Oi, her var det lenge siden jeg hadde oppdatert.
Siden sist har Mio fylt to år, vokst seg en del mer moden i kroppen og litt mer moden i hodet, trent mindre rally enn planlagt, blitt enda mer kosete, gått masse tur i skogen og sjarmert bestemor.
Vi har det nok aller best på fjellet og i skogen, begge to
Kosegutt
Finner ALLTID sola ☀️
Av kjipere opplevelser har han også blitt operert for cysteinstein siden sist. Forsøkte etter operasjon å bytte fôr, men urinprøver etter fôrbytte viste dessverre mye krystaller fortsatt. Derfor er han for tiden kjemisk kastrert, og alle urinprøver siden det har vært mye bedre enn alle prøvene før. Medisinsk anbefaling er å kastrere kirurgisk for å minimere risiko for problemer med urinstein fremover, så vi ender nok med det. Han har nå vært kjemisk kastrert i rundt åtte uker og er fortsatt veldig lik seg selv, ingen store endringer i adferd eller væremåte verken den ene eller den andre veien. Ikke spesielt happy med body og skjerm, stakkar
Tre uker med mye ro i forbindelse med relativt stor operasjon ble etterfulgt av den store hundesykdommen og medfølgende justeringer i hundeholdet (ikke lek med andre, mye turer i kort bånd, minst mulig snusing i grøftekanter), så nå er det jammen deilig å være tilbake til en relativt normal hverdag. Vi hilser ikke på fremmede hunder hvis vi kan unngå det, men har gått flere turer med hundekompiser den siste tiden, noen kjente og noen nye. Har blant annet vært på tur med Kovu til @simira - det gikk overraskende bra syns jeg. Relativt stor forskjell i alder og energinivå, men de fant ganske greit ut at Mio blir enig med Kovu hvis han får tydelig beskjed Kjempefint for Mio å gå tur med en trygg og rolig hannhund med tydelig språk!
Ellers har vi innsett at vi har slurvet med rotrening det siste året, selv om vi var ganske flinke første halvannet år. Så nå skal det skjerpes og vi skal bevisst ut og bare være steder, uten at det skjer noe.
Også syns jeg fortsatt han er verdens vakreste, fineste, godeste