Leaderboard

Jeg opplever sjeldent sånt her, eller, jeg har aldri opplevd det TS beskriver. Heldigvis. At folk går med hunder løse og mister kontrollen og ikke får kalt de inn har jeg opplevd nå og da. Stort sett tar folk hundene i bånd (hvis vi ikke går type løs-slipp steder) når jeg kommer med hunder i bånd. De fleste forstår også at vi ikke vil hilse når jeg trekker meg vekk og får oppmerksomheten til mine hunder når vi treffer noen av disse "båndhilserne". Mannen min er litt mer kruttønne enn meg i slike settinger, så han har ved et par tilfeller gitt greit beskjed til hundeeiere som ikke respekterer at vi ikke vil hilse. En gang gikk vi med vår hundeaggressive schäfer i bånd på stranda. Strand med helårs båndtvang. En ung, glad flat kom svinsende mot oss og eier prøvde litt halvhjertet å rope på den. Mannen min gikk bort og tok bestemt tak i selen på hunden og leide den tilbake til eier mens han sa "Den hunden der *peke* er veldig sint på andre hunder. Hvis din hund kommer bort til vår og ender opp med å bli skadet, så er det DIN feil" og så gikk han. Dama tok bikkja i bånd Men ja, pga. min sinte gikk jeg aldri tur alene hvis jeg tenkte det kunne komme løse hunder, og hadde alltid en backupløsning når jeg gikk alene. Just in case. Det gikk heldigvis alltid bra. Nå har jeg en skrike-whippet med mye lyd og lite alvor når hun blir sur, en sur og gretten DSG som hvert fall ikke er interessert i å hilse i bånd og bare knurrer og en unghund som er i den alderen at han blåser seg opp og ikke kan bestemme seg for om han vil være venn med eller om den andre skal gå vekk. Så det holder som regel å si bestemt at vi ikke hilse i bånd. Bare ytterst sjeldent svarer folk noe surt tilbake. Nå er det jo ikke direkte farlig om noen slipper hundene bort til oss, så jeg har hakket lavere skuldre nå enn da jeg hadde sint hund.

I dag var vi sultne og slitne etter jobb, så vi satte oss i bilen og kjørte til stranda med hundene. Vi var skikkelig heldig, og hadde den nesten helt for oss selv. Det er så utrolig deilig. Switch begynte å være alene hjemme hele arbeidsdager i begynnelsen av februar, og selv om det ikke er veldig ofte han må det, så er han ganske proppa med energi de dagene han har vært alene så mange timer. Da har han jo ligget på lading ganske mye lenger enn han er vant med. Så når man er slitne i hodet etter en lang dag på jobb, så vil jeg heller utsette middagen, enn å ha understimulert og klar for action BC fykende rundt beina. Fordelen med stranda, er at hundene gjør sin egen greie og det krever veldig lite av oss tobeinte. Oscar håper i det lengste han får ferten av noe vilt, eller kanskje en sau? (derfor er han i langline alltid), Blitz veksler mellom å tigge mat av meg og å få noen korte zoomies (til Switch sin store begeistring) og Switch bruker mesteparten av energien sin på å gjete Blitz, enda hun ikke bryr seg. Når Blitz da løper, så er ikke hans mål å jage og ta igjen, neida, han skal løpe foran og stoppe henne med å stirre på henne. Og det er ganske vanskelig, for whipsen løper ganske fort. Enda hun har blitt latere på sine voksne dager, og ikke gidder å gi full gass lenger. Og selv om whippeten ikke akkurat føyer seg slik en sau ville gjort, så får det duge enn så lenge når man ble byhund og ikke gårdshund. Håper bare han på sikt vil bruke den farten han har etter Blitz også på agilitybanen ? Det har vasket opp et stilig tre på stranda, som gjør seg å ta bilder på. Blitz ser alltid ut som du har truet henne, men hun hopper villig opp for en godbit. Hun bare synes det er teit å bli bedt om å "bli" ?

Veldig koselig når man får brukt hundens iboende interesser på en praktisk måte. Så må man bare huske det, når man får levert en halvråtten fugl som har liggi under snøen og kosa seg i vinter ?

Ja, det er jo bare et tegn på at den er virkelig godt trent!

Siden du har retriever, kan du utnytte det i det daglige ved å lære den å plukke opp/hente ting til deg. Så blir den vant til å få masse ros og god oppmerksomhet rundt å levere ting. Jeg har egentlig bare brukt å "tilfeldig" miste ting i gulvet jeg ikke er redd for, og rost når hunden plukker det opp. Sørger for at den skjønner at jeg er oppriktig glad for hjelpen ? Hvis de ikke allerede er vant til at man jager dem rundt for å få tak i ting de finner, kommer de som oftest logrende tilbake med det de har plukket. Har hatt samme utfordringen selv helt i starten med min, det snudde med en gang hun knakk koden på apportering- og sluttet å ville ha ting for seg selv, men synes det var stas å levere, og gjøre det sammen. Etter det gir hun fra seg alt hun finner. Ting hun stjeler inne, som sokker eller doruller, leverer hun også når jeg ber henne komme. Ikke noe styr eller strengt rundt det, bare tar i mot og gir henne en leke å bære på i stedet. "risikoen" med overnevnte er at du i årene som kommer får levert alt fra beinrester, kadaver fra fugl og fisk, søppel og what not ?. Men da spises det iallefall ikke Artig aktivisering er det også. På tur så mister jeg stadig båndet, hansken, nøkkelringen (uten nøkler til å begynne med), bæsjeposer (uten bæsj). De er så fornøyde når de kan være hjelpsomme

Nei, det er ikke greit. Normalt sett er problemet at folk ikke har nok kontroll på hunden til å rope den tilbake. Det er plagsomt, men dette høres ut som noe helt annet. Det er ikke ok og heldigvis ikke vanlig å be hunden gå bort til noen som har sagt nei! Hun høres meget spesiell ut, for å si det pent. Hun er også veldig heldig at din hund ikke er syk eller sint på andre hunder i bånd, for selv om hennes er snill, så kan den raskt ende opp med en båndhund i strupen. Da er det hennes ansvar.

Avlsforsikring skal dekke skjulte feil og mangler ved en valp ved levering, det er ikke HD. Det er hundeeiers eget ansvar å tegne fornuftig forsikring av egen hund, herunder dekning av tapt bruks-og avlsevne. Om forsikringsselskap ikke dekker HD med mindre foreldrene er fri, så er dette ens egen risiko. Om man har kjøpt valp etter hele to foreldre med HD så har man sådd sitt eget bedd og vært fullstendig opplyst om risikoen man påtok seg ved kjøp. Å kreve noe fra oppdretter her er jo mildt sagt nokså hårreisende at folk i det store og hele vurderer...

Man har aldri garantier når man kjøper et levende vesen, og jeg kan ikke se for meg at kjøper har krav på noe som helst. Dersom hunden spesifikt ble kjøpt med tanke på avl dekker avlsforsikringen tapt bruksverdi. Min hund har grad D og jeg har aldri engang tenkt tanken på at dette er noe oppdretter skulle "erstatte".