Leaderboard

Hei alle! Vi får saluki-valp i hus her i Trondheim i august, gleder oss masse ? Vil gjerne komme i kontakt med andre med saluki i Trondheim.

Så trist, men pensjonister kan også være kos og ha en annen form for aktivt liv ❤️

Så synd☹ Håper hun vil fungere som turkompis og følgesvenn i mange år❤

De første dagene er vi bare hjemme og utvider gradvis hvor mye valpen opplever. Så begynner jeg med miljøtrening og sosialisering. Jeg skrev en liste over alt jeg ville valpen skulle oppleve de første ukene av forskjellige steder, underlag, transportmidler, folk og dyr. Vi tok t-bana, gikk på underlag som beveget seg litt, hilste på gris og hest og forskjellige folk og hunder. Passet på at det ble veldig korte økter og mye hvile mellom utforskningsturene. Og så begynte vi tidlig med belønningsutvikling. Forskjellige typer lek, forskjellige måter å ta godbiter på. Vi begynte også med grunnferdigheter som ligg, stå og bakpartskontroll begge veier på kassa, men prioriterte miljøtreningen over alt annet i starten. Vi dro også på klubben og trente litt, men mest trente vi ro og på at man ikke skal hilse på hunder på trening. Vi trente nok litt mye ro! Yngstemann her assosierer nye steder og treningsplasser med å være rolig, og roer seg veldig fort, men kan være litt vanskelig å få i gang. Neste valp kommer jeg til å ha med rundt og ta ut av bilen og trene litt på nye steder (utenfor butikken, på en fotballbane osv) en del i starten, for å venne ham til at når vi kommer ut av bilen er det sannsynlig at vi skal trene og ha det gøy sammen.

Min hund var blanding av cocker og puddel, omplassert til oss som unghund fordi en ble for skummel rundt barna i familien. Den hadde et enormt ressursforsvar, store intimgrenser, uhåndterlig separasjonsangst, fantes ikke ålreit med fremmede hunder og generelt en skrapmentalitet. Nesten samtlige familiemedlemmer måtte ha oppdatert stivkrampesprøyte etter bitt - om det kom av at man satte seg ned i sofaen, gikk forbi fôrtønna, måtte plukke ut trådsnelle med nål fra kjeften, holde henne i ro/passiv eller fordi man sto i veien for noe hun ble sint på eller redd for. Og det ikke snakk om et bitt og ferdig, men fult angrep med gjentakende grep. For ordens skyld, hunden ble fulgt opp med trening tilnærmet daglig trening pga. min VGS med hundelinje, instruktører, erfarne atferdsarbeidere, veterinær osv, hun ble anbefalt avlivet. Pelsen var noe shit å holde i orden, familiens allergikere reagerte. Hun flasset noe, som slett ikke er kjekt. Hun var riktignok lærenem og engasjert, når hun ikke fant på at dyrelukter var interessant, andre hunder skulle spises på eller sådan. Apropos lyd så var hun i tillegg løsmunnet og peip værre enn en doberman. Flere av de jeg hadde kontakt med med samme blanding hadde problematikk med ustabil mentalitet, ressursforsvar og separasjonsangst. Umulig å oppspore informasjon om oppdretter eller slektskap. Så nei, oppvokst med verdens herligste puddel og en klovn av en portis, det er ingen tvil om at jeg aldri tar i disse ‘fantastiske’ blandingshundene igjen til fordel for en godt avlet og kartlagt renraset.

Hvorfor tror du at en puddelblanding vil være fri for egenskapene til en puddel? Det er ikke slik at det forsvinner, og du risikerer å få nøyaktig de samme egenskapene fra en blanding med en annen rase. Røytefri og/eller allergivennlig er det heller ingen garanti for. Hvor skal du sjekke helse på foreldre, linjer og tidligere kull? Eksteriørkrav for klipp? Hvis du ikke skal stille ut så klipper du vel en puddel eller whatnot akkurat slik du vil. Foreslår du tar en titt på tibetansk terrier, havanaise eller andre røytefrie raser der du faktisk vet hva du får. Eller gjør samme researchen på puddeloppdrettere og får en puddel uten ressursforsvar og dårlig mentalitet.

Jeg tror ikke du har tatt poenget rundt dette med genetikk. Tar du en veldig gneldrete, territorial puddel som glefser når noen kommer for nær familien og blander den med verdens beste cocker, labbe eller golden ... hva mener du skjer da?? Om du ikke liker pudler - ikke kjøp en puddelblanding. Enda mindre en puddelblanding fra en dårlig puddel. Her også viser du at du ikke har tatt poenget. Det er INGEN som kan garantere at hunden blir «nesten røytefri». Det er det vi har forsøkt og si over flere titalls poster nå. Ellers passer vekt (mer eller mindre), lærenem, kvikk, utholdende og stabilt vennlig gemytt ovenfor både dur og mennesker forbausende godt med både en god mellompuddel og en god cocker ... Hvem skulle trodd det! ? Og det er, som sagt, ingen magi som skjer som gjør at du kan blande en dårlig cocker (for dem er/var det en del av i alle fall) og blande den med en puddel og så ... vipps ... verdens mest perfekte hund som klokker inn på 11kg. Det er ikke slik det fungerer. Jeg gir meg der, men ønsker deg igjen lykke til. Og ender du opp med en doodle, så vil folk her det beste for hunden og ditt hundehold uansett - det er ingen som vil fordømme hunden din og la være å hjelpe om det skulle være noe.

Jeg vet knapt hva jeg skal si til dette. Du har ikke svart på hva du får i en doodle som du ikke får i en puddel eller en (eksempelvis) labrador. Eller at det er mildt sagt en utfordring å holde oversikt over sykdommer med uregistrerte hunder. Du har ikke erkjent (eller argumentert mot) at det er et genetisk lotteri - at en stabil rase tar mange generasjoner å etablere. Med dette i bakhodet, så fortsetter du å påstå at man kan drive seriøs avl på doodles. Hvordan? Jada, man kan gjøre det mindre useriøst, være mer ansvarlig innenfor rammene av doodleavl, men hele idéen er så tullete at det blir useriøst i sin natur. Det har du heller ikke svart på. Så at du påstår at mine meninger er «fastgrodd» er direkte absurd. Kom gjerne med gode motargumenter, så bytter jeg mening på flekken. Her er det du som kommer med uriktige påstander om forumets fordømmelse av alle blandingshunder, deres eiere og oppdrettere (noe du heller ikke har gått tilbake på og rett og slett bekrefter om igjen her, mer eller mindre), konstaterer at du SKAL ha en doodle, og overser totalt ethvert argument mot. Jommen sa jeg smør. Men lykke til. De fleste doodler jeg har truffet har vært hyggelige hunder.

De kommer opp igjen fordi du ikke forholder deg til dem. Hverken bekreftende eller ved å argumentere i mot. Så da blir i alle fall jeg i stuss over om du får det med deg. Og hvorfor du fremdeles tenker at doodle er veien å gå.

Som sagt, så avler du ikke fram ulike egenskaper ved doodleavl. Du gambler. Nå blir ikke innsatsen ekstremt høy når man velger to relativt like raser mentalt sett, men det er vesentlig mer gambling enn ved tradisjonell avl. Du vet ikke om det blir mest puddel, mest labrador/golden/cocker/... eller i verste fall noe helt annet om man avler på uregistrerte hunder uten stamtavle. Det tar mange generasjoner før en blanding kan sies å bli noen lunde stabil ... det er ikke som å blande en dæsj blåmaling og en dæsj gulmaling og så vet man at det blir grønt. Det KAN bli sånn noen lunde grønt, men det kan også bli nesten gult eller nesten blått. Eller rett og slett lilla. Det var to søsken goldendoodle på valpekurset som vi var på sist. Den ene så ut som det man tenker på som en goldendoodle - ganske stor, lys og fluffy. Broren så ut som en knøttliten, spinkel labrador, men med kort, sort pels. Begge vart kjempefine hunder - bare så det er sagt. Og selv om hunden ser ut som en goldendoodle har man ingen som helst garanti for at den feks blir røytefri. Så hva sitter man igjen med da egentlig? En hund som er som en puddel, eller som en retriever (for eksempel), eller begge delr, men kanskje aldri i nærheten av 100% noen av delene slik at man kan bruke den til jakt eller til å bli med i raseklubben for litt sosialt samvær og erfaring... Nå vet ikke jeg hvilken doodle du ser for deg å anskaffe, men hva tror du du vinner ved å få deg en slik blanding heller enn en puddel eller en golden feks? Hva slags genetisk magi mener du skal foregå som tar med seg alt det beste i puddelen og alt det beste i golden - forkaster det plagsomme - og så ... vipps ... den perfekte hund!!?? Det er ikke slik det fungerer.

Takhøyden er nok høy nok, men det du sa stemmer jo bare ikke. Meningene er nok forbausende lite «delt» her inne i alle fall. Og blant de fleste som er over middels interessert i hund. Og det eneste som normalt virkelig provoserer folk er at det avles på disse hundene, at det ofte er snakk om ikke altfor seriøs avl (type «hei, jeg fant en puddel - hva kan vi blande den med slik at vi kan ta dobbel valpepris av normal avl?») og useriøse valpeselgere (løgnen om allergivennlig hund, at hundene på magisk vis får kun det beste fra begge rasene som blandes ... ). Og da har man ikke begynt å stille spørsmålet: Hva er poenget? Hva får du i en labradoodle som du ikke får i en puddel eller en labrador? Jeg nevnte det i forrige svar, men det kan ikke sies klart nok, Det gir INGEN som helst mening å ta en puddel og en labrador og parre dem med den hensikt å selge valper. INGEN. Du vet ikke hvilken pels den får - puddelpels, labbepels eller en hybrid som blir omtrent som filt - du vet ikke om det blir mest puddel eller mest retriever mentalt sett (nå er disse rasene relativt like, så da går det stort sett greit - puddelen er opprinnelig en vannapportør). Alternativet er å hjelpe til å utvikle og forvalte en av rasene på skikkelig vis - noe som trengs. Alt dette betyr ikke at folk misliker labradoodler eller andre doodler. De jeg har møtt har utelukkende vært trivelige hunder de, og når de har kommet til verden så fortjener de like mye som alle andre hunder. Og eiere fortjener å få hjelp til ting de lurer på, feks her inne, uansett «rase». Og det får de. Det er oppdretterne folk ønsker skal slutte. Man har jo et håp om at folk flest skal få med seg hvor meningsløs den typa avl er slik at de velger seg en god puddel eller en god labrador heller, men der føler jeg at takhøyder er relativt stor.

Jeg har problemer med planlagt blandingsavl... Ofte er det lite gjennomtenkt, hundene ekke testet, ingen vet om helsen som ligger bakover, det er fokus på å tjene penger, mye designeravl med "fancy" navn ??‍♀️ Jeg har ikke problemer med blandingshunder i seg selv og skjønner at tjuvparring kan skje og mener at disse valpene selvsagt fortjener gode hjem og et godt liv ?? Jeg har holdt en del valpekurs og har hatt doodler (nå kalles de australian cobberdog) på kurset. De fleste har vært trivelige hunder, pelskvaliteten har variert. De har dog jevnt over vært VELDIG energiske og ofte en liten håndfull for eier som ofte er uerfaren eller færsk hundeeier. Prisen er helt sinnsyk! Og når en deltaker sier at når hun tok kontakt på ett kull så var det spaniel/puddel-mix, noen uker senere var dette kullet plutselig australian cobberdog og oppdretter var plutselig i samarbeid med Norges største valpefabrikk ? Prisen deretter! Rart hvor raskt denne gikk fra blanding av puddel og spaniel til Australian cobberdog!! Kontraktene som disse hundene selges med er variable og ofte ugunstige mtp avlsrettigheter...

Det største argumentet mot doodles som jeg ser det, er at de selges som den perfekte familiehund som ikke røyter, og nærmest kommer ferdig lydig. En del oppdrettere gjør slett ikke familier bevisst på at dette er en blanding av to aktive raser, som trenger både tur og mental aktivisering for å trives. I tillegg krever de pelsstell, og ikke minst oppdragelse. Og det er ingen garanti for at pelsen er hverken allergivennlig eller røytefri. En viss masseprodusent av blandingen har prestert å si på nettsidene sine at det ikke er noe problem å hente valp i helgen, for så å legge den i buret sitt og dra på jobb på mandagen igjen. Sånn i prinsippet kunne jeg godt tenkt meg en doodle selv med tanke på egenskapene, men fordi den har blitt solgt så utrolig mye på kvaliteter som ikke er konsekvente hos rasen eller ikke til stede i det hele tatt, så har jeg bare en sterk aversjon mot alt som har med den å gjøre. Jeg kjenner mange aktive hundefolk, og både instruktører og hundefrisører har hatt sitt å si om disse blandingshundene. En bekjent hundefrisør fikk inn en doodle med beskjed om at den "skulle ikke ha sånn der utstillingsklipp, altså". Disse salgsargumentene har vært markedsført hardt og lenge av entusiaster for import og avl av blandingen, og alt for mange useriøse aktører har tjent penger på dette, på bekostning av folks hundehold. Ja, det går nok bra med de fleste av dem, men veldig mange får også et hundehold de ikke hadde forventet. Og ja, det finnes nok etterhvert mer seriøse oppdrettere som ikke masseproduserer, helsetester hundene før avl, selger dem til normal pris, og ikke minst siler og informerer kjøpere om hva slags hund de faktisk får. Men hvorfor? Og hvorfor da ikke renraset puddel eller retriever, som er mye lettere å sjekke linjer på? At det finnes minst like useriøse oppdrettere på raseavl er det ingen tvil om, men det å da nettopp kunne sjekke dette i raseklubb og registrer gjør den jobben noe enklere.

– De moderne grisene vi har i produksjon i dag er ekstremt nysgjerrige og kontaktsøkende – de trenger veldig mye stimulering. For eksempel slaktegris trenger i den aktive tiden omtrent like mye stimulering som en border collie. De er ekstremt aktive! https://forskning.no/dyrevelferd-dyreverden-griser/griser-soker-oppmerksomhet-pa-samme-mate-som-hunder--men-er-litt-mer-selvstendige/1715529 Likevel er de i aller fleste i betongbinger hele livet og har kanskje litt flis og avispapir på gulvet, halm om de har flaks?