Leaderboard

Ville prøvd å snakke med søsknene dine og se om det er mulig å gjøre det på noen annet måte. Feks at alle kjøper noe til sine egne barn men setter navnet på tanter/onkler på pakkene?

Fetter er så søt noen ganger. Enkelte ganger på tur så får Fetter et lite feltsøk underveis. Det er jo ikke planlagt, så da må jeg bruke de gjenstandene jeg har for hånden. Det er ofte et hårstrikk, for jeg har gjerne ikke noe annet med meg. Stort sett så vanker det heller ingen annen belønning enn ros, men for Fetter er det jo en belønning i seg selv å få lov til å søke. Nå i kveld satt jeg på sofaen da Fetter kom og la fra seg et hårstrikk i fanget mitt. Han hadde tydeligvis funnet det i huset et sted og synes at han godt kunne få litt belønning for å bringe det til meg.

Først og fremst, jeg tenker ikke på alle omplasseringstilfeller som "bruk-og-kast". Det hender at folk tar seg vann over hodet med feil rase, individet ikke går overens med resten av flokken eller det skjer endringer i livssituasjon som gjør at man ikke kan beholde. I disse tilfellene er det snakk om noe uforutsett, ikke "bruk og kast". Et unntak blir de som kjøper nye hunder igjen og kvitter seg med dem hver gang det ikke passer lenger. Når man kjøper en konkurransehund derimot, da VET man at man ikke nødvendigvis får den superstjerna man ønsker seg. Det er disse forventninger jeg er ute etter å diskutere i denne tråden. Jeg kan forstå at man omplasserer hvis bikkja er komplett ubrukbar til det den ble kjøpt til. Men, med mindre man bommer helt fullstendig på linjer og rase, så får man som regel en hund som fungerer til det arbeidet du ser etter. Problemet for mange virker ikke å være at bikkja ikke fungerer, men at den ikke presterer på det nivået eier ønsker seg. En annen ting, siden det nevnes mesterskap, er at på det nivået er treneren en helt avgjørende faktor, - hvor flinke er folk til å innse sine begrensninger som fører? Med disse holdningene står man jo da til slutt igjen med at man ikke kan beholde de «mindre gode» hundene (som ofte fungerer men har en lyte, ikke er elitemateriale eller manglende «kjemi») og ikke kan man beholde pensjonistene for de fungerer i hvert fall ikke lenger. Særlig sistnevnte synes jeg faktisk vi skylder litt mer enn kroken på døra som takk for lang og tro tjeneste. Noen førere skifter fokus med noen års intervaller og selger da unna de hundene som ikke egner seg. Enkelte hunder jeg vet om har hatt minst 3 ulike hjem i løpet av sin "karriere". Greit nok at hunder ikke tar skade av å bytte hjem, men det krever alltid en viss omstilling for dem. Jeg synes dette bidrar til en form for forbruk av hunder. Det er klart at det skal være greit å omplassere, men når blir terskelen for lav? Det snakkes om at det er bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket, men for å snu på det: hvilke krav er det greit å sette for at en hund skal være ønsket? Når blir kravene for høye og urealistiske?

Men hva er en bikkje som fungerer da? Det hjelper jo ikke at hunden kan drive med lydighet på hobbynivå om jeg vil konkurrere(og ha en sjans til å være med i toppen). Eller at bikkja greier seg fint i klasse 1 og 2 om jeg vil til elite/konkurrere i mesterskap. Eller om hunden kan karre seg opp til og gjennom et eliteprogram men hvor hundens svakheter skaper for store problemer for å ha noen mulighet til å være med i konkurransen. For ikke å snakke om hvor mye arbeid som kreves for å få det til. Og i noen tilfeller kan man nok også spørre seg om disse hundene med litt dårligere forutsetning også hadde hatt det hyggeligere i et hjem med litt lavere ambisjoner, selv om de ikke blir behandlet dårlig og trening er positivt ladet osv. Men det blir jo mye trening, mye terping og en lang og tung vei med hunder som har litt dårlige forutsetninger. Mye trening er det uansett om man vil til toppen og de "perfekte" hundene er det langt i mellom, uansett rase. De fleste jobber mye med hundene sine, og bruker også mye tid på å få til "den hunden de har" med alt det innebærer. Men man vil jo helst ha en viss grunn og forutsetning når man vet at veien er lang som den er og man sikter mot toppen. Og jeg har inntrykk av at de fleste som driver med hundesport type lydighet, bruks osv det man ikke trenger et helt spann, også tar godt vare på sine pensjonister. Det er liksom en del av greia, man vet at hunden blir gamle, og noe man har kapasitet til så lenge man ikke har huset fult av unghunder som ikke fungerer til det de er tiltenkt. Da har man jo kanskje en pensjonist og en konluransehund. Kanskje 3 hunder i en overgangsfase der man vil ha en arvtaker til den aktive hunden fordi de to eldste er relativt tett i alder feks. Eller om en ble pensjonert litt tidlig. Men det er noe annet å ha en pensjonist som man har hatt hele livet og som har prestert og som tross alt har relativt kort tid igjen å det å ha huset fult av unge hunder med hele livet foran seg, som ikke kan brukes som man vil og som da også begrenser mulighetene til å få den hunden man vil, siden de fleste av oss har en grense på hvor mange hunder vi kan ta oss av. Edit: var litt rask på labben der. Jeg har plass til en hund som ikke funker så godt som jeg vil, jeg kan ha to så da kan jeg skaffe en til som får bli konkurranse hund. Og i en overgangsfase kan jeg godt ha 3 om det er en pensjonist og en valp/unghund, evt 3 enkle, greie og samkjørte hunder funker vell, men er ikke helt ønskelig. Og jeg har vell stort sett alltid hatt en eller flere i hus som ikke er som jeg vil. De har fått være og jeg er kjempe glade i dem, men jaggu har det vært mye slit, frustrasjon og div også. Og jeg hadde nok omplassert om det ikke var for mine egne følelser. Så jeg kan godt forstå at folk velger det og jeg synes ikke det er noe galt i det, under visse forutsetninger. Grensen for min del går på pensjonister som har vært en del av familien, prestert eller ikke, man vet hunder blir gamle og det synes jeg man skal ha høyde for. Det er ofte ikke såå mange år at hunden er så gammel at den ikke kan henge med på hverdagen heller, selv om den er ferdig i konkurranse. Eller såå mange år hvor man har en hund som tar opp plass uten å kunne konkurrere selv. Er jo mange som henger med godt, også i konkurranse, til de er +- 10 år. Og det tenker jeg egentlig om sledehunder osv også, ha et pensjonistspann da, eller la pensjonistene lede og lære opp unghundene på litt kortere runder, la dem flytte inn å ligge i sofaen osv. Skjem dem bort. Og la dem slippe når de blir for syke eller svake og evt samtidig ikke trives med et lavere/lavt aktivitetsnivå. Min mening da, men hver får kjenne på det selv. Ikke sikkert det er noe verre for hunden uansett alder. Men ja, jeg vet jo selv hvor lite givende det er å ha en malle eller hollender som ikke funker. Det er stort sett én grunn til at man kjøper sånne og det er fordi man vil ha en hund som er lett å trene. Det kan for all del være utfordringer der og, Ikke alt som er lett med disse, men man vil liksom ha en hund som er "på" og lett å belønne/motivere og som har godt driv og fokus. Og ofte så har jo disse hundene med seg alt det negative ø rasen selv om de ikke duger så godt til å jobbe, så da sitter man jo potensielt med en hund som ikke duger til det man vil og som har masse negativt/utfordrende med seg i hverdagen. Og potensielt et langt og tungt hundehold som kanskje også går utover hunden fordi den ikke kan være med på alt som skjer. I mesterskap så er det på ingen måte sånn at treneren burde de seg selv i speilet. Altså, joda, treneren har mye å si, og de fleste som er med i toppen der er flinke trenere. For hundene deres har garantert også sine svakheter som de har jobbet hardt med å glatte over. Men nivået der er så høyt, poengene er så høye, det er lite å gå på og hunder som ikke er veldig godt egnet for det de holder på med vil falle igjennom. Sånn er det bare. Samtidig så tenker jeg at det er en del positivt som følger det at vi har høye klasser og mesterskap i hundesport hvor hundene blir tøyd til det ytterste og må prestere. Det er liksom den kvalitetssikring vi har ifht brukshunder, og herunder går også hunder i reelt arbeid. Det er jo relativt få hunder som er politi, forsvar, redning osv så det alene er ikke godt nok til å virkelig få kartlagt raser og avlsmateriale. Så om vi vil sikre gode tjenestehunder m.m. også så er det viktig. Og da er det også nødvendig at de som vil til toppen orker å holde på, og at de får hunder som de kan vise frem og at flest mulig vil holde på så man får testet bredde. Og en del av det er nå igrunn også å sile ut de som er mindre bra for å holde oversikt over hvem og hvor mange osv.

@Raksha Føler med deg *klem* Sånn til saken da så synes jeg at så lenge dyrevelferd er i fokus så er jeg ikke imot omplassering hvis hunden ikke fungerer som den skal i den hundesporten den er tiltenkt for eksempel. Det er viktig at hunden får det godt i det nye hjemmet. Det er også viktig at valper får det godt, men det er ikke alltid sånn at oppdrettere jobber så hardt for å sikre seg at det er riktig hjem heller. I mange tilfeller kan hunden få det bedre hvis den omplasseres, for mest sannsynlig er det grunner som gjør at det ikke fungerer som det skal der den er, og at det vil bli endringer til det bedre om de flyttes. Hvertfall er muligheten der om selger er nøye. Jeg river meg litt i håret når jeg ser at enkelte shamer folk som omplasserer på sosiale medier og sånn, for taperne, hvis folk ikke tør å stå frem og omplassere og finne et nytt og godt hjem til hunden sin, ofte er hunden.

Hurra! Da har vi gjennomført grunnkurs i lydighet, og er veldig fornøyd med utviklingen over de siste 8 ukene. Nå blir det godt med litt pause og en lang juleferie om noen uker. Tenker vi skal melde oss på videregående kurs i hverdagslydighet hos Monsens hundeskole også, men det blir ikke før i mars. Er veldig fornøyd med denne hundeskolen og kan absolutt anbefale den til andre hundeeiere! Har også lyst å prøve oss på et sporkurs i løpet av våren, tror hun vil ha godt av å få brukt nesa si litt mer aktivt enn bare pølsesøk i leiligheten.

Lykke 4 mnd denne uka, hvor blir tiden av Hun er helt husrein nå, begynt å være korte økter hjemme alene uten problemer, og utvikler seg fint. Veldig trygg på seg selv og morsom å jobbe med, elsker de fleste hun møter men biter en del enda. Tidlig krøkes som god stallhund skal bli! Hesten skulle ha 2 ukers skritting så da passet det å legge inn kort skrittetur med Lykke Sosialiseringstur til Oslo, t banen var rar! Torsdag kveld ble hun kjempedårlig, spøy som en gris i nesten et døgn. Ble såppas dårlig at vi endte på vetrinærvakta fredag kveld. Fikk supert stell og er i form igjen nå!

Maui har blitt stor gutt! Eller, hvertfall utenpå. Han er fortsatt en baby i hodet Han er en herlig fyr. Så trygg og glad og sosial. Han er litt utfordrende på treningsfronten, så jeg må tenke og planlegge treningene, og ikke bare putte noen pølsebiter i lomma og la det stå til som jeg var vant til fra før ? Han har fått prøvd seg litt på blodspor i sommer og høst, og han er virkelig et talent. Det er supergøy å gå spor med han, og en fin aktivitet for å lande han litt. I tillegg trener vi lydighet/rally, med mye fokus på kroppsbeherskelse og selvkontroll akkurat nå. Lyden er helt borte, bortsett fra en sjelden gang hvis han er veldig høy i treningssammenheng. Han er en vilter lekekompis og de fleste voksne hunder synes han er litt voldsom, men han har noen gode lekekompiser på egen alder som holder tritt med han. «Noen» bilder av herligheten

Etterhvert som min gode gamle golden begynte å bli eldre begynte jeg å tenke på ny hund. Jeg er en vinglepetter av få, og var innom raser som ny golden, labb, DGS, aussie, am. akita og whippet Men så begynte jeg å slite med pelsdyrallergien, og da ble det mindre å velge i. Etter å ha lest samtlige rasesider, hilst på div hunder osv landet jeg på en portis. Lykke er en nydelig tispe født juli'18. Skal hovedsakelig være familiehund, gå masse turer i skog og mark, og drive litt med agility og lydighet for morro skyld. Sist jeg hadde valp var jeg 13 år gammel, så vi får se hvor stort sjokket blir når hun kommer! Lykke 7 uker. Ta mobilbilde av svart valp i farta viste seg å være vanskelig!

Det du beskriver passer i alle fall en retriever av noe slag, men skal du overholde kravet ditt til størrelse så snakker man vel fort en toller (best match størrelsesmessig) eller en av jaktvariantene (golden, labrador). Kan du gå litt opp i størrelse så vil en «vanlig» labrador, golden eller flat passe bra. Ellers kanskje en eller annen spaniel, feks engelsk springer spaniel. Og så har jeg falt veldig for stabijoun i det siste, og tror den også ville passet bra, men har bare møtt to individer så erfaringsgrunnlaget mitt er lite der og jeg har null oversikt over avlen.

Du kan jo se på toller for eksempel, bare vær obs på at de kan ha litt rusk mentalt. Men når det gjelder labradoren som lat sofagris så synes jeg den er veldig undervurdert. Du får selvfølgelig jaktvarianten, men også standardvarianten er fullt brukandes til sport på hobbybasis så lenge man holder de i form og ikke overfôrer. Ellers kan jo kanskje springer spaniel være noe, om det er greit med litt pelsstell.

Jeg er veldig enig! Som oftest er det en grunn for omplasseringen. Om det så er at hunden ikke står til forventningene eier har i for eksempel en hundesport, så kan det være at hunden vil få mindre oppmerksomhet eller trening fordi eier hadde et stort ønske om noe mer for den hunden. Da er det bedre at den havner et sted hvor eieren ikke har de samme ambisjonene og vil bli elsket for akkurat den hunden den er, tenker jeg. Da vil det stort sett gangne hunden også å bli omplassert. Men samtidig tenker jeg det kommer litt an på hunden. Min ene er veldig tilknyttet meg, og jeg vet at hun uansett hvor godt hun hadde hatt det, ville ønsket å være med meg. For henne er jeg den viktigste i livet, ikke hva vi gjør, eller hvor vi er osv. Hun vil bare være med meg. Mens den andre hunden min er veldig glad i alle, og jeg er sikker på at hun hadde trivdes veldig godt uansett hvor. I tillegg mener jeg det finnes en grense. Jeg syns kasteballer er skikkelig trist. Jeg håper at om en hund omplasseres, så gjør den ikke det mange ganger, for det tror jeg ikke er så godt for en hund.

Uffda God bedring ! Så spennende! Flott rase Såpass ja, jeg synes ikke det er så lenge siden du fikk han Tida flyr altfor fort! Akkurat nå lurer jeg på hvor vi skal legge dagens tur. Det har kommet en del snø så vi burde dratt på ski, men Felix er ikke så interessert i det tror jeg. Jeg får vel stappe Blaze inn i kondomdressen sin og ta en tur i skogen

Her er det opphold i dag og jeg har avtalt å gå tidlig fra jobb så vi rekker å komme oss en tur i skogen før det blir mørkt. Det blir deilig det! Huff, så kjipt! God bedring

Har hunden på noe tidspunkt ligget på noe (for) varmt? Varmepute eller lignende? Tenker på brannsår/varmeskade...

Han nærmer seg fire år faktisk. Hvor ble tiden av?! ?

Tredje Lyn-valpen fått sine røntgenresultater i dag, lille fine Bell er fin og fri i alle kanter og skuldre. Så glad for valpekjøpere som følger opp helsetesting! Syntes dog det er litt snurrete at man må etterspørre faktura fra NKK, snart en måned siden bildene ble avlest...

Jeg kan iallefall tipse om Nanduhria/high limit på groendael av brukslinjer av groendael.

Haha! Uff da. Er det puberteten som er ankommet? Vi får bare ta måned for måned, og så kommer det nok til å gå opp og ned en stund til ? Vår har hatt første løpetid, og ble ikke veldig utfordrende i den tiden, så det er jo et lite håp!

Fine, flinke Siri bestod besøkshundeksamen i helgen, etter å ikke ha jobbet siden mai! ❤️❤️ Hun er bare en fantastisk hund ?? Nå er hun terapihundaspirant, og det blir hun nok en stund ? Legger ved litt valpespam ?

Jeg tviler sterkt på at det blir en ustillingsvariant av retriever. Jeg synes de har mye pels og er tunge, selv når de holdes slanke. I tillegg så er de fleste jeg treffer ganske daffe og kjedelige når de blir voksne, selv om det er litt sprut i den når de er unge. Jeg synes det blir i overkant av lotto med tanke på driv, spesielt når det omtrent er umulig å undersøke oppdrettere når de ikke har noe å vise til på resultatsiden. Toller har jeg inntrykk av er veldig variert, både med bruksegenskaper og gemytt? De jeg har truffet har vært litt tunge å motivere synes jeg. Kan være jeg tar feil der.

Hipp hurra, krøllbert har blitt et helt år??? Og fortsatt er hun den rareste, kuleste skrulla jeg har møtt❤

Vi har tenåring i hus! Ceres er nå 7 måneder gammel, og er både stor og tung. Rasestandarden tilsier at hun ikke skulle bli mer enn 14kg, mens hun nå faktisk veier 16kg! Så hun blir en stor jente. Den siste måneden har vært en ekstra intens måned for Ceres sin utvikling, da hun fikk sin første løpetid. Det gikk forsåvidt bra, men det var mye hormoner og jeg tror ikke hun skjønte helt hva som skjedde. Da ble det mye slit både for hund og eiere. Løpetiden varte omtrent nøyaktig 3 uker, og nå er hun ferdig. Det positive er vel at det er et halvt år til neste gang! Vi har i tillegg gått på Grunnkurs i lydighet ved Monsens hundeskole de siste 6 ukene. Jeg er svært fornøyd med valg av hundeskole, og Ceres har en veldig fin utvikling. Særlig med båndtrening og sitt/bli har hun blitt veldig god. Samtidig er hun en ekstremt verbal hund, og når hun synes det går litt for tregt på kurset så piper hun og jamrer seg. Dette gjør hun forsåvidt stadig vekk hjemme også, og er vel kanskje det jeg synes er mest negativt med henne. Samtidig er det jo lett å forstå når det er noe som plager henne eller hun vil ut. Selv om hun har blitt tenåring, så har vi egentlig ikke merket noe til at hun blir mer rampete/ulydig og ikke følger kommando, som mange andre sier at de opplever. Men så er hun jo ennå ung, og dette kan vel gjerne komme litt senere i puberteten.

Gir det meste jeg har til overs, som ikke er farlig for dem. Den offentlige begrunnelsen er at de har godt av variasjon og at jeg misliker å kaste mat. men egentlig er jeg en blautfisk.

Alt går i grisen.

I dag er Ceres 6 måneder gammel og hun har blitt en stor jente. Omtrent 45 cm mankehøyde og 13,5 kg tung. Dermed har hun bare et halvt kilo å gå på i vekt for å være innenfor rasestandard. Vil dermed tro at hun blir litt større enn standarden. Men hun er nok utvokst i høyde nå. Ceres er fortsatt en veldig aktiv, morsom og sosial valp. Hun er riktignok litt mer skeptisk til ting så fort det blir mørkt ute. Nå har vi begynt på Grunnkurs i lydighet hos Monsens Hundeskole. Veldig fornøyd etter første teoriøkt, så det blir spennende å se hvordan Ceres utvikler seg på de neste sju tirsdagene.

Siden vi lever i den virkelige verden og ikke i en teoretisk virkelighet, hvor gjennomførbart tror du det er i praksis? Uten å gå på bekostning av at hunden ikke får tur eller noe annet enn passeringstrening på et jorde? Og nei, det er ikke urettferdig å utsette hunden for en dårlig passering i ny og ne, så lenge man ikke stiller krav i den settingen som hunden ikke evner å etterleve med evt oppfølgende konsekvenser/korrigering, frustrasjon og/eller dårlig humør/stemning. Da er det bare en dårlig passering og neppe noen skade skjedd eller noe stort tilbakesteg i treningen heller så lenge det ikke skjer hele tiden og så lenge vi bare er rolige og later som ingenting samt sørger for at hunden ikke får løsning på å faktisk løpe bort å hilse. Nå er det ikke nødvendigvis urettferdig å bare stille litt krav heller, sånn innenfor rimelighetens grenser og med et passende humør og håndtering selv. Selv om det ikke er 100% frivillig og tilbudt. Det er livet, det er læring, det trenger på ingen måte å skape hverken frustrasjon, usikkerhet eller negative/ubehagelige opplevelser selv om det ikke nødvendigvis er positivt for hunden å ikke få lov til det den vil(uten at det blir overskygget av en enda bedre ting for hunden som avledning) å måtte jobbe med seg selv og sin selvkontroll litt Min tilnærming om det er utfordrende. 1. sørg for at hunden ikke får løpt bort til andre. Langline, bånd osv for å sørge for 100% uten uhell en god periode eller bare slipp løs der der er oversiktlig langt avgårde og såpass store avstander at du vet du får kalt inn også om hun ser noe. Ikke bare får ikke hunden løsning på å løpe bort og booste den forventninga/minnesbildet(uavhengig av brutt lydighet eller slikt), men den får heller ikke noe løsning på å ikke høre etter. Om du roper og hunden ikke kommer så får du hanket henne inn og gjennomført det du begynte på og der har man dobbel effekt. 2. sikt på å begrens/unngå utagering i så stor grad som over hodet mulig og gjør minst mulig utav det om det skjer. Får du til å bryte henne etter hun har satt i gang så hadde jeg gjort det, viss ikke bare forhold deg rolig og bestemt og gå forbi. 3. oppsøk utfordrende miljøer og jobb med kontakt, lydighet, samarbeid, fokus, motivasjon, lek og forventning til deg. Og med utfordrende miljø mener jeg ikke bare ifht passeringer, men alt hvor hun faktisk får jobbe litt med seg selv og fokus, selvkontroll osv. Det inkl egentlig også trening/øvelser som jobber med hundens impulskontroll( også i miljøer uten forstyrrelser). Legg godbit foran hunden eller på et ben uten at hun får ta den før du sier versågod eller før hun gjør noe du ønsker, feks gir deg kontakt(som utløser at du gir belønningssignal), eller putt en godbit i hånda og om hun prøver å ta den uten lov, eller av type sitt/ligg og bli hvor du feks utfordrer henne med å kaste en ball eller noe hun liker uten at hun får løpe avgårde og bryte kommando på eget initiativ. I dette spesifikke tilfellet hadde jeg nok også jobbet mye med å være rundt folk og hunder uten å hilse. Selv om dette ikke nødvendigvis er noe hun er vanskelig på i kontrollerte former så ville jeg gjort det en del for desensivitering og bare virkelig drille henne på å ikke ha forventninger om å få hilse på folk eller hunder, for det gjør dere ikke. Vanlige passeringer, stopp å snakke med folk, ro og fokus i folkemengder, rundt barn, rundt hunder. eller litt utfordrende settinger. Og selv om dette evt er noe dere har trent på å hun kan i den forstand at hun oppfører seg så er det fortsatt mulig at det er ytterligere rom for desensitivisering og at det ikke er bortkastet å utsette henne for slike situasjoner oftere/mer, selv om hun er avslappet nok til å holde seg i skinnet allerede. 3. Gjør det som funker og belønn alt av ønsket adferd, hjelp/avled(om du får til det) der du ikke får til å passere mens hunden er bevist på hva som skjer. Det er bedre med ingen opplevelse/læring enn løsning på det man ikke ønsker.. Og ihvertfall langsiktig så er det også en viss læring i bare alene å få brutt (u)vaner. Har man ikke utagert på lenge, feks så er det etterhvert en viss sannsynlighet for at det ikke blir like instinktivt å gjøre det om man før eller siden står i en setting hvor hunden hadde utagert før. 4. Jobb med alt stort å smått som hunden ikke er perfekt på, selv om det ikke oppleves som problematisk i seg selv enten det er visse trekk i hunden eller situasjoner hvor hunden har noe å jobbe med, vet ikke helt om jeg får frem hva jeg mener her men rett og slett alle settinger hvor man har en mulighet til å jobbe med motivasjon, fokus, samarbeid, impulskontroll, lydighet osv hvor hunden blir utfordret litt(der hunden ikke gjør alt riktig, tilbyr selv, enser ikke forstyrrelser etc) og sånn sett i noen grad har rom for utvikling og læring . Alt dette tilsammen bruker å gi en relativt hurtig bedring fordi man liksom tar fatt i saken fra alle ender samtidig. Man fjerner evt stress(som gjør ting vanskelig for hunden) så den faktoren minskes/forsvinner, man jobber med lydighet for å skape større suksess på det punktet, man jobber med fokus så det kommer på rett plass, man jobber med forventninger(og følelser/naturlige reaksjoner utifra hundens mentale sammensetning), både ned de man ikke vil ha og opp de man vil ha som skaper en helt annen forutsetning og balanse i det hele. Man betinger adferd og skaper mer eller mindre instinktive reaksjoner som også vil komme til syne i vanskelige situasjoner. Man legger opp til mestring og man er tydelig og gir ikke hunden noe valg, så før eller siden vil den bli litt hjernevasket på at sånn er det og de andre alternativene blir ikke vurdert lengre. Og alt dette til sammen gir gode resultater, også før alle disse tingene er på plass og "ferdig jobbet". Og man kan jo selvsagt velge den tilnærmingen eller metoden(e) man vil. Det kan kanskje høres voldsomt ut, men det meste dekkes jo ila ens normale aktiviteter, man bare kanskje endrer litt på hvor man går, hva man gjør mens man går, hvilek belønninger man har med og hvordan man bruker dem eller bare åpner for ny tenking og flytter fokus litt. Og man må selvsagt ikke ta bokstavelig alt, men jo mer av alt dette man får jobbet med jo raskere og bedre vil resultatene melde seg. 5. Pass på at ikke du blir så opptatt av metode eller at alt skal være så riktig eller slikt at du i verste fall ender opp med å bli en opprettholdende/forsterkende/utfordrende faktor. Vår håndtering av situasjoner, utstråling, kroppsspråk, tydelig og selvsikker kontra nølende eller forvirra osv osv har mye og si. Det er viktigere at du fremstår som tydelig, rolig, selvsikker, at du har kontroll, er en autoritet osv enn at alt blir perfekt. Tenker ikke på noe dominasteori eller slikt nå altså, men om vi begynner å surre og blir utydelige eller stressa så blir ting vanskeligere samme om man snakker om glede, usikkerhet, stress, ulydighet eller hva det er.

Neste uke henter vi hjem en azawakh valp, gleder oss så mye!

Tida flyr og i dag er Ceres 5 måneder gammel. Vi har kommet oss godt inn i tilværelsen med hund/valp og alt går veldig fint. Hun er fremdeles rampete innimellom, men hun begynner å bli flinkere til å finne roen og er en mer harmonisk hund nå. Den siste måneden har hun riktignok vært litt plaget, både med tannfelling og ørebetennelse. Men ørebetennelsen er nå på bedringens veg, og tennene er hun ferdig med å miste. Nå mangler vi bare noen få som skal vokse ut igjen, så dette har gått veldig radig! Ellers har hjemme-alene-treningen gått veldig bra - heldigvis. Når vi drar på jobb er hun inne på badet med sengen sin, noen leker og vannskålen og hun legger seg rett ned og sover uten noen lyder i løpet av dagen. Hun er da hjemme mellom 6 og 7 timer hver dag. Etter høstferien skal vi også prøve å utvide til at hun en dag i uka må være hjemme 8 timer. Hun er nå blitt en relativt stor valp! Over 11 kg tung, og er da innenfor rasestandarden på hva en fullvoksen Lagotto skal veie. Legger med noen bilder av Ceres fra den siste tiden:

Kennelhosten har utviklet seg, og etter akutt pustevansker og feber i kveld ble hjertebarnet innlagt på dyresykehuset med mistanke om lungebetennelse.

Jeg har da, i dag, antakeligvis omplassert min første hund. Som noen sikkert har sett så har Lupin vært annonsert på finn.no årsaken er i hovesak samlivsbrudd, men også at han ikke fungerer så bra med den andre hanhunden. Det har vart så lenge så det skulle vi sikkert klart å leve med noen år til, men ikke i den situasjonen jeg er i nå med flytting til mindre plass, andre hanhunder på samme tun, hovedomsorgen for barn osv. Det er jo ikke komme bort i fra at grunnen til at det ble han som måtte flytte var den manglende flokkdynamikken. Med meg har han super kjemi og er vel den lydigste hunden jeg har hatt fra valpestadiet. Jeg måtte bare gå fra bilen til hun som tok han med seg fordi jeg begynte å gråte, det kjennes nesten ut som han er død, men bare nesten. For jeg vet at jeg får oppdateringer, og vet at dersom det ikke fungerer der så får jeg være med å finne noe som fungerer til han. Jeg får også komme på besøk for å hilse på han igjen, og har mulighet til å passe han i ferier Men blikket han sendte meg da bilen kjørte avgårde med han mens jeg stod igjen, glemmer jeg aldri... Dog, etter 7 år med konflikter mellom gutta i varierende grad, så ser jeg også det at kommer en hund til inn i flokken som passer like dårlig sammen med flokkens øvrige medlemmer, så kommer jeg ikke til å vente 7 år før en flytter. Det er helt sikkert. Jeg tok på meg to hanhunder nært i alder, vell vitende om at det kunne skjære seg, og jeg var forberedt til å stå i den kampen, og har gjort det, gjennom tykt og tynt, men så tar livet noen svinger som man ikke helt henger med og ja... Men jeg gjør det ikke om igjen.