Leaderboard

Slapp av og senk skuldrene, TS. Du har en 7mnd gammel unghund, dette er sånt som 7mnd gamle unghunder gjør uansett om det er din første hund eller din tiende. Når hunden er 30kg og man er uerfaren er det selvfølgelig et større problem når man ikke får kontakt, hunden stresser og drar i båndet, blir redd for ting eller hopper og biter, men dette er altså helt normalt. Du har ikke ødelagt hunden, du har ikke gjort noe feil, det er ikke manglende trening eller miljøtrening, dette er bare en hormonell periode alle hunder må igjennom. Prøv å finn en instruktør som kan hjelpe deg med bitingen , for det er helt klart det mest utfordrende her. Jeg tror du vil få bedre utbytte av privattimer der dere kan trene på dette i vanlige hverdagssituasjoner, sammenlignet med en kunstig kurssituasjon. En person som kan se deg og hunden "live" får et mye bedre inntrykk av problemstillingen og kan gi bedre råd enn oss på forumet. Utenom det, prøv å slapp litt av og senk forventningene til hunden i en good periode framover. Mye vil bli bedre bare av at hunden blir litt eldre.

Er også såå spent, håper på åpning for Island så jeg kan reise over og besøke kjæreste, familie og venner!

Akkurat nå venter jeg spent på dagens korona-pressekonferanse. Finland har åpnet for innreise fra Norge, så hvis Norge nå åpner for Finland kan vi dra på roadtrip snart

Var i samme situasjon som det for 1,5 år siden, med min bestevenn som jeg hadde fra jeg var barn (13) til jeg var voksen (28). Visste i flere måneder at dagen ville komme, og det var helt forferdelig. Men jeg vil si det var tyngst tiden før. Man vet man må igjen den fæle dagen, og at hver minutt sammen betyr alt i hele verden. Men som andre har påpekt, her har du ikke noe alternativ. Og du kommer til å være takknemlig over å ha fått så mange år med hunden din. Den har hatt et langt og godt liv, og å bli så gammel er ikke en selvfølge. Det blir trist, og selve dagen er ubeskrivelig vond. Men jeg kjente noe lettelse i etterkant. For jeg visste det var det riktige, og det var godt å bli fri fra den tyngende følelsen. Jeg visste det var riktig, og det gikk fint og fredfullt for seg. Jeg vil også anbefale å få veterinær hjem til dere. Min hund var livredd veterinæren, og jeg var helt helt sikker på at hennes siste minutter ikke skulle være frykt og panikk. Så en fantastisk veterinær kom hjem til oss og gjorde alt så skånsomt som det gikk an. Hun sovnet helt stille inn. Før veterinæren dro av gårde med kroppen hennes, sa han "det er mye kjærlighet i dette rommet", og det vil jeg aldri glemme, det gjorde veldig godt. Lykke til. Det blir bedre etterhvert. Prøv å hold deg opptatt med andre ting. Når det har gått litt tid vil du sitte igjen og klare å glede deg over de gode minnene. Man glemmer de aldri. I familien vår snakker vi innimellom Dixie, og så ler vi litt, fordi hun var så sær og rar. Og jeg kjenner så ofte på den takknemligheten over den tiden vi fikk sammen.

9-åringen min fikk nylig en sånn på hodet. Etter litt panikk-googling kom jeg frem til at det bare er en ganske ufarlig gammelhund-vorte.

Min har også noe som ligner ? Den har ikke vokst på flere mnd og hunden min er nå 10 år. Jeg tror nok det bare er en type vorte. Og så lenge det ikke plager hunden, så hadde jeg ikke vært så bekymret ?

Ser ut som papilloma (vorte), men sikkert lurt å få den sjekket ut.

Det jeg tenker er aller viktigst med hundesenger, og særlig til valper, er at de er enkle å rengjøre. Mange senger i stoff er håpløse å få rene om hunden spyr, tisser, bæsjer eller drar med seg noe skitt inn i dem. Trekket er ofte ikke mulig å ta av, kan ikke vaskes i maskin eller det er bomull i senga som trekker til seg veske. Disse ville jeg spesielt ikke kjøpt brukt, men egentlig anbefaler jeg å ikke kjøpe disse i det hele tatt. Vil anbefale å kjøpe en kurv i skinn eller plast, disse kan du kjøpe brukt da de er enkle å vaske skikkelig. Og så legger du bare noe mykt oppi, kan være en billig hundemadrass, babydyne eller hva enn du finner som er billig. Trekker du madrassen i tisselaken først med et tøytrekk utenpå holder den mye lenger. Anbefaler ikke skumgummimadrasser eller DIY-løsninger med isopor til valper, da det ofte er morsomt å tygge på.

Lenge siden sist da gitt Banzai har vært uheldig igjen da, og endte med korsbåndskade. Så han ble operert for 7 uker siden! Jeg grudde meg voldsomt til rehab-perioden. Han er jo fullstendig crazy 24/7, så jeg så ikke helt for meg at det skulle gå an å holde han avsperret i 8 uker + kun korte kontrollerte turer i bånd i ukesvis og masse øvelser etc. Men det har gått over all forventning. Den hunden har sjokkert meg så voldsomt. Til å aldri ha vært avsperret en dag i sitt liv og generelt har lite regler siden han er såpass enkel i hverdagen, så har han tatt det hele på strak labb Hunder altså.. så vanvittig tilpasningsdyktige vesen ❤️ Men nå begynner vi begge å bli lei, vi trenger skogen så veldig, så jeg håper røntgen på mandag gir viser gode resultater. Per nå er vi oppe i 20ish min morgentur, 2 x 10 min tur i løpet av dagen og 35 min kveldstur. Men det er definitivt ikke nok for noen av oss Det er jo kjedelige turer sånn sett! Sorry hvis noen er litt squeamish Og ellers går det også fint med Ori! Han er fremdeles nervøs ovenfor folk, men livet er mye bedre her vi bor nå, så det er håndterbart fremdeles ❤️ Han blir faktisk 4 år i år Og Banzai 6 år om et par måneder... Tiden flyr altså, synes jeg nettopp fikk de begge ?

Her presenteres noen ulike metoder, kanskje du finner noe som frister å prøve? https://www.facebook.com/groups/362353853781572/permalink/3716458428371081/

@Orca Tusen takk for kjempenyttig og god tilbakemelding ? En Field spaniel står absolutt høyt oppe på lista når det gjelder å velge en hund.

Jeg og samboer har kjøpt oss leilighet! Perfekt størrelse, første etasje, platt så Banzai kan ligge ute å kose seg, rolig område og kun 1 km gange til skogen! Drømmeområde for nervøse Ori, han har falt sånn til ro og har det så mye bedre med seg selv Vi er ikke langt unna toårsdagen til Ori nå, lille bebisen min. Fremdeles omtaler jeg han som valp til folk Han har frykter, sep.angst og er fremdeles ei tergekråke på resten av dyrene + et lite dryss med destruktivitet. Men han er verdens beste lille kaosball, kosegutt og sjarmtroll <3 Pappan er seg selv lik; en enkel sjel med lite krav og som får tilfredsstilt behovene sine med kos, en tyggeleke og tur i skogen <3 Gutta satte sine spor på rutene i løpet av første timen Livet er godt når man får ligge ute litt! Første gang de var oppover Avslappa Ori kan man si <3 Og ellers er de bare lykkelige. De er vant til å være i skogen altså, men det å kunne legge alle turene via skogen er helt nytt og så deilig!

Gamle hunder er best! Vi vet ikke hvor lenge vi har dem, uansett. En ung toller kan dø av meningitt, en supersprek Tinka kan plutselig få kreft og med nød og neppe overleve fjerning av 450 gram svulst som hadde kapslet inn og ødelagt en nyre (sann historie ), en golden kan bli skutt på sitt eget gårdstun, så hvorfor ikke glede seg over hver eneste dag man har med sin firbeinte venn Det er så koselig å ha en halvdøv gammel hund som lunter sånn ca ti meter i forveien og vet hvor vi skal, vet hva som forventes ved møter av folk og dyr, snur seg når du roper på den med et: "Hæ, drit i å mas, jeg vet at vi skal til venstre." Du bare smiler og ser inn i øynene på den kloke gamle skrotten og vet at hun kjenner deg ut og inn og ingen av dere trenger å si noe mer. Det er kjærlighet, det Så vet vi at det er begrenset holdbarhet på hunden, men ikke let etter alderdomstegn. De dukker opp av seg selv. Nyt pensjonisttilværelsen og jammen meg er utsikten like fin fra høyden som ligger to kilometer inne i skogen som den som ligger to mil unna, sånn når man ikke orker de lengste turene lenger

Det må da virkelig finnes en bedre metode å trene gå-pent-i-bånd på enn å enten stoppe opp eller snu rett rundt når hunden drar? Han får jo nakkesleng så det holder siden han bykser jo frem hver gang jeg stopper. Og om han ikke bykser frem løper han en runde rundt meg eller bare lukter i veikanten dersom han får ha hele båndet. Sele er vår «free-pass» siden vi må nesten få kommet oss ut på tur uten å trene også, så det blir konsekvent og intensiv trening i halsbånd. Hilsen meget frustrert unghund eier?