For et drøyt år siden håpet jeg på debut i retrieverjakt, omsider. Vel, det håpet forsvant med dårlig timet løpetid og ferie og så den nedstegningen av all hundeaktivitet på høsten. Men i år ble det endelig.
Først en forsiktig start med working test i juli som resulterte med 4. og 1. plass. Nå i helga var det noe betydelig mer krevende som sto for tur: B-prøver. For de uinnvidde er det en runde hvor man tester alt en retriever som jakthund skal kunne (minus hundetoleranse og dirigeringer i begynnerklassen): markeringer/apporteringer på land og vann samt feltsøk, 5-6 oppgaver i alt. Hunden er løs hele runden - som tok 20-25 minutter i helga. Det endte med 2.premie to dager på rad og må være veldig godt fornøyd med det.
Det eneste det ble trukket for var fri ved fot. Vi har trent masse, det har hjulpet masse - til og med når vi har «prøveprøve». Men det faller henne ikke naturlig ennå, jeg må hele tiden jobbe med henne og under de virkelige prøvene ble det ganske mye styr, spesielt første dagen. Selv om hun ikke på noen måte står i fare for å stikke. Så det må på plass om vi fortsetter.
For jeg må nok gå noen runder med meg selv om jeg virkelig orker - i alle fall B-prøver. Vel, førstepremie i BK blir jeg nok å ta, men det er når man ser hva som utføres i AK og EK at man skjønner at man har enormt mye arbeid igjen. Arbeid er greit, men det utfordrende er at man føler at man famler litt i blinde. Hadde treningsmiljøet vært på plass, med ordnede forhold og «mentorer» rundt omkring, så hadde det kanskje vært en annen sak, men slik er det ikke her nå. Men har fått uvurderlig hjelp av et par andre relativt nybegynnere, vi har hjulpet hverandre og i alle fall fått i gang en del fellestreninger, og det har vært fint.
Ellers kan man jo alltids fortsette «bare» med working test - det er en litt mindre krevende form for prøver. Slipper vilttilvenning (i AK), lange strekk med fri ved fot og å tenke på hundetoleranse. Vi får se til neste år - nå er prøvesesongen over for vår del siden løpetid forventes plutselig.