Det går heldigvis bra med Eine. Han er glad og i god form og jeg merker ikke noe på ham. I kveld har han vært kvalm, men jeg vet ikke om det er pga smerter eller at han fant noe ute i skogen i dag.
Jeg har så smått begynt å se meg om etter nestemann og håpet er at de kan overlappe hverandre. Det er en ganske emosjonell prosess, for det blir så tydelig at nestemann skal "erstatte" Eine. Den prosessen ville jeg jo uansett ha gått igjennom om noen år, om han hadde vært frisk, men jeg kjenner på det likevel, at det kommer for tidlig. Man er vel aldri klar uansett. Samtidig er jeg takknemlig for at han er så glad og i såpass god form at vi kan gjøre det vanlige.