Leaderboard

Jeg klarer ikke helt å se hvordan et ønske om nærhet nødvendigvis skulle være relatert til separasjonsangst. Hunder er jo flokkdyr så jeg tenker det er naturlig at de ønsker å være sammen med "flokken". Min hund ligger på fanget hvert sekund jeg er hjemme og sitter i ro, og om natten sover hun sammen med meg i senga. Det har hun gjort fra dag én. Å være alene hjemme har hun overhodet ikke noe problem med, aldri hatt noe som kan ligne på separasjonsangst heller. Så lenge alenetreningen foregår gradvis og hunden aldri opplever det å være alene som ubehagelig kan jeg aldri tenke meg at man skulle "trigge" separasjonsangst ved å tillate hunden nærhet når man er hjemme.

Det første er definitivt det mest normale for valper og gårdshunder. Og jeg håper ikke innlegget mitt kan tolkes til at dere ikke skal la valpen sove på fanget eller ha nærkontakt, for det er superviktig! Men jeg for min del synes også det er ganske slitsomt med hunder som må ligge inntil/i nærheten for å sovne, alltid, det er ikke alltid det er praktisk. Selv om det er veldig koselig. ?

Hadde en slik katt her også, eieren brydde seg ikke så mye om den. Den var helt lik, veldig uforutsigbar. Vi prøvde vann, det funket dårlig- da jeg ikke traff. Jeg prøvde faktisk pisk- og jeg traff og det hjalp den gangen- men den prøvde på det samme senere. Det som funket her, var faktisk å gå tur, og når katten kom- kom venninna mi med en virkelig katteaggressiv hund- og lot den jage den. Da sluttet den. Er ikke optimalt- men jeg vil ikke ha en hund som får klort ut øynene pga gal katt. Nå har jeg endelig ferie- herregud så deilig jeg er så sliten for tiden. Passer dårlig når bikkja er i toppform- og vi snart skal i konkurranse. Men jeg skal hvertfall nyte denne regnfulle dagen med TdF.

Ser ikke helt for meg at jeg skal gå på tur med lang pisk, selv om det kanskje funker på katten. ( Det hadde føltes som om jeg sa unna vei, her kommer jeg , the dominatrix ;))

Problemet har vært at jeg ikke har fått til å starte i den enden (som er den beste enden så starte i). Hun vil ikke røre dummy hvis jeg gir henne den når hun sitter foran meg, så jeg får ikke øvet på grepet spesifikt. Den må kastes eller legges ut, hun må i utgangsstilling og så henter hun på kommando. Når hun da kommer inn og setter seg foran meg så kan jeg kaste hva det skal være rundt omkring og hun holder. Ellers elsker hun å bære - men jeg mister altså muligheten til å effektivt og presist trene på grepet. Rar hund! Men det begynner å nærme seg, og nå tar og holder hun hvis jeg legger opp til litt lek og hun må "fange" den fra hånden min.

Tusen takk alle sammen! I dag fyller valpene åtte uker og tre av valpene flytter ut i dag, mens sistemann blir boende en uke ekstra før hun flytter til fôrvert. De skal få lov til å få mulighet til å presentere seg selv før jeg sier noe om hvem som skal hvor Disse åtte ukene har flydd forbi i en hinsides fart og jeg kan ikke skjønne hvordan det har gått så fort, hvor enkle og ukompliserte de har vært eller hvordan jeg skal klare å omstille meg allerede til at de bor i nye egne hjem! Jeg har jo vært veldig glad i de tidligere kullene også, men disse valpene har bare sklidd rett inn i livet her hjemme og alle rutinene. Den siste uken har vært stappfull av besøk fra alle som ikke har rukket innom tidligere. Flere av valpekjøperne fra tidligere kull har vært innom og hilst på, vi har vært på besøk hos fotografen, vi har koset oss masse ute og også vært på byvandring. Valpene tok byvandringen på strak labb og hadde det veldig gøy. Ja, foruten om Valyria som syntes det var unødvendig å tusle rundt med bånd og sele og la seg ned i protest. Folk stormet til fra alle kanter og valpene var helt i ekstase hver eneste gang. De fikk oppleve noen rare og litt skumle lyder på nært hold, slik som for eksempel en sirkelsag eller forbikjørende biler. Sirkelsagen var litt skummel når den først startet, men det tok ikke lang tid før de ikke brydde seg overhode. Jeg må oppriktig si at jeg elsker disse firlingene Sunlily's The Dance Of Dragons "Eyrie" Sunlily's The Rains Of Castamere "Meereen" Sunlily's Kissed By Fire "Valyria" Sunlily's Valar Morghulis "Braavos"

I dag skulle Tidi ha fylt 6 år, men så gammel fikk hun aldri bli ? Det er nå 4 måneder siden jeg avlivet henne. Det går lettere selv om savnet fremdeles er veldig stort og skyldsfølelsen enda er der. Jeg prøver å tenke på at hun hadde et fint liv og at hun ikke led noe, men jeg klarer ikke å gi slipp på følelsen av at hun hadde sikkert ønsket å leve et lenger liv hvis hun hadde kunnet. Det gjør vondt at en så snill og god hund måtte dra så urettferdig tidlig. Men ja, ellers går det lettere og jeg tenker mer og mer tilbake på tiden med henne som en fin tid, og jeg blir ikke alltid trist av tanken. Jeg vil aldri glemme henne ❤️