På tur i dag ble jeg igjen oppmerksom på hvor mye vi hundeeiere forstår (eller vi tror vi forstår?) hundene våre. Hunder er ikke bare som de er. Neida, det skal alltid være en forklaring;
Hun som har en hannhund som kan bjeffe mot andre (hann-)hunder: Så hun sier f.eks "Min hund liker ikke at hunden din ser på han", "Min hun liker ikke at din hund har dekken på seg". "Min hund liker ikke valper for de har ikke hundespråk". Det er aldri så enkelt som at min hund liker ikke alle andre hunder. Det er alltid noe "feil" med hunden de møter som forklarer hvorfor hennes hund bjeffer på dem. Og hun skal alltid fortelle hva "feilen" er til den andre hundeieren som de møter.
Og hun andre jeg gikk på tur med i dag har en hund (5 år gammel) som stresser med biler; "Det er fordi at en gang han var valp så kom det en bil så nært han, at han ble redd"
Ja, men han reagerer også på sykler; "Ja, det er fordi de kommer helt lydløst fort forbi. Han liker ikke det"
Ja, men han reagerer også på hester som kommer løpende forbi, de hører han vel? Ja, men hunden tror det er en annen stor hund som kommer løpende, og da liker han ikke at de bare løper forbi...
osv osv
Helt utrolig hvor mye enkelte vet hva hunden syns og tenker. Og alt har en forklaring med en hendelse fra fortiden. Gener har ingenting med at hunden stresser, vokter, er engstelig, bjeffer... Dvs at hunden oppfører seg som en hund.