Leaderboard

http://oslohistorie.no/2018/10/11/kampen-om-bandtvangen/ Morsom sak. Å lese altså.

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med. Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil! Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy! Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn. De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv.

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer.

Jo, den ser jeg. Men jeg føler dette ofte dukker opp i diskusjoner, feks om hvorvidt man skal skaffe seg hund eller ikke, at mange kanskje tror at man må velge det ene eller det andre om man skal ha hund. Synes det er dumt å skremme bort potensielle hundeeiere som kanskje tror de må gi opp hele sitt sosiale liv om de får seg hund Som regel krever det bare litt mer planlegging og litt mindre fleksibilitet, men det går om man vil.

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier

Kjøpte super mario odyssey i første omgang. Har nok underholdning der en stund. Fikk kjøpt den siste switchen de hadde i butikken, og nå føler jeg meg som et barn som er gira over sin nye leke ? Bare synd jeg må på jobb ikveld.

Jeg blir så fascinert over evnen hundene har til å lære, og forstå oss. Jeg har en i hundeklubben som jeg av og til trener med. Og vi trener så forskjellig at vi ikke kan hjelpe hverandre. Kommer hun med Treningstips til meg, så blir jeg helt forvirra, og tenker at «det blir jo helt feil». Og når jeg gir henne tips så blir hun like forvirra i blikket, og skjønner ikke hvorfor hun skal gjøre det på den måten. Så vi gir hverandre aldri trening- og innlæringstips ? Men begge hundene våre kan jo masse. De liker å trene, og de starter i konkurranser. De er virkelig utrolig flinke til å lære seg ting, selv om innlæringsmetodene våre kan være ganske forvirrende for selv mennesker ?

For fire år siden satt jeg her inne og planla mitt første kull, som gav meg fineste Floss. Nå håper vi på en generasjon til, lille Floss har vært på frierferd i dag. Det gikk akkurat opp for meg hvor mye som har skjedd på disse årene!

Hvis det blir ny hund (bare tanken på at jeg skal miste hun jeg har nå gjør at jeg ikke helt klarer å tenke på det), så blir det sannsynligvis jaktgolden igjen. Jo mer jeg treffer av andre hunder som jeg tidligere har vurdert, jo mer tenker jeg at jeg har truffet blink. Alternativt så er det det at man blir så «vant» med det man har at alt annet føles litt feil. Flat er nok det eneste realistiske alternativet slik jeg ser det nå - den har vokst på meg den siste tiden.