seg i bilen og forstyrre under kjøring, eller utgjøre en fare som løst objekt i en kollisjon. Men jeg ville langt heller brukt sele eller plastbur framfor de sammenleggbare stålburene, de tåler ingenting i en kollisjon og kan skade hunden ganske ille hvis de splintrer og spidder hunden.

Min var med på fjellet fra hun var 10 uker gammel, men jeg hadde henne i sekk store deler av tiden. Det gikk relativt greit, men første sommeren var hun bare ei lita flis på 2-3 kilo. Større valp hadde muligens blitt mer utfordrende.

Jeg gir sjeldent måltider til valp. Det meste av valpens mat blir brukt til aktivisering gjennom dagen. Jeg har derfor heller ikke vært spesielt nøye på mengde, men har en viss ide og gir etter hold. Valpene er ofte såpass aktive og vokser så fort at jeg har personlig ikke hatt noen problem med at jeg har gitt for mye. Men skulle det skje (sikkert større utfordringer på valper av små raser), så er det bare å kutte ned litt. Jeg gir som regel vom i kong som fryses og serves som aktivisering når jeg selv vil ha fred, eller som hjelp til å roe ned en overtrøtt og hektisk valp. Gjerne flere ganger i løpet av dagen. Tørrfôr brukes til trening og godbitsøk, samt belønning for å høre etter og stoppe uønsket atferd.

Jeg ville gitt ca. det samme som V&H og så justert etter hold hvis det blir for mye/for lite.

Jeg har alltid synes at tørrfor er det vanskelige å finne ut av! Jeg klør meg alltid i hodet av tabellene deres når jeg får valp. De anbefalte mengdene har vært alt for mye for alle sammen.