Leaderboard

En 9 uker liten valp er ikke rampete, den eier ikke konsept om hva som er riktig og gal adferd i menneskers øyne. Ikke forvent å få en så liten valp med på tur. I den alderen skal den bare få utforske omgivelsene. Det er en liten baby. Helt normalt at de setter seg ned og bare vil ta inn inntrykkene uten å rikke seg fra flekken. Alle mine var sånn i den alderen. Turgåing kommer etterhvert, akkurat som med menneskebarn. Det er umulig å gå effektiv tur med en 18 mnd gammel toddler, men en femåring kan man få med seg. Å gå tur i bånd er en lærings- og utviklingsprosess. Nyt valpetiden så lenge den varer, og sitt ned sammen valpen for å lukte på gresset, lytte til fuglesangen og føle på vinden, for du får ikke den utviklingsperioden tilbake igjen når hunden er forbi den. Jeg ville droppet å hilse på andre hunder i bånd. Begynn med sladretrening for å lære den å ignorere dem. Søk forumet for *sladremetoden* så finner du sikkert gode beskrivelser. Det går kort ut på å markere idét valpen får øye på en annen hund, slik at den snur seg mot deg for å få belønningen. Før du kan starte med dette må du ha introdusert markøren og betydningen av den, f.eks. «Bra!» = godbit eller leke. I utgangspunktet starter du med at når valpen ser en annen hund, så sier du: «Bra!» og gir den umiddelbart belønning før den rekker bjeffe. Vær lynkjapp her for å komme valpen i forkjøpet. Bruk det beste valpen vet, dytt det lynkjapt ned foran snuten på den og trekk det litt til deg sånn at valpen må «jakte» litt i retning av deg. Den skal ikke rekke bjeffe, men den må ha sett den andre hunden. Timing er alt og øvelse gjør mester. Etterhvert markerer du på samme hendelse (blikk på den andre hunden, før din har rukket lage lyd), men venter nå til din ser på deg før den får godbiten. Ikke avanser for fort. Går du for fort frem er det ikke sikkert valpen skjønner tegninga («Jeg ser en annen hund, jeg snur meg mot mennesket mitt og får noe jeg liker bedre enn å se på den andre hunden,») så ikke krev at den skal snu seg og ta kontakt for å få belønning for tidlig. Da kan den falle tilbake på bjeffing. Det er en prosess. Vær 100% konsekvent og tålmodig med dette (du kommer til å feile noen ganger, fordi hunden vil rekke å bjeffe mellom markør og belønning), men hold ut, kanskje tar det måneder, så ender du med en voksen hund som konsekvent tar blikkontakt med deg hver gang den ser andre hunder i bånd. Det kan lønne seg å lære inn en «varsle»-kommando, så blir det lettere å lære den «stille» også. Bjeffing vil du aldri bli helt kvitt, men du får mer kontroll ved å gi hunden en forventning om å få noe godt for å varsle og tie. Sosialisering, som i lek, bør foregå uten bånd med en noenlunde fast gruppe hunder og eiere du avtaler med, ikke med tilfeldige fremmede en møter på gata eller i hundepark. Det finnes masse lokale hundetreffgrupper på Facebook hvor man kan skaffe seg playdates. Prøv å finn noen med renraset hund som driver aktivt med sport. Disse har som regel mer kunnskap og derfor tryggere hunder enn de som har kjøpt tilfeldige blandinger, tar trening og oppdragelse på gefühlen og ikke deltar i treningsgrupper, kurs eller konkurranser. Får jeg også anbefale bøkene: «Ikke skyt hunden!», «Kulturkollisjonen mellom menneske og hund» og «100% positiv hverdagslydighet»? ..for starters? «På talefot med hunden — De dempende signalene» er også kjekk å ha i bakhodet når man skal passe på at valpen får gode opplevelser i lek med andre hunder. Jeg lærte SÅ mye av de bøkene der da jeg var fersk, kunnskapsløs og uforberedt hundeeier som trodde jeg kunne hund bare fordi jeg hadde vokst opp med familiehunder oppdratt med 80-tallsmetoder.

Etter mye tenking og vurdering endte det opp med å omplassere godgutten min. Jeg snakket mye med oppdretter og hun mente også det var riktig, så han har fått flytte tilbake dit. Nå skal han få bo på landet hos dem, og slippe unna by-mas som bare stresset ham voldsomt og begynte å bli farlig. Selv om savnet er enormt, er det viktigere (selvfølgelig) at han har det bra. Til tross for trenere, trening, kurs og tålmodighet, nådde jeg ikke inn til ham, og vi klarte ikke løse det sammen. Heldigvis er han fysisk frisk, så jeg vet at han ikke har vondt noen plass, men det ble rett og slett feil for ham å bo i by. Vil bare takke alle for råd og vink underveis, og med det takke for meg.

Hvis du har mulighet til å velge mellom to valper, og kjønn ikke er relevant, så hadde jeg uten tvil ventet i fire-fem uker, og valgt den valpen som er tryggest, mest utadvent og selvsikker... Det er jo mye viktigere med bra mentalitet enn størrelse?

Vi har flydd mye, og jeg merker selvfølgelig at hun blir sliten av det - det er jo jeg også etter en lang dag på farten med alt det innebærer, men hun er f.eks. aldri skeptisk på å gå inn i flyburet sitt, eller hoppe inn igjen i bilen i dagene etter vi har vært ute på en lang reise, eller mer stresset i tiden etter en reise. Ei venninne i reisefølget satte også inn et goprokamera i buret (skjult) på en flytur, og all behandling av hundene var tipp topp, man så at de plasserte dyr fra samme eier i samme "avlukke", og det var ikke en lyd fra noen av dyrene ved take off. Jeg ville vært nøye med valg av flyselskap og rute. Jeg har mellomlandet med hund, men da tok jeg ut hunden og sjekket inn på nytt etter lufting, mat og avslapping. Jeg ville også vært nøye på å skaffe et flybur som passer hunden og som hunden trives i, og brukt mye tid på at den får venne seg til buret. Når alt det er på plass så ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med en flytur Og en ting til - om det blir Canada på dere en gang i framtiden så kan jeg gå god for mellomlanding på Island, selv om man ikke får hente ut hundene der. Men der jobber det utrolig hyggelige folk som elsker når det kommer hunder til flyplassen, de steller så pent med hundene og det er generelt en veldig rolig og behagelig flyplass!

????(tlf klikka så får ikke bort disse emojiene ?) En liten update fra oss. Vi sliter fremdeles med lyd og stress rundt hinder og mønet ? Men nå har hun sin tredje løpetid, så jeg krysser fingrene for at hun kanskje lander litt etterpå. Er jo lov å håpe ?‍♀️? Vi har trent masse lydighet i det siste, og i de andre øvelsene går det stort sett veldig bra ? I går prøvde vi spor på helt tørr jord for første gang, og det gikk kjempe bra! det var så gøy. Hun er vanligvis litt for hektisk i sporet, så jeg går ofte to spor hvor det andre alltid er mye bedre. Nå gikk vi et gress spor først og jord etterpå ?

Generelt ville jeg gått for tispe om jeg ville ha minst mulig hund. Selv om tispen er større nå. Sannsynligvis vil hannhunden bli større enn tispen. Av de tre setterhannhundene vi har hatt har ingen vært mindre enn 28-29kg, mens tispen var ca 22-23kg. Men det finnes jo usedvanlig små hannhunder og usedvanlig store tisper selvfølgelig. Ellers er jo hannhund vs. tispe litt smak og behag da. Vi har hatt både tispe og hannhund. Jeg er hannhundmenneske og foretrekker det. Synes at det er upraktisk med løpetid og har ingen planer om å drive med oppdrett.

Men med den tiden og plassen ts har til rådighet så er ikke det nok til en av de store myndene i opveksten. Whippeten er mindre krevende enn de store men det er synd å avspise selv en whippet med så lite aktivitet og selskap daglig. Mange av dem er svært dårlige på å være alene hjemme. Det er store jakthunder, ikke store mastiffer eller selskapshunder. En støver eller en setter er også enkle fine hunder mentalt og mosjonsmessig krever nok ikke en setter stort mere enn en mynde ... En voksen whippet som KAN være alene hjemme kunne jo vært et alternativ men det er vanskelig å finne for det er ofte derfor de omplasseres, fordi de ikke kan...

De store myndene trenger mye plass utendørs og mulighet til mye mye fri utfoldelse hver eneste dag. Tenk hvor eksplosive de er og hvilken str de er. De må danne muskler, motorikk og herde knokler for å tåle belastning på lange lemmer og stor kropp i veldig høy fart. De ER mosjonskrevende men mangler heldigvis stresset andre hunderaser med litt kapasitet virker å inneha ... De kan passiviseres men da spiser de gjerne opp huset og omplasseres en gang først. Ikke kjøp stor mynde valp om du ikke har trygg god plass utendørs og dersom du planlegger å ha den alene mange timer daglig. Da bør de i såfall være to. Gjerne to valper så får du gratis aktivisering. men igjen: Plass!

Tja, vi har en stor hund og en liten hund, og det er ingen tvil om hvem som krever mest. Store hunder krever såklart mer styrke å kontrollere fysisk, de tar mer plass i bil, hundeseng og koster mer i mat og utgifter generelt. Men jeg tenker jo faktisk at en leonberger for eksemel kunne passet denne familien bra, med unntak av røytinga. Ikke alle store hunder er vokterhunder og drapsmaskiner.

Dyr er ikke i lasterommet sammen med annen bagasje, de er i et eget oppvarmet, opplyst, isolert rom. Og det er forskjell på å utsette en hund for noe "bare fordi den tåler det", og det å utsette den for noe som potensielt kan medføre litt ubehag (og her snakker jeg om en trygg hund, ikke en angstfylt hund som ligger og skjelver i timesvis) en kort stund, for å oppleve en drøm. Selv min lille pyse som faktisk er utrygg i enkelte sammenhenger, elsker å reise, enten det er buss, fly eller tog. Han får jo som oftest masse kos og oppmerksomhet eller at det skjer noe spennende i andre enden! Jeg skal love deg han hadde signalisert ubehag på flyplassen om han ikke likte det, han er ikke veldig vag på følelsene sine.

Så er det jo forskjell på hva hunden minimum trenger av aktivitet for å ikke klikke i vinkel, og på et optimalt liv. Hvis målet er å sikte seg inn på et absolutt minimum av aktivitet bør man kanskje tenke seg om en ekstra gang eller ti før man man skaffer hund.

Veldig bra at dere kan justere og legge om, men er dette noe som er motiverende å gjøre i x antall år frem i tid eller kan det bli fristende å gå ned til 10 - 15 min luftetur på daglig basis + en litt lengre hovedtur? Det er ofte enklere å si noe enn å nødvendigvis gjøre det, så vil bare sette den tanken litt i hodet deres ? En hund skal ikke nedprioriteres i en travel hverdag. Det er frivillig å anskaffe seg hund, ingen borgerplikt. Så da må man se på tidsskjemaet om det er plass til en firbeint med sine krav i tillegg til det man allerede har. Det kommer et nytt tilskudd som krever sin jobb/fritidsaktivitet på lik linje som voksne/barn går på. Man bør/skal ikke skyve det vekk en dag eller to alt ettersom. Nødstilfeller og eneste unntak er om man er sengeliggende pga influensa, men selv da må de ut en liten runde aldri hvor lite fristende det er ?

Lc kan ikke erstatte annen aktivitet, det er en sport de må være i fysisk form for å kunne utøve

Opplevde nøyaktig det samme med forrige hund. Måtte plutselig løftes opp i bilen i en alder av 6 år. Ble enda verre i møte med andre hunder. I mitt tilfelle var det spondylose og ingenting å gjøre.