Hvorfor ikke en retriever? De klaffer på alt du nevner, unntatt røyting og størrelse. Men utenom det, så er det jo full klaff! Vil du ha vennlig og lærevillig, så er retriever et godt valg. Jeg har en Labrador på 8 år, og nå også en valp på 4 mnd. Jeg har også tidligere anbefalt min rase til andre, men ikke til folk de ikke passer for. Hos deg tror jeg en retriever hadde passet veldig godt inn!
Jeg har også en Cane Corso på 12 år, og har hatt to schæfere tidligere. Så jeg har gått fra vakt/vokt til en mer omgjengelig rase. Jeg ville ikke ha spisshundraser pga at de bjeffer mye, og ikke er så lettlærte.
Golden og Labrador er lettlærte, de har lite/ingen aggresjon (hverken mot folk eller andre hunder), de er ikke territorielle, de kan være med på alle turer uten at pels blir et problem (Labrador), de holder seg i nærheten når de er løse på tur. de kan fint være med på overnatting ute. De stortrives med vinter, og tåler kulde. Om sommeren elsker de å svømme, og være med på turer som eller i året. De er så allsidige, det er det beste med retrieverne. Men de krever jo aktivitet fra eier. De må ha trening, tur og hjernetrim.
Tidligere så syntes jeg at retrievere var kjedelige, særlig Labradorer. Det har jeg fått et annet syn på. De er morsomme, jeg ler hver dag av hva de gjør, og jeg blir sjarmert hver eneste dag av de. De har masse humor og personlighet.
Det var derfor vi fikk en ny Labrador nå. Når vi skulle ha valp nå, så kunne vi ikke se for oss en rase som vi ville være mer fornøyd med enn denne. Så da ble det en ny labbevalp. Jeg hadde tenkt på flere mindre raser, men endte opp med at Labradoren fortsatt var den som passer oss best. Selv om han blir stor og vil røyte mye, så vil jeg heller ha det enn en annen rase som jeg kanskje ikke blir like fornøyd med.
Vi valgte først Labrador fordi den rasen passet best inn i vårt liv, og sammen med den hunden vi hadde fra før. Det var ikke sånn at vi VILLE ha labrador (for det var egentlig NEI), men det var den som passet best i forhold til hva vi ønsket av hunden når det gjaldt instinkter, og personlighet, samt lite pelsstell, og kunne gå lange turer. Og allsidighet, og lite problematikk i forhold til andre hunder, folk, og lite territorial.
Så nå har jeg to Labradorer, og kan vanskelig se for meg en annen rase som passer bedre. Jeg liker at de er lettlærte, og jeg liker at de ikke stresser, og at de ikke bjeffer. Jeg liker at de er rolige inne, og aktive ute, og jeg liker at de er så allsidige som de er. Og at det er helt greit å ta de med på alt uten å måtte tenke på hva som kan skje hvis hunden ser ditt og datt. Det må jeg tenke på med min Cane Corso på 12 år.