Leaderboard

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt

4. Desember 2017 tok jeg avgjørelsen om at min gamle springer, Luna, måtte få slippe. Hun ble nesten 16 år. Jeg fant raskt ut at jeg ikke kunne ikke ha springer så tok jeg kontakt med oppdretter med forespørsel om tispe fra et kull som var ventet i slutten av januar. I utganspunktet fikk jeg ikke valp fra dette kullet da det kun ble født to tisper, og jeg satt meg dermed på liste på et kull som var planlagt til sommeren fra samme oppdretter. Men da valpene var fire uker skjedde det noe som gjorde at jeg fikk tilbudet om den ene tispa allikevel, noe jeg gladelg takket ja til. Sega er altså født 20. Januar 2018 etter Mi-Mio’s Devorah (Ayla) og Cloette Splendid Suprice (Otto). Sega er selv sort og hvit, men er bærer en tan. Rett før påske reiste jeg Drøbak-Steinkjer tur retur for å hente henne. Hun bor som regel hos moren min (som er en svært aktiv pensjonist) i ukedagene, men så er hun her hjemme i helgene eller vi skal på kurs osv. Hun har et herlig gemytt; miljøsterk og trygg, med en god av og på-knapp. Hun elsker å trene og er superlett å motivere med både godbit, lek, ros og kos. Hun er dessuten en hund som elsker vann. I skrivende stund er Sega fire måneder og vi har akkurat fullført valpekurs og begynt på videregående trening. Planen for høsten er å jobbe mot bronsemerket i lydighet samt gå en form for spor/søks kurs :). 9 uker: Tre måneder: 19 uker/ ca 4 måneder:

Andre valpeshow unda gjort ♡ Bir-Big 1 og Best In Show 5mnd gammel og en drømå føre. Ble veldig varmt på underlaget. Men lille diamanten slår til ♡ Begge dommene var super fornøyde ♡

Finsk lapphund? En veldig aktiv brukshund? Hvem i all verden beskriver den som det? Nå har ikke jeg finsk lapphund selv, men jeg ville ikke akkurat brukt den betegnelsen for å beskrive rasen. ?

Takk Fått et barn til og en hund til siden sist jeg var innom Drenten på Lofthus heter Leo og bor på Grefsen Ellers bor det en i Ski, en til her i Drøbak og et par stykker i Lier-området. Men nå har jeg altså landet på springer igjen Hun er veldig lovende på mange måter hun her, men ligger akkurat nå an til å få underbitt eller omvendt saksebitt, så vi får se om det kun blir lp/ag/bruks eller om det blir utstilling i tillegg. Legger ved et bilde av hele gjengen som er tatt i påsken.

Ikke stopp å hils på hunder, eller ihvertfall ikke tving hun til å stå i den situasjonen. Overse. La henne observere på avstand og pass på ikke press henne for mye. La henne få ta ting gradvis i sitt eget tempo. Det du egentlig gjør når du hilser på alle hunder for å vise henne at det går bra, er at du lager en greie utav det som mest sannsynlig for henne bare forsterker hennes ubehag i situasjonen og bekrefter hennes fordommer om at dette er noe å bry seg om. Er man usikker føler man seg som regel tryggest når man bare får slippe å forholde seg til ting, ikke noe fokus på det, ikke noe fokus på hunden. Evt tren deg igjennom. Masse godbiter med og tren kontakt i passeringer osv. Den dagen hun har erfart nok ganger at ingen kommer bort til henne selv om hun både ser, hører og paserer hunder ute, den dagen vil hun ikke være så redd lengre. Forventningene endres, man får oppleve at det går bra å oppleve andre hunder(på avstand) osv og da blir man tryggere. Men en sånn hund vil jo antagelig få seg en støkk, skulle man på nytt oppleve at hunder kommer veldig brått og direkte på. Og det får du antagelig ikke bort. Varslingen er sikkert helt også en del av hennes litt utrygge side. Det blir ekkelt/skummelt og enda verre om dere blir strenge. Gjør det enkelt, tren inn en kontaktlyd som hun får bra med forventning til og belønning for og bruk denne når hun varsler. Mest sannsynlig vil det kunne stoppe henne og videre belønning/avledning med godis vil holde henne rolig til lyden er borte og hun får endret tilbake sinnstemningen igjen. Da blir det ofte ikke mye bjeffing, det er ingen konflikt mellom dere, og det blir ingen konflikt i situasjonen, så det vil jo gi hunden en mye bedre muligjet til å bli trygg på lyden og i settingen Det er ikke så lett på lyd som er så uforutsigbart, men det får jo an å betinge lyder/situasjoner

Ja, da er det vell på høy tid at Bølla får sin egen tråd også. Tiden har liksom ikke vært prioritert til veldig mye sonenbruk det siste drøye året. ? Bølla, eller Havrevingens Optima som hun heter på stamtavla, født 07.02.17, altså rundet året nettopp. Litt type kresj og litt andre utfordringer, så har ikke vært utelukkende imponert så langt, men ting kommer seg og hun vokser på meg. Og bedre blir det nok ? ikle gjort så mye enda, puslet mest hjemme da livet alene med en liten tofoting har satt sine begrensninger, men vi holder formen på tur og pusler litt med trening og momenter på hjemmebane når muligheten byr seg. Håper å få gjort unna deby i vår/sommer med ferdselsprøve og bronsemerket i første omgang. Antagelig til sommeren, vi trenger nok å finpusse litt på trening med andre hunder osv først. Bølla er en selvstendig, selvsikker, intens og (over)sosial liten dame med masse pågangsmot. Det gjør henne ikke akkurat til verdens enkleste, men jeg fikk iallefall en sosial hund denne gangen ?? vi har en god del å jobbe med, men hun er veldig fin på hjemmebane med meg og sønnen iallefall. Alle andre derimot er en annen sak, men det blir vell bedre med alder og trening? Hun er først og fremst familiehund/turhund, men jeg ønsker jo å drive med hundesport så det blir jo trening ved behov og når muligheten byr seg. Vi sikter på ipo/rik programmet først og fremst, kommer sikkert til å stille litt i lp og driver med trekk for gøy(håper å kjøre litt løp etterhvert, men innser mine egne tidsbegresninger så vi får se på det). Nå venter vi spent på mh (i april), både bølla sin og skal bli gøy å treffe resten av kullet og se alle i løypa og røntgen skal gjøres i nær fremtid.

To hjørnetenner mistet på en dag og den tredje som var igjen henger og dingler. Her går det unna! Bare et par jeksler igjen nede, så er alle tenner felt i en alder av 4,5 måneder. Synes hun har vært litt urolig og masete idag, men det gir jo mening. Et bilde fra idag. Skikkelig badeløve hun her

Her syns jeg du forklarer godt noe jeg ikke har greid å sette ord på selv. Eurasieren her er totalt uinteressert i lek og 90% av alle godbiter han har fått tilbud om, men det betyr ikke at han bare vil ligge på sofaen. Det kan være ganske frustrerende når han ikke vil ha pølse eller leke men maser om at det skal skje noe likevel! Da må jeg være kreativ, så han får mentalstimuli likevel. Med tolleren kan jeg bare hive godbiter utover plenen, så har han noe å gjøre, men eurasieren kan finne på å si "meh... Ikke lyst på tørre godbiter. Kan vi gjøre noe annet?" ? I tillegg er det ikke til å komme fra at det er mye rart med mentaliteten til eurasieren. Vi har vært heldige og fått en relativt stødig hund, men han er likevel lydberørt, miljøberørt og sliter med bevegelige underlag... likevel mener jeg han er blant de mer stødige. Jeg syns det er vondt å se hvor mye redsler eurasieren som rase sliter med, så jeg skal aldri ha eurasier igjen.

Jeg synes det fungerer veldig bra. Jeg har blitt engasjert i og lært å bli svært glad i min "nye" rase. Samtidig så tenker jeg hele tiden på at jeg vil tilbake til hjerterasen og det stikker litt hver gang jeg møter på individer av den.

Nei folkens ! Nå tar jeg ett lite grep her! Jeg savner hundesonen snapper! Så meld dere på, nye som gamle! 11/6- 12/6- 13/6- 14/6- 15/6- 16/6- 17/6-

Hunder, altså Men berner og rottis er ganske like og finsk lapphund er en veldig aktiv brukshund?? Jeg lurer veldig på hvor du finner raseinformasjonen din, jeg Anbefaler at du søker opp rasene her på forumet i stedet Og hvorfor ikke langhåret collie, som flere har foreslått? Den virker jo ganske perfekt i forhold til kriteriene. Stor hund (i hvert fall når du skal ha hannhund), godt med pels, middels aktivitetsbehov og lett å aktivisere med lek og trening i hagen de dagene du ikke kan gå så langt. Finsk lapphund kan også passe, men jeg har inntrykk at du ikke akkurat er garantert en hund som er interessert i lek og trening, så der kan du kanskje bli mer avhengig av å gå tur for å aktivisere den. (Men jeg kjenner ikke rasen godt, altså, det er bare det inntrykket jeg har basert på noen få individer.)

Kjempesøt

De er vel som andre raser at individer kan vel være mindre krevende enn andre. rottweileren jeg hadde var jo avlet for bruks. Er en oppdretter av hovawart 20 minutt unna meg, det hadde vært int å hilse på og se. (Det er jo alltid kos å besøke hundefolk uansett?) Jeg har ikke lagt meg så i selen at jeg er i noen lapphund grupper på face. For i utgangspunktet hater jeg hundegrupper på face, og er bare medlem av «min egen» rase og da tiltenkt eurasier. Men eurasier avlen er virkelig noe for seg selv har jeg funnet ut, og jeg skal IKKE ha katta i sekken. Mine dårlige perioder er ikke nødvendigvis hver dag i flere uker, men jeg har perioder hvor jeg generelt er i dårligere form. Januar var jeg dårlig kanskje 7 dager til sammen, typ ute av funksjon. Mens nå i mai har jeg vært lettere dårlig i magen 24/7, og da har jeg passa på å gått tur på morran før jeg spiser, men siden jeg ikke får spist blir det ikkeno mil på morran men han som er her, han klager i hvertfall ikke. Han har plaska i bassenget sitt mens jeg løper inn og ut på do ? noen ganger blir jeg dårlig på tur også, da merker Meeko det før meg så da nekter han å gjøre noe annet enn å snu.. han har alltid rett Finner jo selvfølgelig ikke igjen siden. Men det stod det, også har den jo gjeteregenskaper. Jeg vet ikke hvor mye det påvirker dagens hund da, men kunne trengt en hund som kunne gjete inn igjen kattene til kvelds kanskje ?

Jeg har bare god erfaring fra hovawart og skulle egentlig ha det selv da mistet forrige hunden min i fjor. Men,ikke så lett få i rasen sto på,valpeliste men,gordon setter frøkena jeg har nå kom i mellomtiden❤️Jeg har passet en tidligere nabo sine hovawart. Tispa hun hadde før passet jeg fryktelig mye en herlig hund. Fantastiskt gemytt veldig omjengelig,lydig,lite vokt. Krevde ikke noe mye men,det var nok pga hun ikke var vant til så mye fra eieren så jeg tok hun ofte med meg. Passet litt hannen hun skaffet seg etter tispa døde før de flyttet også like herlig han også bare endel mere vokt og motor ja.En herlig rase som jeg nok tror jeg skaffer meg en dag. Lykke til i valget❤️

Takk for info Det er jo sånn ish det samme vi gjør, men vi bruker target da Blir spennende å se hvordan det blir!

Min eldste er fryktaggressiv ovenfor andre hunder, avskyr valper og har et meget sterkt ressursforsvar ovenfor både leker og mat. Jeg tok hjem valp i fjor sommer, og tok forhåndsregler ved å skille av inne, ha på munnkurv ute, fysisk skille ved fóring, nøye overvåkning og masse skjerming av den eldste hunden. Tok 8 dager før jeg følte meg trygg på å ta av munnkurven ute, og noen dager til før de fikk være sammen inne. Rundt 2 uker før han begynte å bli skikkelig trygg på henne. Etter det løsnet resten gradvis, og de kunne etterhvert dele de samme lekene (valpen kan til og med stjele de ut av munnen hans), og de kan spise av samme skål. Jeg har ingen betenkeligheter med å la de være alene sammen, ikke engang under fóring eller hvis de har fått hvert sitt griseøre. Det var ganske utenkelig at noen gang kom til å skje, før valpen kom i hus. De er perlevenner og er fullstendig trygge på hverandre. Ingen kan vite hvordan din hund vil reagere, siden hunder er forskjellige og har meget forskjellig baggasje, men det er ikke nødvendigvis noen umulig tanke at det kan gå helt fint etter en overgangsperiode. Det kommer helt an på hva som ligger i bunnen bak atferden og hvor dypt det ligger. For min hund handler det først og fremst om trygghet både rundt andre hunder (at han forstår at de ikke er farlige) og hans egne ressurser (at han også får mat og leker selv om det er andre hunder der).

Min yngste har ressursforsvar av meg mot den eldste, og det er mildt sagt slitsomt. Her funker det kun fordi eldste er utrolig grei og tålmodig, og fordi den yngste fullstendig mangler tyngde bak utfallene sine. Tross mye trening og tilrettelegging i nå 3,5 år er det fortsatt en utfordring (selv om det har blitt mye bedre), og det tar mye av gleden med hundeholdet. Her blir det ikke ny hund i hus så lenge yngste lever, for denne adferden synes jeg ikke det er rett å utsette en valp for.

Du kan sitere flere om gangen ved å trykke på plusstegnet i innlegget. Hva med en omplasseringshund? Da vet du litt mer om hva du får?

Nå er det jo egentlig knekkende likegyldig hva slags 'baktanke' Norwegian hadde med forbudet. Okke som så ville det gjordt det vanskeligere for oppdrettere av grovt misdannede hunder å bedrive geskjeften. Meget beklagelig at de bakket ut.

Jeg tenker at hvis man frivillig avliver en hund som har tatt sau, så undres jeg virkelig på hvor mye man bryr seg om hunden.. At hunder i bunn og grunn er rovdyr, bør ikke overraske noen, like lite som at katter er det. Ville man avlivet en hund som tok et rådyr f.eks, eller en hare? For hunden er det nok lite forskjell på rådyr og sau f.eks, begge er byttedyr. At saueeieren bør få erstatning, er en helt annen sak.

Tida går fort altså. Hilste på disse på lørdag, drøyt 4 uker gamle. Tre uker igjen! Jeg holder en knapp på den til venstre, men tror begge blir innmari bra

Får oppdatere litt her igjen da ? Vennligst be en liten bønn for at disse potetene holder seg søte og rosa ? Utenfor Anicura der Pølsa har gått på cellegift. Mango har vært med som moralsk støtte/sosialisering på mange av behandlingene ? Denne rare lille bolla her er altså gone, kaput, goodbye... Fordi hun nå er høyere enn Pølsa og passer fint i trekksela hennes ? Gammel og vis ordfører Pølsa og ubrukelig assistent Mango ? Hun fikk siste dose med cellegift i sept/okt en gang tror jeg, og har vært til jevnlig sjekk siden og det er forløpig ingen tegn på tilbakefall. Hun har hatt noen veldig ukarakteristiske runder med magesjau, så ille at vi har tenkt at nå stryker ho med, men det har gått over av seg selv og skulle iflg vet ikke ha noe med cellegiften/kreften å gjøre. Derfor har hun fått seg munnkurv fra biltema for å ikke spise og drikke så mye rart hun finner på bakken i skogen ? Ellers er hun helt normal, verdens beste så klart ?

Det er jo det som er HELE poenget. Om jeg går tur med hunden min og han får et "tulltak" og løper et par runder rundt meg selv i bånd før jeg får samlet han, så ser han jo passe vill og gærn ut. Om noen står ti meter bortenfor og opplever dette som skremmende fordi de er redde for store hunder, skal de da bare kunne komme å kreve hunden min avlivet?

Den var ny..

Da er verdens beste Pølsa død ? 27. februar var hun til rutine lymfesjekk hos veterinær og lymfekjertlene var igjen svulmet opp til ca. pingpongballer (da hun startet cellegift var de tennisballer), og da det ikke er noen garanti for at hun reagerer like bra på cellegift begynte hun på en stor dose prednisolon i stedet. Hun fikk 4 måneder til å kose seg med tur og mat, hennes to favoritting (minus løping som hun ikke gadd da alle musklene forsvant med kortisonen), og rakk å fylle 6 år i april. Så ble hun akutt dårlig natt til 29. mai, mistet gradvis kontroll over bein og blære, og måtte avlives samme morgen. Mango satt egentlig bare i bakgrunnen og ventet fram til Pølsa tok siste åndedraget, da reiste hun seg og luktet henne fra hale til hode og liksom konstaterte at ok, hun er død. Og når vi kom hjem gikk hun konsekvent og la seg på Pølsas faste plasser som hun ellers aldri har ligget på ? Jeg menneskeliggjør nok fryktelig men det virker liksom som om hun har overtatt stafettpinnen etter Pølsa, hun er liksom med en gang blitt ekstra veloppdragen og kosete.