Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger innspill fra erfarne hundeeiere


Vessla
 Share

Recommended Posts

Vi tok nylig over en fransk bulldog (6 år) som ble gitt bort av forrige eier da de ikke hadde nok tid til ham. 

Han har i følge eier alltid vært verdens snilleste hund, og rasen i seg selv er jo kjent for sitt gode lynne. Nå har vi hatt han i 3 mnd, og han har bare vært snill og god.

I dag kom han seg derimot ut av huset uten bånd, for sønnen min hadde satt døren åpen uten at jeg så det (skjedde på under 1 min), og plutselig hadde hunden sprunget ut. Jeg gikk ut med én gang for å ta ham inn igjen, men det kom akkurat da en annen hund forbi, og hunden vår sprang rett mot den og gikk til angrep. 

Hunden vår er stor for rasen (16 kilo), og veldig sterk, så det tok litt tid før jeg greide å rive ham bort fra hunden den angrep. 

Heldigvis ble ikke den andre hunden skadet (samojed med svært tykk pels), men dette satt en så grusom støkk i meg, at nå vet jeg ikke om jeg tør å la hunden vår være alene med ungene en gang (7, 11 og 16 år). 

Mulig jeg overreagerer, men jeg ble så sjokkert når jeg så hvor aggressiv han plutselig ble, og med tanke på styrken hans, så er jeg som sagt veldig usikker på om jeg skal beholde ham... hva om han plutselig angriper et barn...?? 

Han har i følge forrige eier aldri vært aggressiv mot mennesker, og de har ei lita jente på 3 år. Følte også selv at dette var en snill og trygg hund, men nå er jeg fryktelig usikker...

Kan en hund som plutselig angriper en annen hund, etter så mange år uten aggressive tendenser, også plutselig gå til angrep på et barn...? 

Han er utrolig glad i kos, og bjeffer ikke en gang når det ringer på, og kommer bare bort til alle som kommer innom for å vise de leken sin, og logrer med halen og vil ha oppmerksomhet. 

Burde jeg vurdere å gi ham fra oss til noen uten barn, eller overreagerer jeg...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresjon mot andre hunder er normalt sett noe helt annet enn aggresjon mot mennesker, så den biten ville jeg tatt helt med ro i utgangspunktet. Men med en hund som viser aggresjon mot andre hunder, så setter det jo noen føringer for hva, hvor og hvordan barna kan håndtere hunden alene med tanke på møte med andre hunder. Både for å unngå slike angrep igjen og grunnet faren for å bli skadet i tumultene som oppstår når hundene ser rødt og ikke helt vet forskjell på en hånd og hundepels. Det setter jo selvsagt føringer for dere voksne også. Om dere vet at hunden angriper andre hunder, så har dere et stort ansvar. Det er ekstremt lite hyggelig, for å si det mildt, å være eieren i andre enden av et slikt angrep - det har jeg fått kjenne på kroppen flere ganger.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Aggresjon mot andre hunder er normalt sett noe helt annet enn aggresjon mot mennesker, så den biten ville jeg tatt helt med ro i utgangspunktet. Men med en hund som viser aggresjon mot andre hunder, så setter det jo noen føringer for hva, hvor og hvordan barna kan håndtere hunden alene med tanke på møte med andre hunder. Både for å unngå slike angrep igjen og grunnet faren for å bli skadet i tumultene som oppstår når hundene ser rødt og ikke helt vet forskjell på en hånd og hundepels. Det setter jo selvsagt føringer for dere voksne også. Om dere vet at hunden angriper andre hunder, så har dere et stort ansvar. Det er ekstremt lite hyggelig, for å si det mildt, å være eieren i andre enden av et slikt angrep - det har jeg fått kjenne på kroppen flere ganger.

Takk for svar! Ja dette med ansvar er jeg veldig klar over; har ikke engang latt ham hilse noe særlig på andre hunder enda, når vi går tur, for jeg har tenkt at vi må bli bedre kjent med ham. Dette var et veldig tilfeldig uhell, og skjedde så fort. Jeg pleier aldri å åpne døren engang uten at jeg vet hunden er sikret eller ikke i nærheten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder som har vært aggressive mot andre hunder. Verdens snilleste hunder, ikke noe problem rundt barn. 

Men slitsomt er det. Hvis dere ønsker å beholde hunden så må dere få en hundetrener hjem for å vurdere situasjonen, bli med dere på tur eller noe. Å gå kurs holder ikke alltid, der kan problemene forsvinne der og da og så dukke opp på tur en dag :)

Ingen på nettet kan veilede dere uten å se hunden i "action" og se hva det er som triggerer hunden.

 

Lykke til.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samkjønnaggressjon er rimelig vanlig, spesielt blant en del raser og det i seg selv har ingen sammenheng med at hunden skal vise aggressjon mot barn. Men når man har en hund som er dette uprovosert så har man jo et ekstra stort ansvar og må alltid passe godt på.

Det sagt er det jo noen ganger skikkelig krasj mellom to hunder uten at hunden nødvendigvis oppfører seg slik med flesteparten han møter på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at det smalt her behøver ikke å bety at han er aggressiv mot andre hunder generelt. Det var rett utenfor huset han "eier", og kom sannsynligvis brått på.

Jeg ville prøvd å finne noen med trygge, voksne hunder som dere kan møtes med å gå tur sammen, uten å hilse, og se hvordan det går. Han høres jo ellers ut som en snill og grei hund, og selv om du ikke har latt han hilse på andre (fornuftig!) så ville du vel ha merket om han hadde aggressive tendenser i møte/passering av andre.

At han skal være aggressiv mot folk eller ungene ville jeg overhodet ikke vært bekymret for, men vær klar over at de under 16 ikke skal ha eneansvar for hunden (f.eks. på tur).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, simira skrev:

Det at det smalt her behøver ikke å bety at han er aggressiv mot andre hunder generelt. Det var rett utenfor huset han "eier", og kom sannsynligvis brått på.

Jeg ville prøvd å finne noen med trygge, voksne hunder som dere kan møtes med å gå tur sammen, uten å hilse, og se hvordan det går. Han høres jo ellers ut som en snill og grei hund, og selv om du ikke har latt han hilse på andre (fornuftig!) så ville du vel ha merket om han hadde aggressive tendenser i møte/passering av andre.

At han skal være aggressiv mot folk eller ungene ville jeg overhodet ikke vært bekymret for, men vær klar over at de under 16 ikke skal ha eneansvar for hunden (f.eks. på tur).

Jeg er enig med deg, og eier kom også løpende bak så det kan også ha noe med utfallet. Vi tar den sammen liksom. Jeg passerer til stadighet en elghund som kun stormer bort til oss når eier tror den skal klare å kalle inn hunden eller hente den før den kommer bort. Uten eier bak seg står den gjerne bare å bjeffer i mot oss på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeaggresjon er ganske vanlig, og kommer i mange varianter. Fra "selektiv" hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon til "alle hunder i verden - aggresjon". 
Det har ingenting med hundens forhold til mennesker å gjøre, så her er det viktig å skille. HUnden kan være verdens søteste og mest sosiale mot alt av mennesker. 
1. La adri barn gå tur med hunden. 

2. Lær hunden alternativ adferd når man skal passere andre hunder på tur. Feks SITT. Da ber man hunden sitte og korrigerer den KUN fhvis den bryter sitten. Drit i om den bjeffer og knurrer osv. Belønn at den forblir sittende, med noe den virkelig liker. (leverpostei??) 
3. Ikke utsett hunden for fremmede hunder. Den liker ikke fremmede hunder. Ferdig snakka. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...