Leaderboard

Begynner å bli en hund ut av den skjønne, gode, morsomme, rampete og sosiale valpen min. ? 11 mnd nå.

Velkommen i klubben til oss som har ødelagt bikkjene våre. Og enda verre var dette for en del år siden da det var en ganske utbredt holdning at alle hunder kunne fikses og at de kun var ødelagt av dårlige eiere. Jeg har alltid lurt på hva det er som gjør at noen føler de er berettiget til å si akkurat hva de mener til helt ukjente på så tynne grunnlag. Jeg har ikke sett på Crufts på 1-2 år da jeg synes det har vært en så tragisk utvikling i mange raser. Jeg savner den tiden da jeg enda var mer naiv og blind og faktisk koste meg med utstillinger. Nå føler jeg at jeg ser så mange hunder med overdrevne, ufunksjonelle og usunne kropper at det knyter seg litt i magen å være tilskuer. På tross av at det har fått så mye mer fokus, blir ikke ting bedre og det er bare deprimerende.

Sånn er det med cavalieren også, en rase der nesten 25% av individene dør av hjerteproblemer! Da er det jo virkelig galskap å fremelske overvekt. Grenseløst provoserende er det.

Vizla har blitt 6 mnd, og begynner å bli stor jente nå. Veide henne forrige uke, og da var hun 21kg. Hun er også blitt ferdig med tannfellingen, deilig! Merker at hun er kommet i spøkelsesalderen da hun blir redd for ting som skilt langs veien, personer som ser litt/oppfører seg litt annerledes osv. På den andre siden så går usikkerheten hun har hatt ovenfor hunder stadig bedre, og nå får vi til en del passeringer uten et eneste bjeff. Vi er også med å trener med hundeklubben innimellom, og det går veldig fint. Hun må alltid bjeffe litt i starten for å "si ifra at hun er der", men slutter heldigvis nå raskt med dette. Etter ca. 5 min er hun rolig og holder fint fokus på meg slik at vi klarer å trene litt vi også. Nå er vi igjen på en liten ferie hos familien på Vestlandet og jeg blir like overrasket hver gang om hvor snill Freia, familiehunden, er mot Vizla. Hun har blitt gammel og mer gretten for hvert år mot nye hunder, men hun er altså så rettferdig og grei mot Vizla. Satser på det fortsetter slik, Vizla skal jo gjennom en unghund-periode også. Utenom dette så er hun i mine øyne verdens herligste. Finnes ikke noe vondt i henne, og hun er så snill og grei. Hun kjenner ikke sin egen størrelse helt enda da, og når hun blir så glad at hun ikke klarer å styre seg så synes noen det blir litt voldsomt med en hund på 21 kg hoppende på dem, noe som selvfølgelig er forståelig. Satser på at dette roer seg med tiden! Legger ved litt bilder fra i går. Også noen bilder sammen med en av Vizla's favoritthunder, Azawakhen Coco:

Oppdrettere er jo like forskjellige som andre folk, men de fleste er vell glad i å snakke om og å vise frem sin rase. ? på generelt grunnlag så vil jeg kanskje si man har vell så mye igjen for å bare treffe vanlige hundeeiere og gjerne mer enn én pr rase for å få et litt generelt innblikk. Ikke alle oppdrettere(eller mannen i gata forsåvidt heller) er like gode på å være objektive og det kan jo fort bli litt mye fokus på å bare selge sin rase eller sitt oppdrett. Ville forsøkt å snevre inn så mye som mulig hvilke raser som er aktuelle og deretter truffet eller snakket med på facebook etc for å høre erfaringer og danne deg et godt bilde før du begynner å sikte deg inn på oppdrettere eller kull?

Samme her ?

Du kan ta direkte kontakt med oppdrettere for å få mer informasjon om rasen og evt. avtale et besøk. Hvis du virker som en aktuell valpekjøper er de fleste seriøse oppdrettere interessert i å bli kjent med deg uansett. En annen fin arena å møte hunder på er utstillinger. Der er det ofte lett å komme i kontakt med folk og man får også sett flere individer enn bare en oppdretters hunder. De fleste liker å snakke om sin rase og sine hunder. Noen kan være litt avvisende rett før de skal inn i ringen da, så sjekk når rasen skal gå og ta kontakt etter eller en stund før.

Har snakket med veterinæren og de sa at vi ikke trengte å komme inn med mindre hun var slapp, hadde feber, mistet matlysten og ikke drakk. Heldigvis står det bra til med alt det!?

Så fin hun er ?

Ja, og så er det sykt hva folk i ymse rasemiljøer anser som "pent". Det er jo en villet utvikling at enkelte raser etterhvert ser rett og slett syke ut eller i beste fall åpenbart lite funksjonelle. Det være seg hunder uten snuter, hudfolder som er yngleplasser for alt mulig rart ... eller retrievertønner/bamser som ikke er i nærheten av å kunne utføre det arbeidet de opprinnelig var tiltenkt. Når ble noe av det pent liksom? Når ble det å estetisk å foretrekke?

Så nydelig den er. Kondolerer, det er så forferdelig å miste de ? Tok denne i dag, så den er ikke grodd på bildet ? Hunden er brunskygget, men det vises ikke så godt på den røde huden. Da er det bare å begynne å spare til neste ?

Kjempe fine bilder ?

I dag var vi ute å grillet pølser på bål sammen med @Kristiin. Tidi virket veldig glad for å treffe vennene sine igjen og hadde mye mer energi i dag enn hun har hatt de siste dagene ? Etterpå var vi på på kontrolltime hos veterinæren. Pulsen hennes har gått litt ned, så det er bra! Den var på 190-200 tidligere, nå var den på 180. Jeg syns hun har mistet en del væske i buken, og er generelt blitt tynnere, litt for tynn. Men vekten hadde økt siden sist. Kan være det bare var fordi hun hadde spist før vi drog til veterinæren. Jeg skal følge med på pulsen og pusten hennes litt fremover for å se om den går ned etterhvert som medisinene virker bedre og bedre, forhåpentligvis.

Jeg kan svare fra et agility-perspektiv. De tre rasene du nevner du ikke vil ha (bc, sheltie, puddel) er de tre mest representerte rasene i agility på AWC (agility world championship) nivå. Du sier du trives godt med hunder som man må jobbe med, men tro meg. Det blir mer enn nok å jobbe med uansett om du har en lettlært rase eller en mindre lettlært rase Alle hunder har enkelte ting som kommer gratis, og andre som må jobbes med. Hunden du ser etter skal være frisk, ikke ha utpreget samkjønnsaggresjon og ikke ha mye lyd. Toller er ofte en litt "kjip" rase agilitymessig pga størrelsen. Lagotto stiller i samme kategori, og vil ofte ende opp som liten i stor, sett bort fra de minste tispene. Det samme gjelder spansk vannhund som kan bli hakket større. De største hannhundene kan ha en ok størrelse for stor. Med portugisisk vannhund er du i stor. Den smale erfaringen jeg har med å se retrievere som gjør det bra/fine å bruke i agility, så vil jeg absolutt si at jaktgolden er den beste. Den er lett og fin i kroppen, men der må man være obs på helsen. Det er flere som har problemer med allergi eller albuer, og spesielt albuer blir svært belastet i agility. Jaktlabrador er ofte litt tyngre, men kan fungere også. Men har du sett på feks. jaktcocker? Om du liker retriever "energien". Jaktcocker kan absolutt konkurrere mot gode tider i small og medium. Om du ønsker noen med mindre "will to please", så kan en kooikerhund tispe passe (hannhundene har lettere for å være litt samkjønnsaggressive). Jeg har og møtt flere helt greie JRT og PRT, men som flere sier, da må man være veldig obs på samkjønnsaggresjon. Papillon er også en rase som flere og flere skaffer seg og bruker i agility. Dansk svensk gårdshund kan og være veldig gode og raske agilityhunder. Men der har jeg møtt både de som ligger blant topp 5 i tid, og de som ligger blant topp 30 i tid.. Så da er det avgjørende å kjøpe riktig valp fra riktig kull. Om det med lyd er noe du vil jobbe med (alle hunder klarer å lære å være stille inne, om ikke de har redsler), så åpner det opp for flere raser: kleinspitz, mittelspitz, pumi osv. Kunne sikkert nevnt 1000 flere raser, men startet med disse

På store utstillinger får man jo som regel kommet i kontakt med folk som driver med rasen. Ellers går det jo an å sende Mail til raseklubben og spørre om de skal ha noe treff eller om det er noen oppdrettere de kan anbefale som følger klubbens retningslinjer. En seriøs oppdretter vil nok ta seg tid til besøk hvis du er interessert i rasen og er en potensiell fremtidig valpekjøper. Og noen raseklubber har stand på store utstillinger som feks Dogs4all

Jeg kan ikke skjønne at noen som helst kan svare på dette. Det blir som å svare på "hvor mye veier en fisk?" Jeg vet at med min yngste hund (3 år) så lærer han øvelser ganske raskt, han er godt trent på grunnferdigheter så det blir liksom "bare" å pusle sammen øvelser (han har startet en gang i kl 2 LP) MEN det jeg bruker masse tid på er miljøtrening og ro. Og tar lange pauser fra trening hvor vi kun nyter skogens ro ? Jeg har en hund som blir så satt ut av alt mulig rart, så selv om han "lett" kan lære masse nytt, så er det ikke brukendes til noe hvis han bare kan gjøre det på hjemmebane ? Ellers så bruker jeg lang tid på innlæring fordi jeg pirker veldig. Så at en hund går kl 2 når han er 3 år, er jo bare et tegn på at vi tar det veldig med ro Så hvis denne familiehunden er som min hund (i stress og i det å være redd og utrygg), da når den kanskje aldri kl 3

Den siste måneden har det skjedd litt. Hun har nå blitt 5 mnd, og er straks ferdig med tannfellingen. Ørene har, bank i bordet, vært fine etter ørebetennelsen i desember, så krysser fingrene for at det fortsetter sånn. Problemet med bjeffing på andre hunder pga usikkerhet er vi ikke blitt kvitt enda, men vi jobber mye med det. Vi går på light-trening 1 gang i uka, hvor vi er 8+ hunder, og hun har forbedret seg betraktelig. Nå sist roet hun seg raskere ned og vi fikk trent en del. Vi har også møtt en del hunder for å prøve å gi hun gode opplevelser og erfaringer, slik at hun forhåpentligvis forstår at andre hunder ikke er noe skummelt. Dette har gått veldig fint, og hun blir raskt komfortabel og byr opp til lek. Hun virker som generelt en litt usikker type, men med litt tilvenning takler hun det meste fint. Personer på ski var jo veldig skummelt de første gangene og måtte bjeffes på, denne uken var hun med meg på en kort skitur for første gang, og hun storkoste seg! Sprang løs hele veien. Utenom de få problemene vi har hatt så er hun bare god og grei. Vi storkoser oss masse ute på turer i fjellet hvor hun får springe løs, og inne i sofaen på de kaldeste dagene. Legger ved noen bilder fra den siste måneden. Også litt bilder sammen med "søstera", hunden til venninnen min som vi bor sammen med.

Takk begge to ❤️ Det er nok dessverre ikke snakk om år. I går var vi hos hjertespesialisten vi var hos i august da vi tok ultralyd av hjertet hennes og fant en liten hjertefeil. Jeg ville tilbake til han i og med at han hadde sett hjertet hennes før, og fordi det var mye som var uklart etter forrige timen hos veterinæren og ting hadde gått så fort. Jeg tenkte kanskje og at denne veterinæren hadde noe høyere kompetanse på akkurat dette området. I tillegg er han veldig snill med hundene, tar seg god tid og sjekker ting skikkelig og flink til å forklare ting på en rolig og forståelig måte. Han var enig i diagnosen til den forrige veterinæren, det var DCM. Oppdretteren min var usikker på denne diagnosen da forrige veterinær sa det kun var høyre side av hjertet som hadde vokst. Veterinæren vi var hos i går sa det var hele hjertet som hadde vokst. Han syntes ikke sykdomsforløpet hennes var rart. DCM går veldig fort sa han, så at jeg først merket noe for 3 uker siden og ikke merket noe før, det var ikke rart. I tillegg var hele formen på hjertet typisk for DCM, et stort og rundt hjerte. Årsaken var høyst sannsynlig genetisk. Jeg spurte om prognosene, og han sa 3 måneder var gjennomsnittet fra hunden ble diagnotisert med hjertesvikt til den ble såpass dårlig at den måtte avlives. Det var noen hunder han hadde sett som hadde levd i 6 måneder, og han sa man vet aldri. Men jeg forbereder meg på det værste, og håper på det beste.