Det er en interessant diskusjon, men jeg er ikke enig i alle premissene du setter opp:
Du leser nok om det, men det er jo fordi det er de med problemer som skriver om slikt. De det går bra med hører du ikke fra. De aller færreste hunder har matallergier og kan spise veldig mye forskjellig uten problem.
Gjør de? I den grad «de» er de samme som over, så er grunnen også den samme. Det er ikke normalen. Om det ikke er et forsøk på å forhindre:
Da blir det en litt annen diskusjon. Personlig forsøker jeg å variere fôr (holder meg riktignok til tørrfôr) nettopp for at jeg tror det er sunt med variasjon - også mentalt.
Dette er nok sant, men har ingen relevans uten at man ser det opp mot hundehelse. Er hunder friskere eller sykere i dag og i den grad det er forskjeller, hvor mye skyldes kosten? Jeg vet ikke svaret. Men skulle jeg synse noe rundt det, så ville jeg tenkt at i snitt kommer hunder bedre ut av det i dag - med industrielt tørrfôr - enn den gangen det gikk på restemat. Betyr det at slikt fôr er det optimale? Det er vel det du spør om - om ikke egenkomponert fôr er det beste?
Den vanligste måten å produsere eget hundefôr på er vel varianter av BARF-dietten (Biologically Appropriate Raw Food) som feks består av 70% kjøtt, 10% ben, 7% grønnsaker, 5% lever, 5% annen innmat, 2% frø og nøtter og 1% frukt eller noe i den dur. Nå finnes det vel enklere varianter, men det er vel ikke vanskelig å se for seg at det blir en del kjøkkentjeneste og logistikk her. Og man «må» ha tilgang til relativt rimelig, trygt slakt. Dessuten må du generelt vite hva du holder på med, feks må man passe på at det er nok fett i kjøttet, at hunden ikke får i seg vegetabilske råvarer som de helst ikke skal ha osv ... De fleste som fôrer rått går nok derfor for ferdigløsninger så som VOM.
Merk at både veterinærer, europeiske og norske helsemyndigheter ikke er hoppende begeistret over råfôring grunnet fare for patogener som kan være eller utvikle seg i rått kjøtt. Hygiene er ekstremt viktig. Dette kan potensielt bli både et hundehelse- og ikke minst et folkehelseproblem. (Se feks her: NRK). Det er gjort noen studier på råforing og jeg har funnet reviewer fra både 2011 og 2019 og konklusjonene er omtrent som så: man klarer ikke å påvise de påståtte fordelene (med unntak av endret bakteriaflora i tarm og subjektivt vurdert bedre avføring), men ser ulemper i form av fare for feilernæring samt fare for smitte for mennesker og dyr.
Jeg stoler heller ikke helt på samrøret mellom veterinærer og fôrindustrien, og dessverre er det gjort lite god, uavhengig forskning på fôring av menneskets beste venn. Så jeg tror vi for en stor del er overlatt til egen dømmekraft - hvor det å lese egen hund er noe av det viktigste. Personlig velger jeg tørrfôr av det jeg etter beste evne kan bedømme til å være av god kvalitet. Først og fremst fordi det er praktisk (mangler feks fasiliteter til å fryse ned fôr), dernest fordi det er trygt i matsikkerhetsperspektiv og så sikrer det tross alt det man mener hunden trenger. Jeg ville ikke nølt med å gå over til råfôring om hunden av en eller annen grunn «krevde» det, men da ville jeg uten tvil gått for noe ferdigprodusert.