Leaderboard

@simira har vi sett samme program? Maren sier da tydelig i første episode at det "spørs om man ikke må gå hardere til verks" for å få slutt på hyper fikseringa til Iris. Hun sier også at det er den aller siste løsninga og at det må gjøres på akkurat riktig tidspunkt, ellers har det ikke noen effekt. Det var foreslått det av en trener jeg har snakket med om gjeting på bil med min, som jeg ikke klarte å få slutt på. Nå har jeg løst det med å legge på kommandoer å få litt kontroll på gjetingen gjennom å la han gjete og så ligger han når bilen passerer oss. Veldig enkelt og mye lettere å ha med å gjøre på tur, plutselig var han ikke stressa og tror mer at han er på "jobb" xD Det jeg tenker er egentlig at de som ikke har hatt en hyper fiksert BC vet ikke hvor vanskelig det er å håndtere dem. Jeg kan stå så langt unna at Keiron ikke reagerer på hunder eller biler og da går det fint, men vi kommer ikke så langt før han er helt umulig å nå inn til, uansett hvor mye jeg trener positivt. Det er ikke noe gøy og det er faktisk begredelig å lese på alle ekspertene som mener ditt og datt om hvordan man kan få bukt med slikt. Man blir svett.

Det er ikke snakk om å "si nei" til hunden, det er snakk om å si strengt nei og trampe i bakken. På en allerede nervøs hund. Og jo, det kan bli verre med halsbånd på hunden, nettopp fordi den kan få langvarige skader som kan gjøre det vanskeligere å få bedring i adferden også. Hvis man ikke får god nok kontroll på hunden med sele (noe jeg personlig synes er langt bedre så lenge man ikke er tett inn på utfordringer) så får man sørge for å ha så kort bånd at hunden ikke får nakkesleng hver gang den utagerer. Alle hunder er selvfølgelig forskjellige, og få er så ille som denne. Men jeg tenker at det betyr ikke nødvendigvis at man må "krype til korset og bruke aversiver i treningen", som mange mener. Da må man heller tilrettelegge mer, øke avstand, bedre godbiter, skille/gjerde mellom hund og utfordring osv. Jeg har aldri møtt noen som har sagt "slutt" til hunden sin én gang og så vært kvitt problem x, og de tror jeg neppe finnes. Noen hunder har gitt seg med et enkelt problem etter en tilstrekkelig negativ opplevelse ja, som strømming eller andre impulsreaksjoner der den har fått tilstrekkelig vondt, men de fleste hunders reaksjon på ubehag er sjelden å samarbeide bedre med eieren. Jeg skulle veldig, veldig gjerne sett hva annet av evt forarbeid som er gjort med denne hunden, og en treningsøkt uten noen utfordring slik som Mali fikk første gangen. Øve på en avbrytelse og kontakt FØR problemstillingen oppstår, og få inn den for å kunne bruke den i situasjonen. Det er umulig å si hva annet de hadde gjort, men jeg har inntrykk av at det var første treningsøkten vi fikk se, og at de gikk rett på sykkel på under 10 meters avstand...

Følgende er basert på at jeg så programmet med andre, som underholdning og hvordan jeg opplevde det der og da. Skal holde muligheten åpen for at om jeg tok på strengbrillene og det analytiske blikket så kan jeg se kanskje se noe annet. Jeg klarte heller ikke på noen måte å reagere på den innledende seansen med Iris. Jeg skjønte først egentlig ikke hva det var snakk om her i tråden. Så forskjellig kan man altså oppleve ting! Ikke følte jeg det ble presentert som en enkel løsning, ikke følte jeg det ble hoppet bukk over at andre ting var prøvd først og ikke så jeg noe særlig røsking i bånd (annet enn at det nødvendigvis ble holdt igjen og man kan diskutere om sele er et bedre valg). Målet var, slik jeg ser det, fremdeles positiv trening, men man trengte noe ekstra for å i det hele tatt få kontakt med hunden slik at den kunne belønnes. Tolket det overhodet ikke som noen som helst form for positiv straff. Det var et ørlite glimt helt mot slutten av programmet da jeg synes det så og hørtes voldsomt ut, men fikk overhodet ikke med noen kontekst - hva som evt ble sagt før eller etter. Situasjonene var åpenbart ikke gode for hverken hund eller eier, men slik har det jo vært siden hunden var noen måneder, og at det skjer noen ganger til for å prøve ut forskjellige verktøy er naturlig. Men det kunne vært interessant å høre noe om dette med avstand til påvirkningen og hvorfor det evt ikke førte fram. Ellers så jeg bedre problemet med schæferen i dag, fikk ikke med meg de gjetefaktene sist. Og så ser jeg absolutt at for et par av hundene er oppgaven med å endre adferden til eier den største bøygen Jeg ble litt usikker på hva som var greia med den hunden som ikke ville slippe ting. For jeg synes jeg så at det ikke bare dreide seg om et slags ressursforsvar, men også lek. Det var jo åpenbar drakamp/lek innimellom, slik jeg så det. Så de andre sidene også, altså, at det også var en konflikt. Kunne vært interessant å høre mer om. Blir spennende å se hvordan det går, kanskje spesielt med Iris hvor problemene er så store, åpenbart med en stor medfødt komponent og hvor alternativet neppe er omplassering. Samt forhistorien og hvordan dette har gjort denne hunden kanskje ekstra viktig for dem.

Jeg syns det er et kjempeprogram! Bra casta med hunder og eiere som representerer helt normale og ganske vanlige problemer, tror jeg. Er superimponert over alt Maren klarer å formidle, mye lurt å plukke med seg for den gjengse hundeeier som ikke er så opptatt av å google alle problemer som dukker opp og ikke har fått hjelp siden de var på valpekurs med Fido for sju år siden. Er rimelig grønn på hundetrening selv, så det er sikkert mye jeg ikke ser og legger merke til - men etter å ha jobbet med hest i mange år og med ridelærerutdanning (og etter å ha fått prøve meg som ridelærer på TV...) veit jeg hvor umulig det er å skulle gjøre alt "perfekt etter boka", alltid. I blant må man bare bryte opp problemene og fokusere på å gjøre ting litt bedre, for å i det hele tatt ha mulighet til å begynne jobben på det virkelige problemet. Når det kommer til oppsett av programmet så er det vel gjort for å gjøre det mer seervennlig. Det er vel for spesielt interesserte å fordype seg i et problem per episode, mer spennende for de fleste å se litt, høre en søt historie, se fine naturbilder, mer hundetrening osv. Nei, hurra for enda et koselig NRK-program hvor det ikke er fokus på intriger, bare god stemning og masse søte hunder! Ekstra pluss at de ikke bare viser hvor koselig det er med hund, men også hvor mye mer moro man får om man faktisk tar tak i problemene som dukker opp og jobber gjennom de Burde jo sørge for bra rekruttering til hundeklubbene rundt om, hvis de klarer å bruke det riktig!

Det er mulig hun sa noe annet/mer i den delen jeg hoppet over. Men du har jo nettopp løst problemet ved å tilrettelegge, som jeg vil anse som en del av positiv trening. Og som jeg sier i et av mine første innlegg, jeg er helt for at man setter grenser for en slik hund, jeg har ikke egenerfaring nei, men ganske godt inntrykk av fikserte hunder. Jeg påstår ikke at det er et enkelt problem å løse. Men å starte med sladretrening, i halsbånd, på 10-15 meters avstand, med en hund som henger i halsbåndet, er for meg helt feil. Jeg har som sagt gått en del kurs og seminarer på problemadferd og passeringsproblemer, og observert både egne og andre hunder i ulike situasjoner. Jeg tror samtlige kurs har hatt fokus på at man skal starte på en avstand som IKKE trigger hunden. Og som det ble gjort med Mali, de aller fleste jobber med kontakt og alternative adferder separat og på forhånd. Det KAN selvfølgelig være at de har jobbet med dette før uten hell, men jeg synes ikke det kommer fram ihvertfall. Men jeg kan jo minne meg selv på at dette er et underholdningsprogram for familier, og de trenger IKKE å vite alt om hva som er prøvd før. Edit: Måtte se det en gang til selv, hele, og de var flinkere både med avstand og belønning etterhvert, så da er det jo ikke på langt nær så ille. Og da fikk hun inn det med å ikke dra i båndet også, som er det jeg synes er verst, når hun drar hunden til seg mens hun sier "nei".

Helt enig med deg! MEN avogtil må man kanskje behandle en (ekstrem) hund annerledes enn andre hunder?! Jeg har en hund som kunne reagere akkurat som Iris. Og når hunden klikket så var det overhode ikke mulig å få kontakt med dyret. De blir så fiksert at det er helt umulig å få dem ut av hysteriet deres ? Så jeg kan virkelig ikke tro at et halsbånd gjør en slik situasjon noe verre, rett og slett for det kan ikke bli verre. Men halsbåndet kan hjelpe føreren å ha mer kontroll, og det er gull verd i denne situasjonen. Ellers må jeg si at jeg også blir fascinert hvor forskjellig vi oppfatter og liker denne serien. Jeg har sett folk (på forskjellige nettsider) bli helt oppgitt over at man belønner hundene med godbiter. Mens andre syns det er uakseptabelt at man sier «nei!» til hunden. Noen sammenligner disse hundene med sine egne hunder «jeg sa bare `slutt` til min hund så ble alle problemer borte. Hvorfor gjør ikke alle det?» Mens andre har en enorm tro på sine egne ferdigheter og mener de kunne fixet alle disse hundene på en både bedre og raskere måte enn Maren gjør. For hun gjør stort sett alt feil ?. Men jeg får inntrykk av at serien er godt mottatt i de forskjellige hundemiljøene. Og diskusjonene går overalt ???

Jeg så kommentarene her inne og så deretter episoden. Ventet på den forferdelige snutten med Iris, men den kom jo aldri. Jeg reagerte i hvert fall ikke på det som ble vist. Jeg synes ikke at å si «nei» mens man tramper i bakken er en hard og voldsom reaksjon. Om det er det som skal til for å løse situasjonen er en helt annen sak. Og når det gjelder røsking i båndet så fikk jeg vel heller med meg at hun ba dem om å ikke rykke i båndet?

https://hundifokus.no/2019/06/05/na-ogsa-i-oslo/ Hund i Fokus. Vet det er flere her som har fått råd om å følge Control Unleashed, lese boken osv. Har selv gått flere kurs med Nina, og fått veldig bra uttelling for det! Dette tror jeg blir et bra kurs for de som trenger en start på å trene kontakt og kontroll på løs hund.

Nytt år og nye umuligheter. Godt nyttår!

Jo men det har jo alle de andre ekspertene også, de har gått på kurs og observert andres hunder med disse problemene. Beklager, men for meg er det ikke helt det samme. Det er som at du ser toppen av is fjellet, det går dypere liksom. Jeg vil helst kunne bruke den at man står så langt unna at hunden ikke reagerer, som jeg sa så fungerer det helt fint til ett visst punkt. Og uansett hvor mye vi går tilbake og så prøver å rykke fram så kommer vi aldri noen steder. Det er ett steg fram og ett steg bak, frem, bak hele tiden. Noen ganger er hunden så fiksert at det rett og slett ikke funker. Hva skal man gjøre da? For min del hadde jeg løsningen å legge på kommandoer og la han gjete. Men det funker jo ikke for alle. Jeg syns ikke noe om å dra i båndet mens hun sier nei heller. Men samtidig forstår jeg handlingen så godt, fordi jeg har jo en sånn hund selv. Det sier jo ikke at det er en unnskyldning, men man skjønner hvorfor det blir sånn. Og samtidig er det mye verre ting de kunne ha funnet på liksom. Jeg leste på FB folk som pekte fingre og gnålte om hvor dårlig trening det var og de var sååå skuffa over Maren for hun gjorde så bra ting i forrige program før jeg så episoden og trodde jo at nå hadde Maren kastet seg over hunden og skremt livskiten av den eller noe. Så bare trampet eier i bakken og sa strengt nei.. What? Var det alt? Okay.. slikt gjør at jeg skjønner litt hvorfor så mange syns positiv trening er bare tull og vås. Selv om jeg trener min hund 100% positivt og tror veldig på at det er den beste måten. Jeg er veldig spent på hva de får til med Iris. Andre enn den lille hunden som var usikker og den som beit eier på tur hele tiden, samt at de med Schæferhunden må lære seg å håndtere den litt bedre for den er da vitterlig bare en typisk Schæferhund!? så syns jeg ikke de fleste hundene var så bøllete akkurat.

En fantastisk dag å gå tur på? 8 km på glatte Hadelandsveier sammen med Oskar og ei god venninne. Eneste skår i gleden var at Oskar bjeffet på folk, og løp etter biler sånn som han ofte pleier. Men, jeg fylte treningsjakka med masse godbiter og hadde strategien klar i hodet... NB. Jeg skal love dere at det er vanskeligere i praksis?Uansett, jeg stjal med meg et tips fra programmet fra Bølle til... som gikk på TV i går kveld. Hver gang det kom en bil og Oskar bjeffet med påfølgende jaging, sa jeg nei med høy stemme. Deretter godbit med et høyt BRA. Dette gikk sånn halvveis greit i begynnelsen av turen, men etterhvert løsnet det litt. Oskar roet seg i større grad når bilene kjørte forbi, og så mot meg i det bilen kjørte forbi i påvente av ros og godbit. Hurra, hurra og hurra. Detta er jøtt bra, som vi sier her på Gran! Vi har enda en lang vei å gå, men jammen så jeg et bitte lite lys i tunnelen? God helg til dere som leser?

Ser det er litt diverse info om Airedale Terrier her og ville gjerne opplyse om at det er store forskjeller på linjene. Selv har jeg importert brukslinje Airedale fra Tyskland og det er en ganske så annerledes hund enn de som ikke kommer fra sånne linjer. Vi snakker ordentlige brukslinjer dvs at de er konkurrert, testet og tatt titler gjennom svært mange generasjoner. Selv konkurrerer jeg i bruks A med min eldste. Vi har og greid en 3 premie i LP3 for lenge siden. Hun har vært godkjent redningshund men er ikke på lista nå. Min erfaring med de jeg har og de andre jeg har sett fra samme linjer er at det er en FORMIDABEL hund. De er utrettelige, alltid klare, fantastisk gærne etter lek og noe å gjøre. Søksmessig er de rett og slett genier. De har somregel svært god konsentrasjon, masse jakt og kamp, men er likevel samarbeidsvillige som tusan. Dette er ganske høytempererte hunder, slik at det krever endel av eier - dvs få kontroll på lek, trene masse lydighet og innkalling. Jeg har aldri hørt om en sånn Airedale som noensinne har svart eier, eller andre folk og de er somregel OK ift samkjønnagressjon og sånt. Min tispe på 6 år er ikke overvettes inteessert i andre hunder, men hun går ikke til noe angrep mm hun blir provosert. Tispa jeg har på ett år er solen selv. Elsker alt av andre hunder og folk og er en litt mykere variant enn hun jeg har på 6 år. Og selvsagt må de ha noe å drive med. Jeg vet at noen av de lever som en slags familiehunder også og det kan så klart gå bra med en fornuftig og sporty eier. Det finnes pr idag en oppdretter av disse linjene i Norge og jeg vurderer også kull med tid og stunder. Evt må man gå den tunge veien og importere fra Tyskland, med alt det fører med seg av ventetid og utgifter. Jeg vet det og finnet et par oppdrettere i Finland med liknende linjer, men det er vel ikke enklere å ta inn derfra heller...

Beste måten å spare på, får jo masse igjen på skatten

Jeg ville aldri brukt halsbånd på en hund som utagerer slik som den hunden gjør, det er jo å be om nakkeskader. Jeg bruker også halsbånd på trening på mine, men da er det snakk om voksne hunder som går pent i bånd, på lydighets/rallytrening. Jeg har jobbet MYE med utageringsproblemer, og av ørten kurs tror jeg det var ett eneste som tillot halsbånd på kurset... Tillegg: Også reagerer jeg på at hun i introen sier de skal endre adferden ved hjelp av positiv trening. Altså, det er superbra det, men å trampe i bakken og brøle "nei" er IKKE positiv trening i noen bok jeg har lest... Og jeg synes absolutt ikke programmet er noe dårlig av den grunn. Det er mye bra løsninger på alle andre der, og morsomt å se at det funker.

Joda, det finnes heldigvis mange hjelpemidler. Men her er det under trening med instruktør på en treningsbane. (Hvor de ikke trener på at hunden ikke skal dra i halsbåndet) Tror ikke dette er stedet og tiden for sele/antitrekksele. Jeg bruker stort sett halsbånd på treninger (+kurs/konkurranser) og sele på turer. I hvert fall der de skal gå mye løs.

Mener de sa i første program at de hadde prøvd 2 atferdspesialister/trenere tidligere, og fått beskjed av den ene at Iris ikke kunne fikses.

Jeg er nok unormal: jeg elsker at det er mørkt store deler av døgnet, syns det er så mye kos med det: stearinlys, komme hjem fra tur. lage kakao med krem osv osv Men fra det ene til det andre: minien elsker å ha ferskt vann i skålen sin, gidder ikke drikke vann som har stått der i flere timer. Syns han er så søt når han står foran vannskålen, kikker på meg, og tester ut hvordan han skal få meg til å skifte ut vannet. Det går i alt fra full selvtillit til så syk og liten. Han kunne fått premie for skuespillerinnsatsen;) Lager ikke en lyd, men jobber hardt for å nå målet likevel;) Klart han skal ha ferskt vann!!

Jeg er så enig med deg. Jeg syns dette programmet er kjempebra ? Jeg ser så mye positivt med dette programmet; flere forskjellige hunder og eiere med forskjellige problemstillinger. Som vi som ser programmet kanskje skjenner oss litt i (samtidig som at vi tenker at så ille er heldigvis ikke min hund ?). Her er ingen raske løsninger, hvor man ved å legge hunden på rygg ett par ganger har en veldresserte hund. Her må det jobbes, og det over tid. Jeg er en amatør når det gjelder hundetrening, så kanskje det er derfor jeg ikke ser alt det negative. For tvert imot ser jeg masse bra. Hvordan Maren er flink med å rose hundefører, flink å gi tips og råd som de forstår. Og hun gjør oss alle oppmerksom på at det er mye trening som må til for å få dette til. Jeg har en problemhund, (=ingen enkel hund) og setter pris på å få nye tips, og bli påminnet gamle metoder jeg en gang holdt på med, men som jeg nå har glemt. Dette er virkelig ett program jeg liker. Og så blir jeg stadig overrasket over at eiere til overvektige hunder, er livredde for at de ikke skal få nok mat (som eieren til Anton) ?

I utgangspunktet er et ikke så fælt, men jeg mener det er veldig feil ende å starte i, særlig med en usikker hund. Og ja, heldigvis fikk de mot slutten beskjed om å ikke dra i båndet, men i starten av treningsøkta var det "nei", tramping OG røsking i båndet. Og beskjed om å være enda strengere. Det er vel mest det jeg får fnatt av, alle de evinnelige klippene der hun utagerer og henger i halsbåndet.

Det var ikke poenget mitt i det hele tatt. jeg skjønner jo at dette er en måte å nå inn til en hund der ingenting annet har fungert men når det serveres til et bredere publikum på denne måten, som en relativt enkel løsning, da mener jeg man har tråkket veldig feil mtp. målgruppe. I alle fall burde det vært kommunisert tydeligere utad; dette er "siste utvei" der andre metoder ikke virker. Og ikke slik det fremstod i episoden, som et metodisk førstevalg. For du kan banne på at dette er noe mannen i gata kommer til å plukke opp og benytte seg av, på hunder som helt fint hadde respondert på andre tilnærminger.

Ja dette var jo et nydelig program... Heller enn å gi hunden tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen for å være trenbar så tramper man i bakken og roper nei. Supert "verktøy" for hvermannsen

Jeg ble helt kvalm av den første delen i dag, jeg måtte faktisk hoppe over delen med Iris etter 5 minutter. Veldig, veldig synd, fordi hun løser jo de andre problemene veldig fint synes jeg. Og de bruker som oftest både sele og halsbånd, men det er halsbåndet de holder (og røsker) i når hun utagerer. Avstand og sladretrening burde funke, hunden jobber jo kjempefint innimellom! @borderenKan du si noe om hva du tenkte her? Jeg får utrolig vondt av Iris!

Skuffa. Syns det blir litt forvirrende. I ene øyeblikket hos den ene hunden brukes positiv forsterkning/godbiter fordi man ønsker positiv assosiasjon til å se på en annen hund, mens i en annen situasjon med en annen hund brukes det positiv straff/tramp i bakken og nei (eller "være streng" for å få det til å høres snillere ut sikkert) når hunden ser på sykkel. Hvilken assosiasjon blir laget mot sykkelen da? Skjønner at programmet er ment for "mannen i gata", men det syns jeg nesten gjør det skumlere. Da kan de unnskylde seg med at de har prøvd godbiter som angivelig ikke funka, derfor er det legitimt å kjøre på med straff - fordi det ble sagt på tv...

Men stakkar, 9 uker - ikke steng ham ute , han må vel akkurat ha flyttet hjemmefra ?

Tusen takk. Det gikk veldig bra. Han er mye bedre og ting er lovende. Masse gode tips til hva vi skal gjøre videre og ny time om 2 mnd. Veldig godt å høre og da fortsetter vi i samme spor.