Leaderboard

Jeg hadde gjerne tatt en "førstegenerasjonskrysning", eller i alle fall tidlig i prosessen. Og i mitt hode er dette hypotetiske tilfellet cavalier krysset med engelsk springer

Hvordan er det med registrering for slike innkrysningsprosjekt? Er det registrert som rasehund fra 1. gen? For det kan jo gjøre noe med hva man kan bruke hunden til. Det ville i så fall vært min største bekymring, gitt at prosjektet ellers er godt helsemessig begrunnet og gjennomført etter beste praksis.

Hei Jeg vet ikke om noen følger med, men ifall noen søker opp og finner tråden min så kan jeg fortelle enden på visa: Jeg hadde hunden i to tre uker. Jeg er skiftjobbende i en spesiell turnus, dvs at jeg jobber et døgn i slengen, med påfølgende mye fritid. Jeg har en god kamerat i naboleiligheta som er min partner in crime, og har tatt hånd om hunden når jeg har vært på jobb. Sier dette for understreke at de to tre ukene hadde hunden selskap omtrent døgnet rundt. Etter de ukene jeg hadde den fant jeg ut at dette trodde jeg ikke kom til å gå. Jeg snakka med hundegården og de hadde stor forståelse for dette. Hunden var jo en raring. Jeg skulle bare komme innom med han, så kunne jeg få ei tispe han trodde ble en bra match. Jeg fikk med meg tispa på tur ut på en lengre (todagers) skitur, og vi klaffa bra med en gang. Hun er rolig, tøff og er med på det meste. Den første hunden var i kjempehumør da han kom tilbake til hundegården, og ble senere gitt bort til en privatperson med en del hunder i hundegård. Hun var svært glad i sære hunder som trengte mye oppfølging, så jeg tror det ble klaff der også. Alt i alt ble det en lykkelig slutt for alle involverte, takk for alle svar og nå vet dere iallefall enden på visa.

Nå har ikke jeg flere/mange generasjoner inn, jeg har første og andregenerasjons krysninger. Godkjent og pga helsemessige årsaker forøvrig Men om grenen etter Banzai (han er førstegen. buhund/lundehund) hadde fortsatt (dessverre gjør den ikke det), så hadde jeg ikke nølt med å ta etter hans linjer 10-15 år fram i tid om jeg skulle hatt flere hunder! Jeg ville ikke ha flere lundiser etter å ha mista to stk 5 år gamle, men det har alltid og vil alltid være drømmerasen min, så når vi fikk vite at de startet innkrysning, så hoppa vi på tvert! Det har kanskje ikke gått knirkefritt (Banzai er nettopp operert for korsbåndskade, men det er jo ikke relatert til noen av rasene egentlig. Og Ori har frykt for mennesker), men begge er så vanvittig sunne, sterke og enkle hunder, det er så herlig! Så jeg hadde helt klart ikke nølt om det var pga helsemessige årsaker hvertfall, men det hadde heller ikke spilt noen rolle om det var en generelt frisk rase

Det kommer vel helt an på hvorfor det er gjort og hva man ønsker av hunden. Er det gjort av helsemessige årsaker - definitivt. Er det gjort pga. egenskaper kommer det an på om innblandingen har de egenskapene som er viktigst for meg. Litt avhengig av størrelse på rasen og utbredelse bør man etter noen generasjoner uansett kunne velge disse linjene likedan som en vanligvis kan velge mellom linjer.

Har sett dokumentaren, ja, men ikke hørt om henne før. Mye diskusjoner i kommentarfeltet, da. Jeg er ikke spesielt fan av metodene. Og utsagnet om at det alltid er eiers feil er jeg dypt uenig i. Jeg mener avl har mye å si. Selvfølgelig har trening og oppdragelse mye å si altså, men genene er vel så viktig. Syntes ikke det ble vist så mye hundetrening egentlig. Mer av hvordan hun reddet hundene osv. Og av det som ble vist så synes jeg det så ut som det var litt mer åpent for kos og lek enn CM som hun blir sammenlignet med. La ikke merke til noen dytt/spark i sida eller noe. Men å strupe hunden med ressursforsvar til den slapp leken syntes jeg ikke mye om. Diskusjonene synes jeg alltid handler om at man enten bruker kun straff eller at man ikke har lov til å si nei. Jeg ser på meg selv som en positiv trener. Men vi har jo grenser for det, og jeg sier nei. Jeg tenker det at det går an å lære inn nei på en positiv måte. Man må ikke rykke i halsbåndet for at hunden skal forstå det. Man må ikke "snakke hund" (skjønner ikke hvordan struping og nykking i båndet kan være hundespråk?), hunder har jo utviklet seg til å forstå mennesket veldig bra. Så jeg er enig i at hunder trenger grenser og oppdragelse, men jeg mener det kan oppnås ved bruk av positive metoder. Merker jeg er dårlig til å formulere meg, så jeg håper ikke noe blir misforstått.

Sommerjobben min går ut på å sitte inni busker og luke. Slik at ja, har sett masse humler og bier. Veps har det vært lite av?

Morsommere å gå en bra bane og diske på småting eller førerfeil enn å tasse gjennom uten entusiasme og få en bra score - i teorien. Jeg kjenner i alle fall på litt av det samme som deg, uten at jeg i det hele tatt har konkurrert enda... Men jeg syns jo det er veldig moro med rally, da, så må bare prøve å venne meg til at det er sånn og ikke tenke så mye på det.

Har brukt dagen til å prøve å sette opp gjerde i en hage full av stein? Status etter seks timer er 14 stolpespyd i bakken, tre solbrente nakker, vannblemmer med og uten hud, og en splittet stortånegl? Min egen feil, jeg svingte slegga selv! Er alvorlig spent på hvordan kroppen er imorra, er rimelig ferdig i armene nå så jeg forventer å bli stiv som en planke. Jeg kunne gitt meg tidligere, men følte ikke jeg kunne la de to tenåringsgutta stå igjen alene. Ellers er savnet etter hund stort for tida. Merker det samme som Debbie, hvor mye man mister når hundemiljøet blir borte.

Jo, har spurt, men fikk bare noen orakelsvar og henvisning til det dokumentet hvor jeg sa at jeg ikke sa at jeg fant noe Skal ta det neste gang jeg treffer dem «live» - ikke alle som er like glade i å skrive så mye på nett.

Ser forresten at de "ulvesikre" jakthundene vi har omtalt før er i salg igjen, nytt kull