Det Wilhelmina sier er veldig viktig. Før i tiden ble man gjerne fortalt at en hund ikke må få lov til å knurre, og at man må trene hunden til å skjønne at knurring ikke fungerer. Det vet vi i dag at er potensielt farlig å gjøre. I de fleste situasjoner vil hunden ha flere trinn i språket sitt:
1. Dempende signaler og kroppsspråk.
2. Knurring/flekking av tenner.
3. Glefsing.
4. Bitt.
Dersom hunden gang på gang opplever at knurring/glefsing ikke blir respektert, så vil den ofte slutte å bruke den delen av språket overfor mennesker. Da har bufferen mellom "usynlig" kroppspråk og bitt forsvunnet, og det er sånn man ender opp med overskrifter som "Familiehund angrep barn uten forvarsel."
Det beste man kan gjøre for å unngå å få en aggressiv hund er å respektere at valpen har egne meninger. Dersom den ikke vil bli holdt fast, kost med eller leke, så la han gå! Det er jo ikke koselig for han dersom han går så langt at han knurrer/glefser. Min erfaring er at når hunden skjønner at jeg vanligvis slipper den med en gang den prøver å trekke seg unna, så er den ekstra tålmodig når den MÅ holdes fast, f.eks. ved kloklipp, medisinering og sårpleie.
Et godt råd er å aldri plage hunden når den spiser eller sover, og dersom hunden opplever at dere respekterer grensene hans i andre settinger vil det kunne roe ned situasjon her også. Det er uansett fint å gi hunden ro når den spiser for å unngå at den stresser seg opp og sluker maten av den grunn.
Dersom du vil at hunden skal flytte seg når den sover på gulvet, så kan du si "skal vi gå å hente godbit?" Hvis du har en matglad hund så vil den våkne med positiv forventning, og du kan hente godbit og be den gå å legge seg der du vil at den skal ligge. I sengen skal han ikke forstyrres, men hvis du har behov for å få han til å stå opp av en eller annen grunn, så bruk godbit.