Leaderboard

Blondie, fyller 14 år om 11 dager.

På fredag fylte valpene to uker og øynene hadde begynt å åpne seg I dag har 3 av valpene åpnet øynene helt, mens Valyria tar livet som det faller seg og synes det er helt greit å myse litt Enkelt bildene er tatt på fredagen, fellesbildet på dag 10 og mobilbildet i dag Sunlily's Valar Morghulis "Braavos" Sunlily's Kissed By Fire "Valyria" Sunlily's The Dance Of Dragons "Eyrie" Sunlily's The Rains Of Castamere "Meereen" Braavos - Meereen - Eyrie - Valyria

Starta dagen fryktelig tidlig, og dro på playdate

Det er vel opplagt hvorfor titler er gjevt. Da har hunden oppnådd noe som for den aktuelle rasen / hundesporten henger høyt, og på den måten har man dokumentert at man har en meget god hund.

Lexi er da et resultat av at vi har netthandla hund. ? Jeg har jo drevet med presa i 13 år, men for ca et år siden begynte jeg å vurdere en annen rase som jeg kunne trene IGP med. Og skulle jeg det så måtte det være noe helt annet enn presa for å unngå for mye sammenligning (jeg er jo ekstremt gla i presaen ?) , samtidig som jeg ønsket en rase med noen av de samme egenskapene. Også synes jeg det er gøy med raser som ikke er så vanlige. Så da fikk jeg øynene opp for korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg var veldig i tvil i et år, og la det egentlig fra meg. Jeg ventet på et par presa parringer som ikke ble noe av, også dukket dette kullet opp på Facebook. Jeg likte veldig godt beskrivelsen av kombinasjonen og fikk en god magefølelse. Så etter å ha gått noen runder med meg selv og samboeren bestemte vi oss for å sette oss opp på valpeliste, enda vi faktisk aldri hadde hilst på en hollender IRL, eller møtt oppdretter før (kun snakka på tlf). ? Vi ønsket i utgangspunktet hanne, men det kom bare to hanner i kullet. Vi endte nest nederst på tispelista, og da det kom to gule tisper som de andre over meg på lista ikke ville ha pga feil farge så tenkte jeg at dette kan jo faktisk være en stor fordel for oss. Da vi besøkte oppdretter da valpene var 6,5 uker var den ene gule tispa den første til å komme å hilse på oss og den eneste som kom ut å så etter oss da vi dro. Oppdretter fortalte også at hun var en av de valpene som var mest frempå og tøff. Så da vi fikk vite at det ble henne ble vi kjempe glade. Det føles nesten som om vi har fått en av de beste valpene i kullet ? Hun er selvsikker, smart, tillitsfull, leken, litt sta, og hun piper/skriker om hun ikke får vilja si eller om hun blir frustrert ? Hun slapper fint av inne og er flink til å underholde seg selv. Hun har allerede skjønt greia med kontakt, lært sitt og vi jobber med innkalling. Vi er superfornøyd med henne! Hilste på naboens rottis på morgenturen i dag ? gikk veldig fint med litt støtte.

Oi, Blaze har også blitt veteran! Fylte 8 år i april han. Litt mer hvit/grå i fjeset, men ellers merker jeg ingenting.

Wow for en forskjell! Visste ikke at så mye av øret bare var pels! Utrolig kjipt at det virker til å være til plage for de i hverdagen. Det er dessverre noe som har skjedd med alt for mange raser de siste årene. Min mor har jo cocker spaniel, det skal jo være en jakthund. Men med den pelsen de har i dag er det helt ubrukelig i skogen..

Nei, du er ikke rar Jeg synes ikke de som absolutt vil ha den tittelen er rare heller. Folk motiveres av forskjellige ting og folk har forskjellige ambisjoner. Også innenfor hundesport. Jeg kjenner sjakkspillere som har stått på stedet hvil i rating, type middelmådig minus, i hele sitt liv og stortrives med det. Og noen som har hatt og jobbet knallhardt for å nå mål om rating og titler. Og en fotballspiller som sluttet når laget hans rykket opp en divisjon (fra laveste) fordi det "ble så mye styr". Synes det er flott med slike sporter hvor det er mulig å holde på helt uten ambisjoner samtidig som andre kan ha ambisjoner på forskjellig vis. Sjakken er helt unik der, har knapt hørt et stygt ord om andres manglende evner eller progresjon. Om noe så har vel enkelte hundemiljø noe å gå på når det gjelder å godta at noen ikke har voldsomme ambisjoner, og kanskje kommer med en hund som ikke har det helt store utgangspunktet, annet enn at både den og eier har det gøy. Men det går begge veier, det må være lov å si at man vil bli verdensmester også! Når det gjelder å samle på titler så ser jeg fort at det kan motivere folk minst like mye som å rykke opp. Dataverdenen har funnet ut for lengst at å samle på "ting" er sterkt motiverende for mange, mens for andre er det å raskest komme seg til neste "level". Hundeverdenen er nok ikke noe annerledes.

Jeg strikker stort sett helmønstrede kofter, Men mange opplever at de strammer bittelitt mer på tråden når de begynner med mønster, og har da blitt mer fornøyd om de går opp et halvt nummer på pinnen i mønsterstrikket. Jeg strikker stort sett med tynne garn, typ pinne nr 2 eller 2,5 , da er trådsprang på fem masker ikke noe problem. Min erfaring er at om jeg tvinner for ofte, blir arbeidet ikke så mykt og elastisk, og faller ikke like fint. Men har man tykkere garn stiller saken seg litt annerledes, da kan man gjerne ha kortere trådsprang. På denne har jeg overhodet ikke tvinnet tråden Ikke denne heller, den er mer som en kort kåpe enn en jakke Cortinagenseren er så fin, gleder meg til du viser frem bilder!

I helga debuterte frøkna i veteranklassen på utstilling, og det ble 2x Very Good. Vanligvis holder jeg henne ganske kortklipt, men ettersom hun skulle stilles ut har jeg ikke rørt saksa på ei stund, og den siste tida har det vært helt krise der hun måtte gå med hette hele tiden for å ikke konstant snuble i ørene... Ikke med min beste godvilje klarer jeg å skjønne hva poenget skulle være med å avle frem så mye pels? Ikke er det funksjonelt, og jeg kan aldri tenke meg at det er spesielt behagelig heller... Vel hjemme etter endt utstilling fikk klippemaskinen kjørt seg, måtte ta et bilde halvveis som vel egentlig sier det meste...

Eller så var det nettopp det han manglet!