Gå til innhold
Hundesonen.no

Beagle


jma
 Share

Recommended Posts

Har noen venner som har lyst på hund. De har ikke hatt hund før, bor i leilighet, og ønsker en liten/medium stor hund som er korthåret, passer som turkamerat og som kan være med på joggeturer, men ellers ikke krever sånn veldig mye. De har kommer frem til at beagle kan være aktuelt, så jeg tenkte å høre her om noen har erfaring med de? Jeg har inntrykk av at de er ukompliserte hunder som kan passe inn hos dem så lenge dem får nok mosjon? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få beaglene jeg har kjent til har stort sett vært matvrak som har stukket av så fort de har sett snurten av en mulighet. Det er ikke en hund jeg vil anbefale hvis man ikke skal jakte sånn i utgangspunktet, selv om det sikkert er mange som ikke brukes til det. De kan faktisk bjeffe en del også, ikke vokting, men type jaging/los.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Beagle i 10år, det er noen av de deiligste hundene jeg vet om. Snille som fy og generelt uproblematiske så lenge de får nok mosjon. Men... og det er et stort MEN. De er kreative, stae jævler som må få utløp. Jeg hadde aldri god innkalling på min og han levde i bånd eller med langline på. (hjernevasket på at det ikke gikk å stikke med den på)
Som et absolutt minimum så ville jeg gått en god del spor med en beagle. Det er det eneste som virkelig fikk min sliten. 
Matvrak uten like er de også, og de kan finne på mye for å få tak i mat. Rocky lærte seg å åpne søppelskapet ved å dra i kjøkkenhåndkleet som hang på døra f.eks, det fant han på helt selv. Vi måtte etter det ha barnelås på det meste. Mat på bord etc får ikke stå i fred, med mindre det er noe de ikke liker, og selv da er det sjeldent. (Det florerer av virale videoer av beagler som kommer seg opp på kjøkkenbenker/bord etc for å få tak i mat, for så matdrevne er de) På tur sluker de ting de finner raskere enn du tror er mulig. Jeg hadde en rimelig god "få se" kommando, som jeg trente inn med bytting bl.a iom han viste ressursforsvar som liten. Men selv med den var det ikke alt jeg fikk se først, om det var av "high value" ute. 
Viktig å huske på at det er hunder som er laget for å ikke jobbe tett på fører, de er dermed VELDIG selvstendige, hvem som holder i båndet på tur er liksom ikke så viktig. Og jaktinnstinktet er så absolutt på plass. De går med nesa i bakken, så og si alltid. 
Som mange andre hunder kan de være fullstendig jævlige i puberteten. Er sikker på jeg fikk x antall grå hår av Rockulfen. :Laugh:

Det kan også være utfordrende å finne valp fra en reputabel oppdretter om du ikke skal jakte, så vær obs på det. Det finnes noen grupper på facebook de kan melde seg inn i for mer info fra andre eiere. Beagle Norge f.eks. Der finnes det både jegere, men også folk som kun har beagle som aktiv familiehund. 

Jeg anbefaler helt ærlig ikke beagle til folk som ikke skal drive aktivt med jakt/spor, da jeg synes bikkjene fortjener å gjøre det de er laget for. Selv så snille og gode de er mot folk og andre dyr, og fantastiske familiemedlemmer de er. Jeg kommer ikke til å skaffe meg beaglevalp igjen uten å ha et klart mål ifht jakt/spor. (Unntaket må være hund som er reddet fra dyreforsøk isåfall). 

Bare å spørre om det er noe de lurer på. Jeg er ikke kjempe inne i miljøet akkurat nå, men kan jo peke i noen retninger i det minste. 

Røytingen er også et kapittel for seg selv. Jeg børstet ca månedtlig med furminator. 
IMG_0422.thumb.JPG.1ad54a1d2ebe07e0692e09b7a6c9e31d.JPG

IMG_0765.JPG.e7cdb5fac14aea21a07111fad9d4874c.JPG

IMG_1283.thumb.JPG.f7d3ba63218adebb6aa21143b74353b9.JPG


EDIT: Jeg hadde forøvrig alltid halsbånd med navnetag på, for ved enhver mulighet til å stikke så gjorde han nettopp det. 
EDIT 2: Det var som 10 år med å bo med et lite barn. Hver gang det ble stille så lurte du på hva slags faenskap han hadde funnet på denne gang. :Laugh:

Endret av Rocket
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jaktegenskapene man får i en beagle kommer til å bli plagsomt for dem. Det er en type hund som går med nesa limt til bakken og har ekstremt lav interesse for hva eier driver med bak dem. Dette gjør at de kan være vanskelig å trene med og dressere utendørs. Det er også hunder som aldri kan gå løse fordi de stikker ved første mulighet, og man må forvente at de stikker langt og blir borte lenge. Er de understimulerte (og man skal være veldig aktiv for å slite ut en beagle ved båndturer) er de gjerne ikke interessert i å komme hjem igjen heller på en stund, selv om man finner dem hender det at man må fysisk fange dem for å få dem med seg hjem.

De jeg kjenner til er ikke lydløse, uten at det har noe med jaktinstinkt å gjøre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar ? 

Haha, kanskje de burde se etter en lignende rase med litt mindre jakt og fantestreker da. ? 
 

Noen forslag til hva det kunne vært da? ? 

Jeg tror dem hadde lyst til å prøve seg på spor og, men vet jo ikke om det er noe dem kommer til å drive med fast. 

 

Endret av jma
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten/mellom, korthåret, enkel hund?

Tja. Whippet eller dsg, så lenge det ikke er viktig at den kan gå løs? (særlig whipsen)

Evt. oppgradere til en liten labrador?

Kommer litt an på hva de legger i å ikke kreve så mye. Basenji og shiba er jo enkle hunder, men ikke så lette å trene som sådan. Er korthåret kun glatthåret?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, jma said:

Tusen takk for svar ? 

Haha, kanskje de burde se etter en lignende rase med litt mindre jakt og fantestreker da. ? 
 

Noen forslag til hva det kunne vært da? ? 

Jeg tror dem hadde lyst til å prøve seg på spor og, men vet jo ikke om det er noe dem kommer til å drive med fast. 

 

Da ville jeg nok sett etter noe annet ja! 
Kan generelt si meg enig med Tyttebæra, unntaket er at min var stille. Men vi trente ganske mye på det når han var liten. Fikk ikke stå ute og bjeffe etc. Dog får de los er det jo rene sirenen. :Laugh:


Vi sto mellom JRT, DSG og Beagle back in the day, og hadde jeg vist det jeg vet i dag så hadde jeg nok geleidet mamma over på Dansk Svensk Gårdshund. Selvom det var litt lyd i nabobikkja, så tror jeg det hadde vært en generelt enklere hund på mange områder ifht beaglen, men de har såklart sine egne ting. Deriblant varsling er mitt inntrykk. JRT blir litt for ADHD for min smak. :Laugh:



Whippet kan jeg også skrive under på og da spesielt fra Acasel. (Tidligere medinnhaver av Kathstone) Hun har stort fokus på mentalitet. Skal vel ha kull på Emily til våren/sommer/høst tror jeg. (Mammaen til min venninnes hund) Kjempegrei hund, men såklart unghund fakter kan være utfordrende uansett rase. :banana-santa:Generelt er de rolige inne og aktive ute, så lenge man setter den grensen, og generelt når de bare er blitt voksne. Klarer seg med mindre mosjon så lenge de får sprunget løst innimellom. Og takker ikke nei til litt hjernetrim innimellom. Milo er en racer på "puslespill" leker til hund. 

Endret av Rocket
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, jma said:

Har noen venner som har lyst på hund. De har ikke hatt hund før, bor i leilighet, og ønsker en liten/medium stor hund som er korthåret, passer som turkamerat og som kan være med på joggeturer, men ellers ikke krever sånn veldig mye. De har kommer frem til at beagle kan være aktuelt, så jeg tenkte å høre her om noen har erfaring med de? Jeg har inntrykk av at de er ukompliserte hunder som kan passe inn hos dem så lenge dem får nok mosjon? 

Med de kriteriene der hadde ikje jeg anbefalt  eller kjøpt Beagle. De er svært aktive hunder, med mye jaktinnstinkt (vanskelig å ha den løs på tur) og konstant sulten ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...