Leaderboard

Foruten at jeg overhodet ikke ser logikken i hvorfor det beskrevne skulle løse problemet, så ser heller ingen som helst grunn til å gjøre det morsomste hun vet i hele verden (å hente og bære ting) til en pliktøvelse forbundet med ubehag. Hun får heller ha det gøy og slurve med grepet hele livet enn at jeg - grunnet egne ambisjoner - skal ødelegge det for henne.

Syns du virkelig det er ok å påføre hunden ubehag/smerte for å få den til å gjøre som du ønsker? Og isåfall, hvorfor er det ok? Hadde det ikke vært bedre om hunden utførte oppgavene fordi den syns det er morro, istedenfor at den utfører de fordi den er redd deg? I mange fall kan man ødelegge treningen om man følger ditt tips, hunden kan få negative assosiasjoner til apportgjenstanden eller øvelsen og nekte å nærme seg en dummy eller utføre den oppgaven man ønsker.

Hvordan i alle dager skulle dette bidra til å skape positive assosiasjoner i øvelsen for hunden?

Endelig er alt avklart og planlagt, samboer overtalt og perfekt kombinasjon er endelig funnet ? Vi henter lille mann om 2,5 uke ❤️

Noen hunder (kan også være rasetypisk eller "rasetypisk"), får hysterisk anfall bare man ser på potene deres. Jeg er smått usikker på hvor lange klør man synes det er greit å la hunden gå med, mens man trener på frivillig kloklipp. Jeg er svært uvillig til å la noen hund labbe rundt med spaghettiklør, så jeg er en av dem som har valgt mild, men bestemt håndtering, når det kommer til kloklipp. Selv de som har vært smått skral i nepa, har kommet gjennom dette uten tilsynelatende varige men... Det er forøvrig veldig mye lettere å få til en god kloklipp på en stødig hund, uten å måtte lage et treningsprogram. Skulle gjerne sett at folk slutta å avle på nevrotiske hunder. Hadde vært en svært god start for normal håndtering på en grei andel hunder (fri synsing). Legge til: jeg trener belønningsbasert, og har svært så god tid på å la hunden få lære ting, generelt. Dog er den nødt til å være håndterbar når det kommer til nødvendig stell/pleie. Kloklipp er også en ting som blir belønnet (nå mer sporadisk enn da jeg hadde hunder som frika av sånt, men også de som er stødige blir belønnet for ønsket atferd).

Jeg har hatt mine turer innom dyrlegen for å si det sånn. Det har aldri vært noe problem med Agria - uansett hva slags sykdom det er snakk om. Hos andre aktører, som bankene, kan det være mange forbehold som er skrevet med liten skrift. De verste dekker vel ikke kronisk sykdom, noe som har kommet som et sjokk på eierne da de stod med bankkortet sitt i skranken hos dyrlegen. Med Agria vet du hva du får. Hilsen han som har brukt opp forsikringssummen på 60 000 tre ganger på seks år. Rim intended. *For ordens skyld betaler jeg rundt 336 kroner i måneden nå. I fjor betalte jeg 327 kroner, og året før rundt 310 kroner. Vil tro det kan være store forskjeller på rase, men har ikke opplevd noen ublu økning de seks årene han har vært forsikret.

Jeg vet ikke hvilken grad av frivillighet det er snakk om i podcasten, men går ut i fra at det gjelder å tvinge hunden mot dens vilje ved å holde den fast mens den protesterer (eller til den gir opp) vs. å trene den til å akseptere håndtering den i utgangspunktet ikke liker med positiv forsterkning? Å holde fast potene mens man klipper er jo nødvendig for egen og hundens sikkerhet, men det er jo forskjell på en hund som synes det er ok og en hund som stritter imot. Jeg holder ikke bikkjene mine fast til de slutter å protestere og tvinger gjennom kloklipp. Jeg trener mot at de skal godta det ved å belønne når jeg holder i labbene og de ikke prøver å trekke foten til seg. Jeg prøver også å håndtere labber litt tilfeldig når de slapper av eller har vært ute, bare for å generalisere håndtering litt. Jeg tror ikke man nødvendigvis traumatiserer hundene ved å bruke tvang, men jeg tror det finnes bedre metoder som gir hundene færre negative assosiasjoner til håndtering og ikke ødelegger noe av tilliten hunden har til eier. Vi lever i en tid der det hele tiden kommer nye og mer effektive metoder å trene hund på, jeg ser ingen grunn til å tviholde på gamle metoder og avskrive alt nytt som "dilling" bare fordi de gamle metodene er "sånn vi alltid har gjort og det har fungert i alle år". Jeg opplever at å bruke positiv forsterkning i håndteringstrening gir et mye større utbytte enn tvang, både ved kloklipp, pelsstell, sårstell, dyrlegebesøk osv. Hundene har ingen negative assosiasjoner med situasjonen, de aksepterer håndteringen og er glade både før, under og etter, - easy peasy.

Ja, det skal jeg og. Glad jeg dobbeltsjekka.

Hva skal det være godt for?

For noe vås! Hvor kommer denne ideen fra at hunden er det mest skjøre og stusseligste dyreart på kloden som ikke tåler noen ting? Hvorfor skulle hunden bli traumatisert av å bli holdt fast i poten? Har selv hatt hund som var svært ukomfortabel med kloklipp, men som etter noen ganger hvor den ble holdt fast i poten, klipt, for deretter å få godbit for hver labb, nesten tok frem labben selv når den så klotanga. Og forøvrig er det langt bedre for hunden å bli holdt fast noen ganger fremfor å jevnlig måtte til veterinær for neddoping med den risikoen det medfører.

Jeg er så kjip atter her så må de hvis jeg mener de skal. Aldri hatt noen problemer med det på alle hundene mine opp igjennom + mange andre hunder jeg har måttet håndtere for andre som folk feks ikke har klart å klippe negler på osv. Jeg tror jeg aldri kommer til å ha troa på dette fear free oppleggene, da jeg mener at hvis man er rolig og bestemt, så blir mange hundene beroliga av dette

I går startet jeg og Blondie klasse 3 rallylydighet igjen. Gårdsdagen var ment som en test på om det egentlig er vits å fortsette å konkurrere. Forrige konkurranse var hun ikke helt med og misforstod mye. Hun både ser og hører litt dårlig på sine eldre dager, så det er ikke alltid så lett. Blondie gjorde en kjempe jobb Jeg er utrolig fornøyd! Hun var kjempe gøy å jobbe med. Dessverre fikk hun en vanndråpe i hode og tok seg en liten runde på banen pga det. Jeg var veldig usikker på hvordan det ville bli bedømt, så jeg endte med å ikke ta opp øvelsen igjen. Det ble da en disk. Men vi prøver å få 1 premie, og det hadde ikke gått uansett om jeg tok den på nytt, så det var ikke så surt å diske da. Jeg er kjempe fornøyd med henne ellers Så det blir flere konkurranser fremover! Min største bekymring med tanke på at hun ser og hører dårlig var innkallingen, men det var jo null problem!

Takk for mange gode og insiktsfulle svar. Jeg har tidligere tenkt på mye av det som er skrevet, men det har også kommet frem flere for meg nye og gode poeng. Det er ikke tvil om at jeg er betenkt med rette. Vi har en del å prate igjennom over tid før det i det hele tatt blir aktuelt å vurdere anskaffelse av hund. Men tusen takk for alle svar, det var en slik respons jeg håpet på fra noen som har greie på emnet. ?

De er nå morsomme disse dyra våre Må bare dele litt om hvordan dette går, det ble en liten ahaopplevelse for meg også... Lettere demotivert og lei tok jeg noen uker pause før jeg startet opp igjen. Den store bøygen jeg så for meg med å få henne til å plukke opp dummy som ikke er kastet eller lagt et stykke ut viste seg å løsne bare på et par økter. Lekte det i prinsippet fram - inviterte nærmest til dragkamp med den, lavere og lavere og til slutt på bakken. Så et par økter til så så det plutselig ut som det gikk opp et lys for henne angående hvor hun skal gripe. Stor lettelse! Det hele måtte selvsagt feires med noen feltsøk. Endelig i gang igjen! Den gang ei... Hun slurvet fremdeles. 5 av 6 dummyer kom litt på snei eller direkte dårlig. Bare en gjorde hun perfekt. Prøvde på nytt igjen. Samme greia. Jeg mener nøyaktig samme greia. Ikke bare 5 av 6, men det var den samme dummyen hun leverte perfekt. Var det tilfeldig mon tro? En gang til, samme resultat. Og enda en gang. Det var veldig rart syntes jeg helt til jeg kom på hvilken dummy vi hadde trent grep med! Det var jo nøyaktig den samme røde, nye som hun grep perfekt! Det er virkelig fascinerende hvordan hjernen fungerer på disse dyrene altså. På en måte virker det jo litt teit at hun ikke umiddelbart generaliserte. Dummy er dummy, skulle man tro! På en annen måte er det jo utrolig "lydig" at hun gjør nøyaktig som hun har lært! Det minner meg litt om første feltsøk i klubben. Jeg var helt sikker på at det kom til å gå fint. Hun kunne jo det - gjort det perfekt mange, mange ganger. Hun løp og løp og sprang forbi alt. Jeg så at hun registrerte dem, men ikke snakk om at hun skulle apportere. Løsningen var rett og slett at hun lette etter sine egne dummyer, men de lå jo ikke der ute! De vi hadde trent med hjemme i sikkert 1 år. Det ordnet seg veldig greit etterhvert det altså, og nå er det bare å begynne å trene grep med masse forskjellige dummyer også.

Gi henne den fra hånda, bruk strupehalsbånd og gi veldig små nøkk mens henne løper med den i munnen. Jeg gjør det på min schæfer hann. gir han apport gjenstanden, så løper jeg mens jeg gir veldig små korrigeringer i båndet. Funket veldig bra