Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon/yorkshire terrier/schipperke


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi er en familie med 2 barn (6+3 år) som har lyst på ny hund. Vi har hatt belgisk fårehund før, så vi er hundevante.
Kriteriene denne gangen er

- (Helst) Liten nok til å bli med inn i flycabinen (dvs. max 6-7 kg/20-25 cm) (Har familie som bor langt unna, og vil ikke sende hund i lasterommet + barna kan gå tur uten å bli slept avgårde) 

- Livlig og glad, må «tåle» å være med rundt/treffe folk. (Barn på besøk osv)

- Lett å trene! Jeg vil gjerne drive litt med hundesport (triks/Lydighet/agility/spor etc). Utstilling er også aktuelt. 

- Klare å henge med på lengre turer. (Dagsturer/fjell) 
 

Far i huset ønsker seg yorkien, røytefri osv. Men jeg som gjerne vil trene hunden tror kanskje en av de andre alternativene er bedre egnet til hundesport? 
Normalt ville vi tatt en tur på utstilling, kikket og hilst litt, men det er jo vanskelig nå. ?

Hvem av rasene nevnt i tittelen tror dere passer best til oss? 
Det jeg frykter med Yorkien er pelsstellet hvis den skal stilles ut. Redd det blir for mye styr?
Hvordan er det med Papillon og røyting? 
Schipperken blir kanskje for stor ift. flykravet? Og så står det at de er skeptiske til fremmede/varsler mye, og da vet jeg ikke om de passer her med barn og besøk? (etter corona..)

Skrevet

Alle de tre alternativene er varslere, som vil lage lyd når det kommer folk. Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene, og at dere har tenkt over dette med små barn og hund. En større hund vil nok ha mye lettere for å forhånde seg til barna og tåle mer fysisk, mens små hunder lettere blir tråkket på og herjet med.

Ingen raser skal være skeptiske til fremmede. Noen raser kan være reserverte, som betyr noe helt annet. Hvis du opplever at en oppdretter omtaler skeptisk til fremmede som en normal egenskap så ville jeg vært forsiktig med å kjøpe derfra. Forskjellen ligger i at skepsis er en usikkerhet hos hunden, mens reservasjon er bare at de ikke er supersosiale og opptatt av fremmede.

Du har nok rett i at yorkien er den som kan være mest krevende å trene i hundesport. Har dere vurdert dvergpuddel, eller bichon-rasene?

Personlig har jeg veldig sans for papillon, de er sosiale og trenbare, men de røyter jo. Schipperken er også supre til agility og hundesport generelt, men MYE lyd og pels.

Skrevet (endret)

Takk for svar ? Har sett på puddel, og det  er absolutt et alternativ. 
Varsling når noen kommer er ok, og hører vel med. Og den må ikke eeeelske alle fremmede, men være vennlig. Belgeren vi hadde var i overkant reservert, og det ønsker jeg meg ikke en gang til ? Hun var litt enmannshund. Så vi er godt vant med å ivareta barnas vs. hundens behov for å si det sånn. Nå vil vi ha en hund som er hele familien sin, som alle kan ha glede av. 

Endret av Anko
Rar font
Skrevet (endret)
3 timer siden, simira skrev:

 Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene,

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Endret av Grønn
Skrevet
Akkurat nå, Grønn skrev:

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Ja, ikke for å kuppe tråden, men hvor står det at barn under 16 år kan ikke kan gå tur med hunden alene? Kan neppe tenke meg at dette er lovpålagt...

Og til selve TS; jeg syns du har flere gode forslag til raser. Men det er jo også store forskjeller på individer innen samme rase. Du har ikke mulighet til å treffe noen? Alltid hyggelig å treffe hunder av rasen du vurderer.

Jeg ser på papillon som den mest «brukshund» av disse rasene du nevner. Har møtt flere i agility-miljøet, og på rally-stevner. Naboen har en som de klipper ned, Den er så søt ?? (nesten så jeg vurderer en selv)

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tenker på Dyrevelferdsloven §6 om at barn under 16 ikke skal ha eneansvar for dyr. Det er ikke mange år sidene en liten hund ble drept av en annen i nabolaget her da husets tiåring gikk tur med den. Det for barnet å ha ansvar for hunden i dette tilfellet, uansett om det var den angripende eller drepte hunden, må ha vært en utrolig tung opplevelse.

Det er selvfølgelig ikke slik at man skal forvente at en hund kan bli drept eller angripe og drepe en annen hund på tur, men det illustrerer at barn skal slippe å vurdere og forholde seg til ulike situasjoner som kan oppstå med ansvaret for et levende dyr. Det er selvfølgelig forskjell på en 8-åring og en moden 14-åring også, men dette er ihvertfall i følge loven.

De kan selvfølgelig holde båndet og gå tur med hunden sammen med voksne.

 

  • Like 2
Skrevet

Har også blitt kjent med noen agilitypapilloner som er såpass kule at jeg nesten vurderer rasen selv ?De få individene jeg har vært borti av rasen er supre hunder, men utover det kan jeg ikke si noe mer om rasen. 

Yorkier har jeg bare møtt i Slovakia, de er stort sett fryktelig uoppdragne, men det er vel eierne sin feil. Virker som de fleste tenker at de er så små, så de trenger ikke oppdras.. ?

Skrevet

Ja er noe med at de små kanskje slipper litt billigere unna mtp. oppdragelse ? Mannen min kjenner til en yorkie som er veldig trivelig og grei, så de kommer vel i alle varianter de også. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Ganske sikker på at «ansvaret for alene» innebærer til en hver tid, altså skal heller ikke barn egentlig gå turer alene med hunder som er under 16 år. Dette er hvertfall noe vi har fått beskjed om av ledelse også innenfor jobb med hund (under 16 er ikke tillatt å være alene med hund, gå tur etc). 

Endret av Stjerneskinn
  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...