Leaderboard

Istedenfor "rotrening", og tvinge en vilter valp til å legge seg og bli bundet (!), har jeg funnet frem noen leker eller godbiter, satt meg på gulvet og lekt inn enkle øvelser, som sitt, stå, hold fast osv. Eller gjemt små godbiter og lært inn ordet "søk". Dette roer valpen på en god måte, og etterpå trenger du ikke å be dem om å sovne...Det virker so om en del av dagens unge instruktører har lite forståelse for valpers utrettelige energi og behov for å røre på seg. Valper kan sammenlignes med barnehageunger, de sover sannelig ikke mye, de heller.

Fysj! Dette her er ikke mer ‘imponerende’ enn å trene elefanter til å stå på ball på sirkus.. Personlig syns jeg dette ikke er noe annet enn meningsløs trening, som nok er mest for at treneren skal kunne skryte av egne ‘ferdigheter’. Jeg kan virkelig ikke se hva slags praktisk bruk dette trenes på. Jeg vil tro at det er relativt sjeldent at det er behov for at en blindet hund skal bedrive linedans i redningsarbeid..?

Nå vet jeg det ikke er dette du spør om men siden du skrev du er sørlending: slakter Jens Eide i Lillesand selger et veldig ok hundefor som de lager selv. Jeg kjenner mange av bøndene som leverer til Eide , økologisk og gressfora storfe .Sikkert noen mindre bra men jeg tenker at dyrevelferdsmessig og miljømessig er dette noe av det beste man kan få tak i siden det er kortreist mat også. .. http://www.slaktereide.no/Dokument/Hundemat Beklager avsporingen. :D

Ninja ; ?

Nå er jeg kanskje ikke så objektiv lengre, for jeg har jo virkelig funnet min drømmerase og kan muligens da se meg litt blind ? Jeg er oppvokst med settere, svart- og grå elghund samt malinois, men ingen av disse hadde egenskaper jeg var ute etter når jeg skulle ha hund alene. Jeg landet på collie og har ikke angret siden. Tvert imot er jeg så fornøyd, at jeg sliter med å skaffe en ny rase som jeg også veldig gjerne kunne tenkt meg å hatt ? Jeg kunne skrevet en lang bok om collien, så noen spesifikke spørsmål på hva du evt er ute etter hadde vært til hjelp Du får collien i både lang og korthåret utgave, hvor jeg ikke har så stor erfaring med korthåret bortsett fra noen få individer. Vet ikke hva du evt hadde sett for deg, men jeg kan jo si litt om mitt inntrykk av langhåret, ihvertfall. Sånn generelt kan jeg jo si at min erfaring er at de er omgjengelige, lojale og konfliktsky. De er litt som oss mennesker i møte med andre mennesker; vi er ikke så interessert i å prate og snakke med de utenfor vår indre sirkel, collien er også der. De skal være litt reserverte (altså ikke helt happy-go-lucky og se en potensiell bestevenn i alt og alle), men de skal IKKE være redd eller engstelig. Her kan man få i begge ender av skalaen, hvor jeg synes begge motsetningene er slitsomme. Jeg liker mine som bare ignorerer og ikke legger mer i det. Kan være kjedelig for de som vil klappe og kose på turer, men gud så praktisk for meg. Dog går de gjerne bort og hilser på om vi slår av en prat med folk på tur, men ser de at det ikke er noe vi skal rusler de bare forbi. Er også litt treningssak, collien er enkel å forme. De er med på alt, enkle å ha med seg. Faller ofte raskt til ro og tilpasser seg lett. Enkle å ha løse. Jeg pleier å si legger man ned litt arbeid i hunden får man en lydig hund, legger man ned mye arbeid i hunden får man en veldig lydig hund. De liker å prate. Ikke nødvendigvis bjeffing, men de kan prate. Mange synes dette er kvining/syting, men de liker å uttrykke seg. Jeg har ei som bjeffer lett, men ikke ofte eller mye av den grunn. Og to som lager alle andre slags lyder. Dette spesielt når de er glad, hvor de skal uttrykke dette. Mine bjeffer dog kun ute, og ikke på alt. Det er om det kommer folk opp i gårdsplassen f eks, også plukker de seg ut enkelte de bjeffer på som passerer. De er enkle å stoppe, da. Er som om de bare vil varsle, og når jeg sier det er okei, så slår de seg til ro. Jeg vil ikke kategorisere de som bråkete hunder, det finnes MYE verre. Jeg kan ha mine ute i hagen i timesvis uten å høre en lyd f eks, så det er ikke noe intenst over det. Noe må man vel også regne med, det er jo hundens språk. Det er litt forskjellige typer ute å går. Store, små, mindre pels og mer pels. Tøffere linjer og mer forsiktige linjer. Collien kan ha litt underlagsredsel også som kan være verdt å være litt obs på. Jeg ville besøkt oppdrettere/møtt collies og dannet meg et inntrykk av hva du liker. Evt studere bilder og finne ut hvilken type som tiltrekker deg og besøke noen som har de. Det er store sprik på rasen både i eksteriør og mentalitet, selv om jeg har et inntrykk av at det med mentaliteten muligens har bedret seg noe de siste årene Eksteriør forskjellene derimot er ganske store. Jeg bruker mine til mye; agility, spor, litt gjeting, rally/LP, utstilling, ski, sykkel og masse masse turer både dagsturer, overnattingsturer og det som hører med. De er med på alt, og jeg opplever collien er veldig tilpasningsdyktg i hva den får, men de liker å bruke både hode og kropp, og fortjener eiere som har mulighet til å gi de dette. Igjen, gjerne kom med spesifikke spørsmål om du lurer på noe, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan

‘Medisinsk forskning’ er så meget og det er mye rart som kan gjemme seg under den paraplyen, hvilket jeg går ut fra at du er fullt klar over, med den merittlisten du viser til ovenfor. Jeg kan ikke uttale meg spesifikt om omtalte førers treningsmetoder, da jeg ikke vet hva de går ut på men det er utrolig mye rart og naturstridig man kan få både mennesker og dyr til å gjøre med de ‘riktige’ metoder.. Helt OT men en diskusjon om veganisme kunne vært interessant! I en egen tråd da

@QUEST jeg har vært aktiv i NOAH og stått utenfor sirkus og protestert i flere år, gått i fakkeltog mot pels, demonstrert mot forsøksdyr og var 100% veganer i 12 år. Har lært å gi mer **** med årene, for egen livskvalitet skyld, men er fortsatt litt vegan at heart, selv om jeg ikke stresser med det i praksis lenger. Har alltid foret hunder med kjøttmat, f.eks. Når det kommer til å utnytte dyr til menneskers fordel, så har jeg fått et mer nyansert syn med årene. Forsøksdyr i medisinsk forskning anser jeg som et nødvendig onde. Andre mener annerledes. Bruken av ruinhunder like så. Det finnes flere videoer fra forskjellige stadier i den aktuelle hundens trening mot dette, og fra de å dømme: om den virkelig ikke hadde villet, så hadde den ikke gjort det, men den synes tydeligvis lønna er verdt det. Om jeg eller noen jeg er glad i sitter levende fast i ruiner etter et terrorangrep er jeg nok uendelig takknemlig for å bli funnet av en hund som er trent til manøvrere i ustabile ruinmasser i stummende mørke.

Hunder har svært liten nytteverdi av karbohydrater, så det må man jo ta utgangspunkt i ved valg av for. Utover det så tenker jeg at så lenge næringsbehovet dekkes av kjøtt spiller det ingen rolle om man bruker agurk eller blåbær som godbiter, liksom. For tiden fores min med 50% rå gulrøtter, men det er utelukkende som vomfyll for å gi henne noe metthetsfølelse. Aktivitetsnivået er såpass lavt om vinteren at hun blir feit hvis jeg gir henne hele måltid i form av kjøtt. Så selv om jeg på ingen som helst måte støtter vegansk kosthold til kjøttetere ser jeg ikke problem med å inkludere f.eks. grønnsaker eller vegansk tørrfor eller hva det nå måtte være som et tillegg til den ordinære kosten. Men absolutt ikke som hovedkilde til næring.

Jeg tror det er lett å glemme hvor unormalt det er for hvalper å være ‘enebarn’. Under mer naturlige forhold så og si, blir ikke hvalper skilt fra mor og søsken ved 8 ukers alder. Hvalpene vokser opp sammen og har hele tiden tilgang på lekekamerater. Hvis man har hatt flere enn en valp samtidig, etter leveringsalder ( vanligvis omtrent 8 uker) vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje sammen. MYE mer enn mange nok vil tro og her ligger nok mye av problemet, når ny eier ender opp med et ‘enebarn’ som får alt for lite naturlig aktivitet. Hvalper sover normalt ikke store deler av døgnet, de bruker mye tid på leking med noe soving innimellom. Når denne naturlige aktiviteten blir fratatt dem og de attpåtil forventes å være ‘rolige’ når det passer eier, er det ikke rart de feilaktig fremstår som ‘stressede’ og ‘hyperaktive’ med behov for ‘rotrening’. ( passivisering).

Jeg er veldig enig med "Quest" Det er blitt så populært å passivisere små valper, små lekne valper som har så mye å lære og oppdage. De skal bindes fast, og de skal legges i bur. Kanskje man burde vurdere en annen rase/ingen hund? (Jeg snakket med ei som hadde sin unge viltre BC i bur i over 20 timer i døgnet. Det virket veldig bra påstod hun stolt . Hunden ble avlivet kort ett par mnd etter jeg snakket med henne) Jeg har hatt to valper. Så jeg har ikke mye erfaring, men de var veldig forskjellige. Begge av raser som er kjent for HØYT aktivitetsnivå. Den andre valpen har til tross for sitt høye aktivitetsnivå alltid vært veldig rolig inne. Sånn er han, ikke noe jeg har lært han. Den første valpen sov "aldri" (men sov godt om natten). Hun skulle være med på alt som skjedde i huset, lå "aldri" i ro. Diltet etter på kjøkkenet når jeg skulle lage mat, var med på vaskerommet når jeg var det osv. Hun sløvet ikke vekk noen tid. Dette høres kanskje ut som et mareritt, men rasen blir beskrevet nettopp til å være slik. Den skal være med på alt, sånn er de bare. Etter hvert når hun ble eldre og ganske lydig kunne jeg kommandere henne til å gå å legge seg. Det så ut som at jeg tvang henne til å ligge på ild og glass. Hun lå, men viste med hele seg at dette likte hun ikke. Så da sluttet jeg å tvinge henne. Hun ble selvfølgelig roligere med alderen, men helt til sin dødsdag (veldig gammel ❤️ ) så var hun veldig kvikk i hodet. Fulgte med på alt som skjedde Hva kunne/burde jeg gjort annerledes for å få en roligere hund enn denne nr 1-hunden min? Jeg kunne valgt en helt annen rase! For hun var som hun var. Og dette var ikke en unormal oppførsel for å være denne nettopp denne rasen. Vi må kunne godta at valper er valper. Man kan ikke forvente noe særlig fra en 10,5 uker gammel valp. Den skal få være den valpen den er. Uansett rase/individ.

Ja uenige er vi, ingenting galt i å være uenige men jeg forstår ikke helt hvorfor du ber om råd, hvis du er av den oppfatning at tvangspasifisering er godt hundehold? Da kunne du jo like godt lagt innlegget i debattkjellerern for diskusjon. Såkalt ‘rotrening’ blir ikke noe bedre av at man rosemaler det med en ‘finere’ betegnelse enn det det i realiteten er, nemlig tvangspasifisering. Jeg tviler oppriktig på at innsatte i fengsler f.eks vil oppfatte oppholdet noe anderledes, om man istedenfor fengsling kalte det ‘tidsbestemt opphold på bestemt plass’.. En trygg hund som har fått nok aktivitet, finner som regel ‘roen’ helt av seg selv, uten tvang. ’Anerkjente hundefolk’ kan være så meget.. CM f.eks er jo absolutt anerkjent i flere miljøer, på tross av helt horribel behandling av hunder. CM og hans disipler er eksempler på folk som ikke burde tillates å være i nærheten av hund. I løpet av over 40 år med egne hunder og over 30 hunder med nåværende, har jeg aldri hatt behov for å tvangspasifisere noen valp/hund. Jeg tillater meg å betvile at jeg har vært usedvanlig heldig med alle disse hundene, derav manglende behov for pasifisering ved tvang. Hunder er ikke et møbel som skal være ‘usynlige’ når det passer en og bare aktive når man selv finner det for godt. Beklageligvis er det mange som er av den oppfatning. Det er vel heller sjelden at man får hund ved at den står og skraper på døra og desperat ønsker å bli en del av ens husholdning, som regel er det et aktivt valg å få hund og da syns jeg faktisk at hundeholdet ikke bare skal være for egen del men også oppleves som positivt for hunden. ‘Sover for lite’ , ifølge hvem og hvor mye sover hunden? ‘Nok aktivitet og stimuli’ igjen, ifølge hvem og er du sikker på det? Min erfaring er at svært mange undervurderer hvalper/hunders behov for meningsfylt aktivitet, ikke tvert om .

Det kan komme av veldig mye, og vanskelig å si uten mer info. Du har en ung hund med masse energi. Hvor mye tur og mental aktivisering får hunden i løpet av dagen til vanlig? Skjer det i noen spesiell sammenheng? En bestemt runde? Etter mer eller mindre aktivitet/tur enn vanlig? Væravhengig? Når det skjer er ofte det beste å avlede med øvelser han kan godt. Sitte på plass, snurre rundt seg selv, eller kaste noen godbiter på bakken for søk er eksempelvis avledninger. Det er også veldig fint om du greier å forutse når det skjer, så du kan gjøre dette før han tilter.

Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år ? Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison. Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer. Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen ?