Min tispe var sånn i en laaang periode når hun var unghund, hun er en golden retriever, og hun rakk jo opp til ansiktet når hun hoppa. Det var jo helt umulig å overse en svær golden som hoppa og nappa/beit i armer og ansikt. For henne var det nok en overslagshandling og at hun var i en periode full av hormoner og at det fort kokte over litt i situasjoner hun ikke taklet helt. Og når vi hadde "stacking" av hendelser som til slutt ble for mye tilsammen. Jeg prøvde å tråkke på båndet, binde henne fast, kjefte (mista hodet innimellom, det var vondt!), ingenting av det virka jo. Så begynte jeg å se på situasjonene det skjedde i og lese henne bedre, hun trengte å få hjelp til å lande litt innimellom og etter stressende hendelser som passering av mennesker/hunder. Så jeg begynte å ha enkle godbitsøk, det gjorde at hun fikk roet ned spenningen i kroppen. Det er nå ca 4 år siden, men fortsatt går hun ut i grøfta og ber om godbitsøk hvis hun synes noe blir litt for heftig (skumle barn eller små hunder som bjeffer).