Leaderboard

Ja, det er sant det du sier! Jeg har bare blitt fortalt at man ikke bør dra hunden med videre. Likevel dumt, fordi som du nevner så får han jo megabelønning av å snuse. Men om han snuser (og jeg merker det), så kan jeg jo i teorien stoppe han med kobbelet. Han skal jo snuse og båndet blir fort stramt om han drar seg bortover. Sjeldent det er så gale altså, men likevel. Tusen takk for tips begge to! Dette hjalp virkelig? Tror dette i kombinasjon med mer utfordrende treningssituasjoner vil gjøre mye altså. Selv om jeg følte meg litt hjelpeløs før denne tråden ble lagt. Dere er supre!

Nå har jeg heldigvis aldri hatt snuse-problem med noen av hundene mine. Men jeg blir stadig overrasket over at enkelte i kl 1 rally lar hunden sin stå og snuse leeeeenge. I minutter. De har jo hunden i bånd. Gå videre! Så får man gjerne trekk for stramt bånd, men man lar ihvertfall ikke hunden få drive på med uønsket adferd under en konkurranse. Enkelte jeg ser som lar hunden få holde på på denne måten, uten å avbryte, får etterhvert et stort problem. Hunden driver på med selvbelønning uten like. Jeg mener det er bedre å få trekk for stramt bånd av og til, enn å få trekk for snusing OG la hunden lære seg unoter. Men som sagt så har jeg aldri hatt dette problemet selv, så kanskje jeg ikke er den rette å gi tips ?

Dette. Kan du ikke gjøre i konkurranse. Og etter min mening bør det ikke gjøres på trening heller, nettopp fordi det gjør jobben vanskeligere når du blir "avhengig" av det. Du må også jobbe med lengre kjeder uten belønning på trening (baklengskjeding?).

Hva gjør du på trening som du ikke gjør på konkurranse? Jeg ville droppet båndbruken på det i det hele tatt ihvertfall, og lært inn en kommando for å avbryte det. Strengt tatt burde kontakt/fot være bra nok, men isåfall må du forsterke den til å bli enda bedre. Du må også gjøre treningssituasjonen vanskeligere, la en tispe med løpetid gå først (ikke starte med det kanskje), strø litt kjedelige godbiter i veien, osv.

Det blir forøvrig ingen rettssak, med mindre det er noe veldig spesielt som har skjedd. Først må hun isåfall anmelde foreldrene sine eller dere for tyveri - som neppe blir fulgt opp på grunn av familieforbindelsen og at hun reiste fra hunden. Og hun har neppe råd til noen advokat som er god nok til å faktisk få gjennom denne saken. Da kan hun heller kjøpe seg et par nye hunder for en brøkdel av den prisen.

og hvis det blir vansker med å beholde hunden: sett opp krav for betaling per dag dere har hatt hunden, pluss utgifter for fôr, veterinær og annet.

Da høres det ikke ut som det er noen stor fare for at det blir problemer rundt dette. Jeg foreslår at dere slår dere til ro med at dere er registrert som eiere i dyreidentitet, og ta det hvis hun faktisk kommer tilbake til landet i det hele tatt.

Har den første eieren en kjøpekontrakt der det står at hun eier hunden? Hadde faren tillatelse fra henne til å selge eller gi bort hunden? Hvis han ikke hadde hennes tillatelse (eventuelt, ikke gitt beskjed om at hunden ble gitt bort om hun ikke kom å hentet den selv) så er det strengt tatt han som har gitt bort en hund han ikke eier, og det er ikke lov. Ble det skrevet noen kontrakt da du tok over hunden? Hvor lenge har du hatt den? Ettersom du ikke har betalt noe for hunden så kan det bli vanskelig hvis hun har en kjøpekontrakt som sier at hun eier den. Men du kan kreve penger for de utleggene du har hatt til dyrlege, mat og andre ting, og eventuelt godtgjørelse for å ha "passet på" hunden så lenge du har hatt den. Det kan fort bli en sum hun ikke er interessert i å betale for å få tilbake hunden. Det er nok ingen som kan gjøre så mye her. Om faren har fått tillatelse (eller gitt varsel ihvertfall) om at han ville gi bort hunden kan det være dere stiller sterkere. Men du bør nok få råd fra en advokat. Advokatvakten har gratis juridisk rådgivning i de store byene, det finnes også andre steder som kan gi enkel rådgivning. Jussbuss mm. Og så må du vurdere om det er verdt det, hun kan jo uansett gjøre det ganske vanskelig for dere med å lage bråk, så det kommer an på hvilket forhold du har til din venn og hvor nær dere bor.

Sånn bortsett fra en litt slepphendt bruk av labrador retriever her og der, så synes jeg ikke den var så ille. Ærlighet og halvveis fornuftig pris. Spesielt med tanke på at de fint kunne presentert dette som en nøye gjennomtenkt, perfekt designet kombo og solgt dem for 30 000,- kroner valpen under navnet labraborder cosky eller no ...

Jeg har en Cane Corso på snart 12 år, og en Labrador på snart 8. Som deg har jeg hatt hunder som det har vært litt styr å ha, så jeg ville ha en litt enklere hund etter Cane Corso x 2, hvor en av de slett ikke var enkel i det hele tatt, dvs lite omgjengelig og med svært mye vakt/vokt. Labrador var et GODT valg! Ikke fordi de er en "enkel løsning", men fordi de er så himla gode hunder! De er funksjonelle på alle plan, alt fra pels til væremåte. Du kan ta den med deg overalt, uten å tenke på omgivelser, og hva dere måtte møte. Og det er deilig! Min er ikke så veldig sosial heller, så han går ikke bort til folk selv om han er løs. Den tåler kulde og regn, er alltid klar for tur, men klarer seg også med lite. Har skrevet mye om han tidligere, her på forumet. Nå venter vi snart labbe nr 2, så det blir 3 hunder her. Aldri vært i tvil om at vi skulle ha flere labber.

Jeg dauer? Av alle doodlenavn tar denne kaka!!! https://www.finn.no/185531043 Er et «uhell» da;) Men kreativt navn.