Leaderboard

Fungerer det dårlig vil du nok angre betydelig mer på at den siste tiden til din hund skulle bli sånn enn at du «gikk glipp av den valpen», tenker jeg. Spennende kombinasjoner vil dukke opp på senere tidspunkt også, spesielt om en har litt is i magen.

Noen dager er savnet etter Gira utrolig stort.. Da ser jeg på bilder og videoer av henne. Og for hver gang jeg ser på de siste bildene jeg har av henne, så blir jeg bare mer og mer sikker på at det var riktig valg å la henne slippe. Den kulen på leppa vokste veldig fort, og hun korte hull på den flere ganger daglig (med masse blodsøl). Håper jeg en gang får ha en boxer igjen, uten alle skavankene. Savner rasen (mest Gira da, men hele rasen er liksom min). Nå har jeg jo Radii, JRT. Føler ingen tilknytning til rasen egentlig. Er blitt veldig glad i Radii altså, men det er liksom bare på individnivå, ikke forelsket meg i rasen.

Som jma viser til, vanlig trening, er mental trening Jeg trener mot prøver og praktisk jakt, så foruten god lydighet må de ha god nese. Den prøver vi å trene litt hver dag i forskjellige varianter: søke etter maten sin, over lengre tid (jeg fyller på etter hvert i hagen, da de finner raskt), søke etter en liten leke inne i huset, får godbitsøk på tur hvis vi går i skogen og godbitene faller godt nedi lyngen osv. Trener alltid på noe på tur, innkalling, sitt og bli, kontakt, apportering osv. Ellers får de noe å tygge eller slikke på nesten hver dag (bein, lickimat og div kong-lignende med fryst mat inni). Er enig med deg i at disse aktivitetslekene har begrenset verdi med mindre man har bøttevis av de, iallefall de enkleste ? Da foretrekker jeg heller en snusematte.

Jeg har selv en hannhund som ikke går særlig godt med andre hannhunder. Men jeg endte opp med å kjøpe en hannvalp for noen år siden. Da var jeg klar over at det kunne godt være at jeg kunne ende opp med å måtte holde de adskilt. Men det har egentlig gått over en hver forventning. Den yngste er nå fire og et halvt, og de går helt fint sammen, jeg har ikke måttet skille de en eneste gang. De har hatt veldig godt språk seg i mellom hittil. Så jeg tenker at det nok er noe annet når den andre hannhunden kommer inn som valp. Men det kommer selvfølgelig an på hvordan begge hundene er. Det er jo ingen garanti for at de vil gå sammen. Når det blir så stor aldersforskjell, så tenker jeg også at man nok også bør regne med å skjerme eldste hunden fra en energisk valp.

Endelig kom løpetia. Da håper vi på valper I mars ?

Har du fått oversendt veterinærattest at skadene skyldes bittskader/hundeangrep? (Dette er jo helt off topic, men hvilken rase er hunden som ble angrepet? Mops, chihuahua eller slikt?)

Dere har helt urealistiske forventninger . Skru dem ned rundt nitti hakk, og bare nyt og kos dere med valpetiden. Det virker litt som dere tenker at så lenge DERE legger ned innsats og trener osv, så vil det feste seg? Det gjør dessverre ikke det så fort, med de aller aller fleste valper/hunder . Tenk at han har konsentrasjon på lik linje med en flue. Verden er helt ny, og det vil i mange mange måneder fremover komme ting og forstyrrelser som han vil ønske å sjekke ut/se på/løpe til osv. Bare fortsett med treningen, dere får mye igjen for det senere selv om det ikke føles som det "virker" nå. Det er rett og slett valpen som er for ung til å ha noe særlig mental utholdenhet. NB: det betyr ikke at det er poengløst å prøve på ting. Bare ha is i magen og ikke tro at dere gjør feil fordi han ikke orker så lenge, eller søker mot andre ting enn dere .

Hvalpen er 10 uker gammel og bare en baby ennå. De aller fleste normale hvalper og unghunder har MYE energi og den bruker de bl.a til å leke med hverandre. Jeg har hunder i flertall og både unge og voksne hunder leker en hel del med hverandre men særdeles de unge. Har man bare en hund/valp, så har den ingen å leke med og da vil den gjerne prøve å leke med de som er tilgjengelige istedet. Altså dere. Når det gjelder kontakt/interesse for dere, dere forventer mye av en 10 uker gammel valp.. Det er helt normalt at en valp er interessert /nysgjerrig på ting og tang den ser . Ikke glad i dere.. Det er stor forskjell på hunder, akkurat som med mennesker, noen er veldig kosete av seg og vil helst ha mye kroppskontakt/nærhet, andre er mer 'distanserte' og er fornøyd bare man er tilstede i rommet/huset. De 'distanserte' er mange ganger hunder som er litt mer trygge på seg selv, enn 'klengerne'. Jeg har hunder som helst ville ligget oppå meg hele tiden og jeg har hunder som ikke liker å ligge på fanget/bli holdt. Alle ser ut til å være like begeistret når jeg kommer hjem men det er stor forskjell på graden av kroppskontakt de ønsker. Det må man respektere