Leaderboard

Jeg har en vanlig Caddy og fikk satt inn gitter istedenfor plexiglasset i min. Det er gjort proffesjonelt (hos Lafinto i Fredrikstad) og det gjorde enorm forskjell baki' der til hundene, ja. Man må være superforsiktig med at skilleveggen ikke flyttes på noen måte, men å bytte ut en rute i veggen til et gitter endrer ikke typegodkjenningen til bilen såvidt jeg har hørt. Om noe så ble det faktisk bedre sikt utover og til siden med gitter fremfor det fæle plexivinduet. Jeg liker Caddyen og har kjørt langturer med den mange ganger - liker wv og en viss følelse av at det er en sliter som tåler å brukes.. ?

https://www.nrk.no/ho/hunden-leo-ble-angrepet-pa-tur-til-barnehagen-1.14676801 Kort fortalt så ble denne hunden Leo angrepet utav det blå av en Staffordshire Bull Terrier. Eier til staffe sier at han brøyt seg utav hagen og at da tok instinktene over så fort han så en annen hannhund og begynte da å sloss. Samtlige hundeeiere jeg møter på har hatt en eller flere dårlige opplevelser med staffer. Enten ved at de har sett angrep eller har opplevd det selv med egen hund. Hvorfor er det sånn? Er det for «lett» å skaffe seg en staffe uten tilstrekkelig kunnskap om rasen? Samkjønnsaggresjon burde jo opplyses om av oppdretter. Hvorfor forteller da oppgitte staffeeiere te meg om «årh ja han/hun liker ikke samme kjønnet sitt lenger, dette skjedde i 1-2 årsalderen...»? Syns det er skikkelig dumt og går trolig hardt utover en rase som helst vil bli kvitt «kamphund» stempelet sitt. Min hund er selv oppvokst med gode og trygge staffer. Syns bare det er skummelt å aldri vite hva som dukker opp rundt neste sving eller om eier har kontroll. Det gjelder forsåvidt bare ikke staffer, men alle slags hunder!!

Etter flere utrivelige møter med staffer og ikke minst eierene deres så skygger jeg banen bare jeg ser noe som ligner på 200 m avstand. Min hund ble angrepet av en av den nye naboens staffer i går. Hun m/ deltidssamboer har funnet ut at det er en god idé å la de tusle rundt løse. Dette på tross av at hun tidligere hadde fortalt at den ene "ikke var helt god" mens den sto på verandaen og glefset, bjeffet, frådet og knurret etter min. Det som var sjokkerende var hvor fort det gikk. Jeg rakk knapt å registrere hundene 15m unna når jeg kom rundt hjørnet ute før den kom susende og gikk rett i strupen på min. Det var ikke antydning til nøling. Jeg brølte, den nølte og jeg fikk kastet min opp på et bord rett ved. Når jeg, behersket, men i klartekst, sa at dette ikke var greit og at om de ikke hadde kontroll på hundene så måtte de ha dem i bånd, så sto samboeren og lo og benektet at det hadde skjedd noe. Når jeg da ble noe mer høyrøstet, fremdeles saklig og behersket, så så han bare "vi er jo voksne mennesker" - hva han nå enn mente med det. Hun sa ingenting. Men de fikk nå rasket med seg hundene og gikk. Det er en komplett tragedie at disse hundene har blitt en av Norges mest populære raser. Jeg har ingenting i mot rasen i utgangspunktet, men så populær som den har blitt så havner den i hendene på folk som knapt skulle hatt hund og i enda mindre grad denne type hund. Og med en sånn popularitetsboom som vi ser nå så hiver det seg på oppdrettere som ikke skulle vært oppdrettere. Og hvem er det uegnede hundeeiere får kjøpt hund hos? Useriøse oppdrettere. De finner hverandre og det gjør hele situasjonen enda verre. Jeg aner ikke hvorfor det er så mange bevisstløse hundeeiere som velger akkurat denne rasen. Føler den på noen måter har blitt den nye chihuahuaen eller yorkien for godt voksne damer (sikkert menn også - men jeg kan bare uttale meg om dem jeg har vært ute for) som ikke har snøring på hund eller rasen forøvrig. Problemet er at disse hundene har vesentlig mer skadepotensial. Verdens snilleste hunder mot mennesker inkludert barn, men bak i genene ligger det bevisst avl på aggresjon mot andre dyr og hunder. Noe som gjør at dette er hunder som trenger eiere med kunnskap.

Jeg har hvit Caddy Maxi med gitter og er veldig fornøyd. Syns den er god å kjøre også.

Jeg har enda tilgode å møte en toller som ikke utagerer i passeringer, så for meg virker det som drittmentalitet nesten er regelen heller enn unntaket, dessverre... Men som med de fleste raser er det helt sikkert mulig å finne et godt individ dersom man er villig til å gjøre grundig forarbeid. Med de andre retrieverne blir det litt motsatt, er mitt inntrykk, der må man nesten gjøre en innsats for å ende opp med en hund som ikke er helt god i toppen.

Jeg synes valpetiden et utrolig stas. Denne valpen har ikke gjort noe galt i det hele tatt, det er veldig uvant. Han har tissa på gulvet naturlig nok, men jeg må si at det er litt deilig at han er 8 mnd og ? (på bildet er han vel 6,5 mnd)

Jeg ville ikke flyttet valpen ut fra soverommet. Hunder er flokkdyr og de sover bedre sammen med andre, og valper trenger ihvertfall den tryggheten. Jeg tror det kan gjøre mer vondt enn godt, og jeg ville heller jobbet litt med det på dagtid. Reise deg opp for å hente noe, gå på do eller lignende mens valpen sover uten å gjøre noe nummer ut av det. Du kan også vise hunden håndflaten når du reiser deg for å vise at dette ikke er noe du trenger å bry deg med (funker veldig godt i mange andre sammenhenger også). Så lenge du tar alenetreningen gradvis og i hundens tempo ser ikke jeg heller at det skulle "trigge" separasjonsangst som Wilhelmina skriver. Min var også veldig kontaktsøkende som valp, men alenetreningen gikk allikevel helt fint. (Skulle gjerne forklart det bedre, men hodet mitt funker dårlig pga begynnende migrene.)

Jeg klarer ikke helt å se hvordan et ønske om nærhet nødvendigvis skulle være relatert til separasjonsangst. Hunder er jo flokkdyr så jeg tenker det er naturlig at de ønsker å være sammen med "flokken". Min hund ligger på fanget hvert sekund jeg er hjemme og sitter i ro, og om natten sover hun sammen med meg i senga. Det har hun gjort fra dag én. Å være alene hjemme har hun overhodet ikke noe problem med, aldri hatt noe som kan ligne på separasjonsangst heller. Så lenge alenetreningen foregår gradvis og hunden aldri opplever det å være alene som ubehagelig kan jeg aldri tenke meg at man skulle "trigge" separasjonsangst ved å tillate hunden nærhet når man er hjemme.

Ufattelig trist at folk som kjøper seg valp ikke tenker lengre enn til nesen. Her er det en 17 uker(!!!) gammel valp som de vil selge pga den ikke kan være alene hjemme. Jeg blir sur, oppgitt og mister troen på menneskeheten avogtil??‍♀️ Hatt valpen i 9 uker for å så selge den videre, tilsynelatende helt uten kunnskap om at en valp ikke kan være alene en hel arbeidsdag i den alderen.